5 Mosebok 1:32

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Men selv da stolte dere ikke på Herren deres Gud,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 106:24 : 24 De foraktet det herlige landet og trodde ikke hans ord.
  • Jud 1:5 : 5 Jeg ønsker å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren en gang frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
  • 2 Krøn 20:20 : 20 Tidlig om morgenen stod de opp og drog ut til Tekoa-ørkenen. Da de dro ut, stod Josafat fram og sa: "Hør på meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Sett deres lit til Herren deres Gud, så skal dere stå fast. Tro på hans profeter, og dere skal ha fremgang.
  • Sal 78:22 : 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.
  • Jes 7:9 : 9 Samaria er Efraims hode, og Remaljas sønn er Samarias hode. Hvis dere ikke tror, vil dere ikke bli stående.
  • Hebr 3:12 : 12 Se til, brødre, at det ikke er et ondt vantroens hjerte hos noen av dere, så han faller fra den levende Gud.
  • Hebr 3:18-19 : 18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige? 19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    22Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende.

    23Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.

    24Fra den dagen jeg har kjent dere, har dere vært opprørske mot Herren.

  • 80%

    26Men dere ville ikke gå opp, og dere var ulydige mot Herrens, deres Guds, befaling.

    27Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.

  • 31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

  • 79%

    33som gikk foran dere på veien for å lete etter et sted hvor dere kunne slå leir, i ild om natten for å vise veien dere skulle gå, og i en sky om dagen.

    34Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:

  • 32Ved alt dette syndet de igjen og trodde ikke på hans under.

  • 12Men Herren sa til Moses og Aron: «Fordi dere ikke trodde på meg og helliget meg for Israels barns øyne, skal dere ikke bringe denne forsamlingen inn i det landet jeg har gitt dem.»

  • 75%

    7Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.

    8Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.

  • 43Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.

  • 2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.

  • 5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.

  • 24De foraktet det herlige landet og trodde ikke hans ord.

  • 22For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse.

  • 45Da vendte dere tilbake og gråt for Herrens ansikt, men Herren lyttet ikke til dere og hørte ikke på deres røst.

  • 8Slik gjorde også deres fedre da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å utforske landet.

  • 9For dere har ennå ikke kommet inn til den hvile og den eiendom som Herren deres Gud gir dere.

  • 73%

    51Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

    52Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i det landet jeg gir Israels barn.'

  • 4Jeg førte dere i førti år i ørkenen. Klærne deres ble ikke utslitt, og sandalene ble ikke utslitt på føttene deres.

  • 6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?

  • 19Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.

  • 13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,

  • 11‘Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se det landet som jeg lovet å gi Abraham, Isak og Jakob, siden de ikke har fulgt meg helhjertet.’

  • 19overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.

  • 40Men de hørte ikke, men handlet etter sine tidligere skikker.

  • 10Jeg sa til dere: ‘Jeg er Herren deres Gud. Dere skal ikke frykte gudene til amorittene, i hvis land dere bor.’ Men dere hørte ikke på min stemme.»

  • 72%

    16Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.

    17De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.

  • 15Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»

  • 14Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.

  • 29Da sa jeg til dere: Frykt ikke og vær ikke redde for dem.

  • 7For Herren din Gud har velsignet deg i all din gjerning. Han har sett vandringen din gjennom denne store ørkenen. I førti år har Herren din Gud vært med deg, og du har ikke manglet noe.

  • 21I dag har jeg fortalt dere, men dere har ikke lyttet til Herrens, deres Guds, stemme eller alt det han har sendt meg til dere med.

  • 11Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»

  • 4Men dere skal ikke gjøre slik mot Herren deres Gud.

  • 17Har du ikke selv påført deg dette, ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?

  • 2Og dere skal ikke lage noen pakt med innbyggerne i dette landet, men dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke lyttet til min røst. Hvorfor har dere gjort dette?

  • 30Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.

  • 1Da svarte Moses: «Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min røst, for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.»

  • 2Dere skal vite i dag at det ikke er deres barn som så eller kjente til Herrens tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utstrakte arm.

  • 13Fordi dere ikke bar den første gangen, gjorde Herren vår Gud et utbrudd mot oss, for vi søkte ham ikke på den rette måten.

  • 16Dere skal ikke sette Herren deres Gud på prøve, slik dere gjorde det i Massa.

  • 4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.

  • 42Gå ikke opp, for Herren er ikke med dere, så dere ikke blir slått av deres fiender.

  • 3Dere har ikke forlatt deres brødre denne lange tiden, men har holdt Herrens, deres Guds befaling, helt til denne dag.

  • 22Og hvis dere synder utilsiktet og ikke overholder alle disse budene som Herren har talt til Moses,