Apostlenes Gjerninger 8:2
Fromme menn gravla Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Fromme menn gravla Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Fromme menn bar Stefanus til graven og holdt stor klage over ham.
Noen fromme menn gravla Stefanus, og de holdt en stor sørgehøytid over ham.
Noen fromme menn begravde Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Og fromme menn bar Stefanus til hans grav, og gjorde stor klage over ham.
Men troende menn bar Stefanus til graven, og de laget stor klage og sorg over ham.
Og fromme menn bar Stephen til gravlegging, og de sørget sterkt over ham.
Gudfryktige menn bar bort Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Og noen fromme menn begravde Stefanus, og holdt en stor klage over ham.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Og fromme menn bar Stefan til graven og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar Stephanus til hans gravsted og sørget bittert over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Gudfryktige menn gravla Stefanus og holdt en stor klage over ham.
Devout men buried Stephen and mourned deeply for him.
Noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sorg over ham.
Men gudfrygtige Mænd udbare Stephanus og holdt stor Klage over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Fromme menn begravde Stephen og sørget dypt over ham.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
And devout men carried Stephen to his burial, and made great lamentation over him.
Gudfryktige menn begravde Stefanus og sørget dypt over ham.
Fromme menn bar bort Stefanus og sørget dypt over ham.
Og noen gudfryktige menn begravde Stefanus og holdt stor sørgehøytid over ham.
Gudfryktige menn la Stefans kropp i graven og sørget dypt over ham.
And{G1161} devout{G2126} men{G435} buried{G4792} Stephen,{G4736} and{G2532} made{G4160} great{G3173} lamentation{G2870} over{G1909} him.{G846}
And{G1161} devout{G2126} men{G435} carried{G4792}{(G5656)} Stephen{G4736} to his burial, and{G2532} made{G4160}{(G5668)} great{G3173} lamentation{G2870} over{G1909} him{G846}.
Then devout men dressed Steven aud made great lamentacion over him.
As for Steuen, men yt feared God dressed him, and made greate lamentacion ouer him.
Then certaine men fearing God, caried Steuen amongs them, to be buried, and made great lamentation for him.
And deuout men were carefull together touchyng Steuen, and made great lamentation ouer hym.
And devout men carried Stephen [to his burial], and made great lamentation over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
and devout men carried away Stephen, and made great lamentation over him;
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And devout men buried Stephen, and made great lamentation over him.
And God-fearing men put Stephen's body in its last resting-place, making great weeping over him.
Devout men buried Stephen, and lamented greatly over him.
Some devout men buried Stephen and made loud lamentation over him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Saulus samtykket til hans henrettelse. Og det ble en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem den dagen, og alle bortsett fra apostlene ble spredt utover områdene i Judea og Samaria.
6 De yngre mennene sto opp, svepte ham inn, bar ham ut og begravde ham.
57 Men de ropte med høy røst og holdt seg for ørene og stormet alle som én mot ham.
58 De drev ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la klærne sine ved føttene til en ung mann som het Saul.
59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd!»
60 Så falt han på kne og ropte med høy røst: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Og da han hadde sagt dette, sovnet han inn.
8 Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store undere og tegn blant folket.
9 Da reiste noen seg fra synagogen som ble kalt frigjorte og noen fra Kyréne og Alexandria, og fra Kilikia og Asia, og diskuterte med Stefanus.
10 Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
3 Saulus herjet menigheten; han gikk fra hus til hus, dro ut både menn og kvinner og fengslet dem.
4 De som ble spredt, gikk rundt og forkynte ordet.
19 Jeg sa: Herre, de vet selv at jeg har kastet dem som tror på deg i fengsel og slått dem i synagogene.
20 Da Stefanos, ditt vitnes blod ble utøst, stod jeg også der og ga samtykke til hans død og voktet klærne til dem som drepte ham.
5 Det forslaget behaget hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip, og Prokorus, og Nikanor, og Timon, og Parmenas, og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6 Disse ble ført frem for apostlene, som ba og la hendene på dem.
19 Men fra Antiokia og Ikonium kom det jøder. De overtalte mengden, og de steinet Paulus og slepte ham utenfor byen, fordi de trodde han var død.
10 Straks falt hun om ved hans føtter og døde. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død, og de bar henne ut og begravde henne ved siden av mannen hennes.
11 Stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte om dette.
39 Peter reiste seg og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp til salen. Enken sto ved siden av ham og gråt og viste fram klærne som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem.
5 Da et angrep oppstod, både fra hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle og steine dem,
30 Han la liket i sin egen grav, og de holdt sørgehøytid over ham og sa: 'Å, min bror!'
12 Alle tapre menn reiste seg, hentet Sauls kropp og hans sønners kropper, og brakte dem til Jabesj. De begravde deres ben under eiketreet der og fastet i syv dager.
2 De var meget opprørt fordi de underviste folket og forkynte i Jesus oppstandelsen fra de døde.
29 Da disiplene hans hørte det, kom de og hentet liket og la det i en grav.
29 Brødre, jeg kan frimodig si til dere om patriarken David at han både døde og ble begravet, og graven hans er blant oss den dag i dag.
12 De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og for Jonatan, hans sønn, og for Herrens folk og Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
4 Jeg forfulgte denne Veien til døden, bandt og kastet både menn og kvinner i fengsel.
1 Saulus, som fortsatt truet og drepte Herrens disipler, gikk til ypperstepresten.
2 Han ba om brev til synagogene i Damaskus, slik at hvis han fant noen som fulgte Veien, både menn og kvinner, kunne han føre dem bundet til Jerusalem.
19 De som hadde blitt spredt på grunn av forfølgelsen som fant sted etter Stefanus, reiste så langt som til Fønikia, Kypros og Antiokia og forkynte ordet bare til jøder.
37 Men i de dagene ble hun syk og døde. Etter å ha vasket henne, la de henne i en sal ovenpå.
12 sto alle deres modige menn opp og gikk hele natten, tok Sauls kropp og kroppene til hans sønner fra Bet-Sjeans mur, og reiste tilbake til Jabesj hvor de brente dem.
27 En stor folkemengde fulgte med, sammen med kvinner som sørget og klaget over ham.
10 Og det gjorde jeg i Jerusalem: Mange av de hellige fengslet jeg, etter å ha mottatt autoritet fra øversteprestene; og når de ble drept, ga jeg min stemme.
31 David sa til Joab og folket som var med ham: 'Riv klærne deres, ta på sekkestrie og sørg over Abner.' Kong David fulgte likbåren.
32 De begravde Abner i Hebron, og kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket gråt også.
24 For han var en god mann, fylt av Den hellige ånd og tro. Mange mennesker ble lagt til Herren.
12 De oppildnet folket, de eldste og de skriftlærde, og overfalt ham, grep ham og førte ham for rådet.
60 og han la det i sin egen nye grav som han hadde hogd ut i fjellet. Deretter rullet han en stor stein foran inngangen til graven og gikk bort.
37 De ble steinet, saget i stykker, fristet, de døde for sverd, de vandret omkring i saue- og geiteskinn, manglet alt, led nød og ble mishandlet.
35 Da Paulus kom til trappen, måtte soldatene bære ham for å beskytte ham mot menneskemengdens vold.
29 Da de hadde fullført alt det som var skrevet om ham, tok de ham ned fra korset og la ham i en grav.
50 Men jødene oppviglet de gudfryktige kvinnene av stand og de ledende mennene i byen, og de førte forfølgelse mot Paulus og Barnabas og jagde dem ut av sitt område.
37 Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
3 Etter å ha blitt sendt av menigheten reiste de gjennom Fønikia og Samaria, hvor de fortalte om hedningenes omvendelse og brakte stor glede til alle brødrene.
33 Da de hørte dette, ble de rasende og ønsket å drepe dem.
12 Og Johannes' disipler kom, tok liket og begravde det, og gikk og fortalte Jesus det.
12 Da han nærmet seg byporten, ble en død båret ut. Han var den eneste sønnen til en mor som var enke, og en stor folkemengde fra byen fulgte henne.
5 Da sendte David budbærere til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Måtte Herren velsigne dere for den trofasthet dere viste Herrens tjener Saul ved å begrave ham.
5 I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.