2 Samuelsbok 23:17
Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
Han sa: «Far være det fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av dem som har gått med fare for livet?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
Han sa: Det være langt fra meg, HERRE, at jeg skulle gjøre dette! Er ikke dette mennenes blod – de som satte livet sitt på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde disse tre mektige mennene.
Han sa: Langt fra meg, Herre, å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som gikk med sine liv som innsats? Han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre heltene.
og sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet til mennene som gikk dit med livet som innsats? Han ville ikke drikke det. Slik gjorde de tre heltene.
Han sa: 'Herren fri meg fra å gjøre dette! Skal jeg drikke blodet fra mennene som risikerte livene sine?' Og han ville ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige krigere.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet av de menn som gikk med fare for sitt liv? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Og han sa, Det ville være en skam for meg, Herre, å gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte livet på spill? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette. Skal jeg drikke blodet til disse mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Slik gjorde de tre mektige mennene.
Han sa: «Det er utenkelig for meg, Herre, å gjøre dette. Skulle jeg drikke blodet av de menn som satte sine liv i fare?» Derfor ville han ikke drikke av det. Dette var det de tre heltene gjorde.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
He said, 'Far be it from me, LORD, to do this! Is this not the blood of the men who risked their lives?' So he refused to drink it. These were the exploits of the three mighty warriors.
Han sa: «Herren fri meg fra å gjøre dette! Skulle jeg drikke blodet av mennene som dro dit på livsfare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre modige menn.
Og han sagde: Det være langt fra mig, o Herre! at jeg skulde dette gjøre; mon (jeg skulde drikke) de Mænds Blod, som gik (derhen), med deres Livs (Fare)? og han vilde ikke drikke det; dette gjorde de tre Vældige.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: is not this the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
Og han sa: La det være langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: er ikke dette blodet til de menn som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
And he said, Far be it from me, O LORD, that I should do this: is this not the blood of the men who risked their lives? Therefore he would not drink it. These things the three mighty men did.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: is not this the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
Han sa: «Vær langt fra meg, Herre, at jeg skulle gjøre dette: [skal jeg drikke] blodet fra mennene som satte livet sitt i fare?» Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Det være langt fra meg, Herre, å gjøre dette. Er dette blodet fra mennene som gikk i fare for sine liv? Og han ville ikke drikke det. Disse tingene gjorde de tre mektige menn.
Han sa: Bort med det, Herre, at jeg skulle gjøre dette! Skal jeg drikke blodet av mennene som satte sine liv i fare? Derfor ville han ikke drikke det. Dette gjorde de tre mektige mennene.
Og han sa: Langt ifra meg, Herre, å gjøre dette; hvordan kan jeg drikke som min drikk livsblodet til menn som har satt sitt liv i fare? Så han drakk det ikke. Dette gjorde de tre store krigerne.
& sayde: The LORDE let this be farre fro me, that I shulde do it. Is it not the bloude of the men that ioperded their lyues, and wente thither? And he wolde not drynke it. This dyd the thre Worthies.
And said, O Lord, be it farre from me, that I should doe this. Is not this the blood of the men that went in ieopardie of their liues? Therefore he woulde not drinke it. These things did these three mightie men.
And saide, The Lorde forbyd that I should do so: Is not this the blood of the men that went in ieoperdie of theyr lyues? & therefore he would not drinke it. And these thinges did these three mightie men.
And he said, Be it far from me, O LORD, that I should do this: [is not this] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did these three mighty men.
He said, Be it far from me, Yahweh, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men who went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
and saith, `Far be it from me, O Jehovah, to do this; is it the blood of the men who are going with their lives?' and he was not willing to drink it; these `things' did the three mighty ones.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: `shall I drink' the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Be it far from me, O Jehovah, that I should do this: [shall I drink] the blood of the men that went in jeopardy of their lives? therefore he would not drink it. These things did the three mighty men.
And he said, Far be it from me, O Lord, to do this; how may I take as my drink the life-blood of men who have put their lives in danger? So he would not take it. These things did the three great men of war.
He said, "Be it far from me, Yahweh, that I should do this! Isn't it the blood of the men who went in jeopardy of their lives?" Therefore he would not drink it. The three mighty men did these things.
and said,“O LORD, I will not do this! It is equivalent to the blood of the men who risked their lives by going.” So he refused to drink it. Such were the exploits of the three elite warriors.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
18Da brøt de tre seg gjennom filisternes leir, hentet vann fra brønnen ved porten i Betlehem, tok det med seg og bar det til David. Men han ville ikke drikke det; han helte det ut som et offer for Herren.
19Han sa: "Måtte Gud forby at jeg gjør dette! Skulle jeg drikke blodet av disse mennene som satte sine liv i fare? For med fare for sine liv hentet de det." Derfor ville han ikke drikke det. Slikt gjorde disse tre mektige krigerne.
20Absjai, Joabs bror, var leder for de tretti. Han svingte spydet mot tre hundre mann og drepte dem. Han hadde et stort navn blant de tretti.
15David lengtet etter vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved porten til Betlehem?»
16Da brøt de tre heltene gjennom filistrenes leir, øste vann fra brønnen ved Betlehems port og kom tilbake til David, men han ville ikke drikke det; han helte det ut for Herren.
18Abisjai, Joabs bror, sønn av Serujas sønn, var høvding for de tre og svingte sitt spyd mot tre hundre falne; han fikk et navn blant de tre.
19Han ble æret blant de trettisje, men han kom ikke opp mot de tre; likevel ble han satt over dem.
23Men David sa: "Mine brødre, dere skal ikke gjøre slik med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt i våre hender troppen som kom imot oss.
9Men David sa til Abisjai: Gjør ham ingen skade, for hvem kan legge hånd på Herrens salvede uten å være skyldfri?
10David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
11Måtte Herren bevare meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Ta nå spydet ved hodet hans og vannkrukken, så går vi.
2Da spurte David Herren: "Skal jeg gå og slå disse filisterne?" Herren svarte David: "Gå og slå filisterne og redd Ke'ila."
3Men Davids menn sa til ham: "Se, vi er allerede redde her i Juda, hvordan kan vi da gå til Ke'ila mot filistrenes hærer?"
6Men etterpå ble Davids hjerte urolig fordi han hadde skåret av fliken på Sauls kappe.
22Dette gjorde Benaja, sønn av Jojada, og fikk berømmelse blant de tre heltene.
35Da folket kom for å tilby David mat mens det ennå var dag, sverget David: 'Måtte Gud gjøre slik mot meg, og mer til, om jeg så mye som smaker brød eller noe annet før solen går ned.'
20Joab svarte: "Gud forby, Gud forby at jeg skulle ødelegge eller skade!"
18Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
3David spurte gibeonittene: "Hva kan jeg gjøre for dere så jeg kan sone for dette? Velsign Herrens arv så vi kan få velsignelse."
6Antallet av dem som lepjet vannet, ved å bringe hånden til munnen, var tre hundre menn. Resten av troppen bøyde seg ned på knærne for å drikke.
16Det du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø fordi dere ikke har voktet Herren salvede. Se nå etter hvor kongens spyd og vannkrukken ved hodet hans er.
26David spurte mennene som sto rundt ham: «Hva vil skje med den som slår denne filisteren og fjerner denne vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å håne den levende Guds hær?»
27Så fortalte folket ham det samme som tidligere: «Slik skal det gjøres med mannen som slår ham.»
13Tre av de tretti høvdingene kom til David i høsttiden, til hulen ved Adullam, mens en tropp fra filistrenes leir slo leir i Refaim-dalen.
15David spurte ham: "Kan du nå føre meg ned til dette røverbandet?" Han svarte: "Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til dette røverbandet."
11Skulle jeg ta mitt brød, mitt vann og det slaktede kjøttet jeg har forberedt for mine klippere, og gi det til mennesker jeg ikke vet hvor kommer fra?'
12Davids unge menn snudde om på veien, gikk tilbake og fortalte alt dette til David.
23Må Herren gi enhver gjengjeld for hans rettferdighet og trofasthet, for Herren gav deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24Dette gjorde Benaja, Jojadas sønn, og han fikk et navn blant de tretti mektige krigerne.
11Hvor mye mer skulle jeg ikke da kreve regnskap av dere, onde menn, som har drept en rettferdig mann i hans eget hus, mens han lå i sengen sin? Skal jeg ikke hevne hans blod på dere og rydde dere bort fra jorden?"
32Herren skal la hans blod komme tilbake på hans eget hode, fordi han drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han selv, Abner, Ners sønn, hærføreren for Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren for Juda, uten at min far David visste om det.
17Kongen sa til vaktene som stod omkring ham: 'Gå frem og slå Herrens prester i hjel, for de er også med David. De visste at han flyktet, men de røpet det ikke for meg.' Men kongens tjenere ville ikke rette ut sin hånd til å slå Herrens prester.
5Han våget sitt liv og drepte filisteren, og Herren skapte en stor seier for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?"
22Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
17Abisjai, Serujas sønn, kom ham til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham: "Du skal ikke dra ut med oss i kamp lenger, for at du ikke slukker Israels lampe."
9David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
11Dette er antallet av Davids mektige krigere: Jashobeam, Hakmonis sønn, leder over de tretti. Han svingte spydet sitt mot tre hundre mann og drepte dem på én gang.
16David sa til ham: 'Ditt blod ligger på ditt eget hode, for din munn har vitnet mot deg da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.'
28Da David hørte om dette senere, sa han: 'Jeg og mitt kongerike er uskyldige framfor Herren for alltid når det gjelder Abners blod, Ners sønn.'
15Har jeg i dag for første gang spurt Gud for ham? Langt ifra! La ikke kongen beskylde sin tjener eller noen i min fars hus for noe, for din tjener visste ikke noe om alt dette, hverken lite eller stort.'
18‘Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'
23De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
16Men han sa: 'Jeg kan verken vende tilbake med deg eller gå med deg. Jeg kan heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.
17For det er sagt meg ved Herrens ord: Du skal verken spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake samme vei som du kom.'
14David sa til ham: 'Hvordan kunne du våge å løfte din hånd og drepe Herrens salvede?'
17Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.
11I marken fant de en egyptisk mann og brakte ham til David. De ga ham brød, og han spiste, og de ga ham vann å drikke.
12David spurte igjen: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn i Sauls hånd?" Herren svarte: "De vil overgi dere."
11Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette.