Apostlenes Gjerninger 7:5
Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang en plass å sette foten, men lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde noe barn.
Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Han ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd. Men han lovte å gi det til eiendom for ham og for hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
Og han ga ham ingen arv i det, ikke engang så mye som å sette foten på; men han lovet å gi det til ham til besittelse og til hans etterkommere etter ham, da han enda ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ikke noen arv i det, ikke så mye som et fotavtrykk; men han lovte ham å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, selv om han ikke hadde noen sønn.
Og han ga ham ingen eiendom der, ikke engang så mye som å sette sin fot på; likevel lovet han at han ville gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere etter ham, da han ennå ikke hadde noen sønn.
Gud ga ham ingen eiendom der, ikke en gang nok til å sette foten på, men lovet å gi det til hans etterkommere, selv om han ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv i det, ikke engang nok til å sette hans fot på: Likevel lovte Han at Han ville gi det til ham som eiendom og til hans ætt etter ham, da han ennå ikke hadde barn.
Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotbredde av jord. Men han lovet å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Men han ga ham ingen arv i det, ikke en gang nok til å sette foten på: likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans ætt etter ham, selv om han ennå ikke hadde noe barn.
Han ga ham imidlertid ingen arv der, ikke engang et sted å sette foten – likevel lovet han å gi det til ham som eiendom, og til hans etterkommere, selv da han ennå ikke hadde barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
Han gav ham ingen arv der, ikke engang så mye at han kunne sette foten ned på det; men han lovte å gi ham det til eiendom, og til hans ætt etter ham, enda han på den tid ikke hadde noe barn.
But God gave him no inheritance here, not even enough ground to set his foot on. He promised that he would give it to him as a possession and to his descendants after him, even though at that time Abraham had no child.
Han ga ham ingen arv der, ikke engang et sted å sette sin fot. Men han lovet at han og hans etterkommere skulle få landet til eiendom, selv om han ennå ikke hadde noen barn.
Og han gav ham Intet deraf til Eie, end ikke en Fodbred; og (dog) lovede han ham at give ham det til Besiddelse, og hans Afkom efter ham, enddog han intet Barn havde.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Men han ga ham ingen arv der, ikke engang nok til å sette sin fot på. Likevel lovte han å gi det til ham som en eiendom og til hans etterkommere etter ham, enda han da ikke hadde noe barn.
And He gave him no inheritance in it, not even enough to set his foot on; yet he promised that He would give it to him for a possession, and to his descendants after him, when as yet he had no child.
And he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when as yet he had no child.
Han ga ham ingen eiendom her, ikke engang nok til å sette foten på. Men han lovte å gi det til ham som eiendom og til hans etterkommere, selv om han ennå ikke hadde barn.
Og Gud lot ham ikke få noen arv der, ikke engang en fotbredde, men lovet å gi det til ham som en eiendom, og til hans etterkommere – selv om han var barnløs på den tiden.
Men han ga ham ikke noe arv der, ikke så mye som en fot å stå på. Han lovet å gi ham det til eie, og til hans etterkommere, enda han ikke hadde barn.
Og Gud ga ham ingen arv i det, ikke engang fotfeste; men lovte å gi det til ham og hans etterkommere, selv om han ikke hadde noe barn på den tiden.
and{G2532} he gave{G1325} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it,{G846} no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on:{G4228} and{G2532} he promised{G1861} that he would give{G1325} it{G1325} to him{G846} in{G1519} possession,{G2697} and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him,{G846} when [as yet] he{G846} had{G5607} no{G3756} child.{G5043}
And{G2532} he gave{G1325}{(G5656)} him{G846} none{G3756} inheritance{G2817} in{G1722} it{G846}, no, not{G3761} so much as to set{G968} his foot{G4228} on{G968}: yet{G2532} he promised{G1861}{(G5662)} that he would give{G1325}{(G5629)} it{G846} to him{G846} for{G1519} a possession{G2697}, and{G2532} to his{G846} seed{G4690} after{G3326} him{G846}, when as yet he{G846} had{G5607}{(G5752)} no{G3756} child{G5043}.
and he gave him none inheritaunce in it no not the bredeth of a fote: but promised yt he wolde geve it to him to possesse and to his seed after him when as yet he had no chylde.
and gaue him no enheritauce therin, no not ye bredth of a fote: and promysed him, that he wolde geue it him to possesse, and to his sede after him, whan as yet he had no childe.
And hee gaue him none inheritance in it, no, not the bredth of a foote: yet he promised that he would giue it to him for a possession, and to his seede after him, when as yet hee had no childe.
And he gaue hym none inheritaunce in it, no not the breadth of a foote: and promised that he woulde geue it to hym to possesse, and to his seede after hym, when as yet he had no chylde.
And he gave him none inheritance in it, no, not [so much as] to set his foot on: yet he promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
and He gave him no inheritance in it, not even a footstep, and did promise to give it to him for a possession, and to his seed after him -- he having no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when `as yet' he had no child.
and he gave him none inheritance in it, no, not so much as to set his foot on: and he promised that he would give it to him in possession, and to his seed after him, when [as yet] he had no child.
And God gave him no heritage in it, not even enough to put his foot on: but he gave him an undertaking that he would give it to him and to his children after him, though he had no child at that time.
He gave him no inheritance in it, no, not so much as to set his foot on. He promised that he would give it to him for a possession, and to his seed after him, when he still had no child.
He did not give any of it to him for an inheritance, not even a foot of ground, yet God promised to give it to him as his possession, and to his descendants after him, even though Abraham as yet had no child.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han svarte: «Brødre og fedre, hør på meg! Den herlige Gud viste seg for vår far Abraham mens han var i Mesopotamia, før han slo seg ned i Karan.
3 Han sa til ham: 'Gå ut fra ditt land og fra din slekt, og dra til det landet jeg vil vise deg.'
4 Da dro han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet som dere nå bor i.
6 Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal bli gjort til slaver og plaget i fire hundre år.'
2 Da sa Abram: Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går bort barnløs, og sønnen som skal arve mitt hus, er Elieser fra Damaskus.
3 Og Abram sa: Se, du har ikke gitt meg noen etterkommere, og se, en tjener i mitt hus vil arve meg.
4 Da kom Herrens ord til ham og sa: Denne skal ikke arve deg, men den som skal komme fra ditt eget indre, han skal arve deg.
5 Så førte han ham ut og sa: Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem. Og han sa til ham: Så skal din ætt bli.
11 I det han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land som deres arvedel.
7 Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.
8 Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
12 Det landet jeg har gitt til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.'
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
9 Ved tro levde han i det lovede land som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
4 Må han gi deg Abrahams velsignelse, både deg og din slekt, så du kan ta i eie det land du nå bor i, som Gud ga til Abraham.
7 Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg i deres generasjoner, en evig pakt, for å være Gud for deg og din ætt etter deg.
8 Jeg gir deg og din ætt etter deg landet hvor du bor, hele Kanaans land, til evig eiendom, og jeg vil være deres Gud.
7 Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde Abram et alter for Herren som hadde vist seg for ham.
18 da han sa: "Til deg vil jeg gi Kanaans land som en del av deres arv."
6 Men han som ikke var registrert i deres slekt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
18 For er arven av loven, er den ikke lenger av løftet, men Gud ga Abraham den ved løfte.
15 for hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt for evig.
5 Abraham ga alt han eide til Isak.
3 Bli boende som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg vil oppfylle den eden jeg sverget til Abraham, din far.
17 Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg."
13 For løftet til Abraham eller hans ætt at han skulle være verdens arving, var ikke gjennom loven, men gjennom troens rettferdighet.
17 Da tiden nærmet seg for oppfyllelsen av løftet som Gud hadde gitt Abraham, vokste folket og ble tallrikt i Egypt.
7 Og ikke fordi de er Abrahams avkom, er de alle barn, men 'i Isak skal din ætt kalles'.
5 Ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fottrinn, fordi jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
13 For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
8 Se, jeg har gitt dere landet foran dere. Dra inn og slå det i eie, det landet som Herren, deres fedres Gud, sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.
13 Og se, HERREN sto over den og sa: Jeg er HERREN, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
4 Jeg opprettet også min pakt med dem om å gi dem Kanaans land, landet hvor de oppholdt seg som fremmede.
3 For Moses hadde tildelt to og en halv stamme land på den andre siden av Jordan, men levittene ga han ingen arv blant dem.
10 For han var enda i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.
10 Og hvis han ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til farens brødre.
11 Og hvis hans far ikke har noen brødre, skal dere gi hans arv til den nærmeste slektning i hans familie, og han skal ta den i eie. Dette skal være en lov for Israels barn, slik Herren befalte Moses.
13 «Husk på dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: 'Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og hele dette landet som jeg har lovet, vil jeg gi til din ætt, og de skal eie det for evig.'»
18 Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: Jeg har gitt din ætt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, elven Eufrat:
3 Men jeg tok deres forfar Abraham fra landene på den andre siden av elven, lot ham vandre gjennom Kanaans land, gjorde hans etterkommere tallrike og ga ham Isak.
4 Til Isak ga jeg Jakob og Esau. Esau ga jeg Se'irs fjellområde som eiendom, mens Jakob og hans sønner dro ned til Egypt.
19 Etter å ha utryddet sju folkeslag i Kanaans land, fordelte han deres land til sitt folk som arv.
8 Du fant hans hjerte trofast for ditt ansikt og gjorde en pakt med ham om å gi Kanaanittenes, Hetittenes, Amorittenes, Perisittenes, Jebusittenes og Girgasittenes land til hans etterkommere. Og du holdt dine løfter, for du er rettferdig.
18 Til ham var det sagt: "Gjennom Isak skal din slekt kalles."
16 Løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Det sier ikke: 'og til ættene,' som om det var mange, men som til én: 'og til din ætt,' som er Kristus.
9 Derfor fikk ikke Levi arv eller eiendom sammen med sine brødre. Herren er hans arv, slik Herren din Gud hadde sagt til ham.
45 Dette tok våre fedre med seg da de under Josvas ledelse inntok landet til de folkeslag som Gud drev ut foran ansiktet på våre fedre, og slik forble det til Davids dager.
9 Den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak.