5 Mosebok 28:67
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' på grunn av frykt i ditt hjerte for det du ser med øynene dine.
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' på grunn av frykt i ditt hjerte for det du ser med øynene dine.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se.
Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!» og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!» – på grunn av den frykten du kjenner i hjertet, og på grunn av det syn øynene dine må se.
Om morgenen skal du si: «Var det bare kveld!», og om kvelden skal du si: «Var det bare morgen!», på grunn av hjertets redsel som du skal være redd med, og for det synet som dine øyne må se.
Om morgenen skal du si: 'Kanskje det er kveld'; og om kvelden skal du si: 'Kanskje det er morgen', på grunn av den frykten som hjertet ditt skal føle, og på grunn av det synet dine øyne skal se.
Om morgenen skal du si: 'Var det bare kveld!' og om kvelden skal du si: 'Var det bare morgen!' for frykten i ditt hjerte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: 'Ville Gud at det var kveld!' og om kvelden skal du si: 'Ville Gud at det var morgen!' for frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av synet av øynene dine som du skal se.
Om morgenen skal du si: Hadde det bare vært kveld! Og om kvelden skal du si: Hadde det bare vært morgen! – på grunn av redselen i hjertet som du skal frykte med, og de synene du ser.
Om morgen vil du si: «Bare det var kveld!» og om kvelden vil du si: «Bare det var morgen!», på grunn av den frykt som fyller ditt hjerte, og på grunn av det du skal se.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
Om morgenen skal du si: «Måtte Gud gjøre det!» og om kvelden: «Måtte Gud bringe natten!» for den frykt som skal bo i ditt hjerte og for det du skal se med dine øyne.
Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal frykte, og for synet av dine øyne som du skal se.
In the morning you will say, ‘If only it were evening!’ and in the evening you will say, ‘If only it were morning!’ because of the terror that will fill your hearts and the sights your eyes will see.
Om morgenen skal du si: Å, om det var kveld! Og om kvelden skal du si: Å, om det var morgen! På grunn av den frykt som skremmer ditt hjerte, og på grunn av de syn dine øyne ser.
Om Morgenen skal du sige: Gid det var Aften, og om Aftenen skal du sige: Gid det var Morgen, for dit Hjertes Rædsel, som du skal ræddes med, og for dine Øines Syn, som du skal see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
Om morgenen skal du si: Å, om det bare var kveld! og om kvelden skal du si: Å, om det bare var morgen! for frykten du opplever i ditt hjerte, og synet av det du ser med dine øyne.
In the morning you shall say, Would God it were evening! and at evening you shall say, Would God it were morning! for the fear of your heart with which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
Om morgenen skal du si, ‘Bare det var kveld!’ og om kvelden skal du si, ‘Bare det var morgen!’ på grunn av frykten i ditt hjerte som du frykter, og for synet av det du vil se.
Om morgenen skal du si: «Hadde det bare vært kveld!», og om kvelden skal du si: «Hadde det bare vært morgen!», på grunn av frykten i ditt hjerte ved hva du ser med øynene.
Om morgenen skal du si: Hadde det vært kveld! og om kvelden skal du si: Hadde det vært morgen! på grunn av angsten i ditt hjerte som du skal frykte, og på grunn av det du ser med dine egne øyne.
Om morgenen skal du si 'Bare det var kveld!' og om kvelden, 'Bare det var morgen!' på grunn av den redselen ditt hjerte skal kjenne, og hva du vil se med øynene dine.
In the morning{H1242} thou shalt say,{H559} Would it were{H5414} even!{H6153} and at even{H6153} thou shalt say,{H559} Would it were{H5414} morning!{H1242} for the fear{H6343} of thy heart{H3824} which thou shalt fear,{H6343} and for the sight{H4758} of thine eyes{H4758} which thou shalt see.{H7200}
In the morning{H1242} thou shalt say{H559}{(H8799)}, Would God it were{H5414}{(H8799)} even{H6153}! and at even{H6153} thou shalt say{H559}{(H8799)}, Would God it were{H5414}{(H8799)} morning{H1242}! for the fear{H6343} of thine heart{H3824} wherewith thou shalt fear{H6342}{(H8799)}, and for the sight{H4758} of thine eyes{H5869} which thou shalt see{H7200}{(H8799)}.
In the mornynge thou shalt saye, wolde God it were nyghte. And at nyghte thou shalt saye, wolde God it were mornynge. For feare off thyne herte whiche thou shalt feare, and for the syghte of thyne eyes whiche thou shalt se.
In the mornynge thou shalt saye: Who shall geue me the euenynge? And at euen shalt thou saye: Who shal geue me the mornynge? For the very greate feare of thine hert, which shal make the afrayed: and for the sighte of thine eyes which thou shalt se.
In the morning thou shalt say, Woulde God it were euening, and at the euening thou shalt say, Would God it were morning, for ye feare of thine heart, which thou shalt feare, and for the sight of thine eyes, which thou shalt see.
In the morning thou shalt say, would God it were nyght: And at nyght thou shalt say, would God it were mornyng, for feare of thyne heart whiche thou shalt feare, and for the sight of thyne eyes whiche thou shalt see.
In the morning thou shalt say, Would God it were even! and at even thou shalt say, Would God it were morning! for the fear of thine heart wherewith thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning you shall say, Would it were even! and at even you shall say, Would it were morning! for the fear of your heart which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
in the morning thou sayest, O that it were evening! and in the evening thou sayest, O that it were morning! from the fear of thy heart, with which thou art afraid, and from the sight of thine eyes which thou seest.
In the morning thou shalt say, Would it were even! and at even thou shalt say, Would it were morning! for the fear of thy heart which thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning thou shalt say, Would it were even! and at even thou shalt say, Would it were morning! for the fear of thy heart which thou shalt fear, and for the sight of thine eyes which thou shalt see.
In the morning you will say, If only it was evening! And at evening you will say, If only morning would come! Because of the fear in your hearts and the things which your eyes will see.
In the morning you shall say, "I wish it were evening!" and at evening you shall say, "I wish it were morning!" for the fear of your heart which you shall fear, and for the sight of your eyes which you shall see.
In the morning you will say,‘If only it were evening!’ And in the evening you will say,‘I wish it were morning!’ because of the things you will fear and the things you will see.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
62 Dere som var så tallrike som himmelens stjerner, skal bli tilbake i lite antall fordi du ikke adlød Herren din Guds røst.
63 Og det skal skje, at slik som Herren gledet seg over dere for å gjøre godt mot dere og mangfoldiggjøre dere, slik skal Herren glede seg over å utslette dere og ødelegge dere. Dere skal bli utryddet fra det landet dere går inn i for å eie.
64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder, laget av tre og stein, som verken du eller forfedrene dine har kjent.
65 Blant disse folkene skal du ikke finne hvile, og din fotsåle skal ikke ha noen hvile. Herren skal gi deg angst i hjertet, sviktende øyne og en oppgitt sjel.
66 Ditt liv skal henge i en tynn tråd for deg. Du skal frykte både natt og dag og ikke tro på noe som kan redde deg.
31 Din okse skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Din esel skal bli røvet foran ansiktet ditt og ikke bli gitt tilbake. Dine sauer skal bli gitt til dine fiender, og ingen vil redde dem.
32 Dine sønner og dine døtre skal bli gitt til et annet folk, mens du ser det med egne øyne og lengter fortvilet etter dem hver dag, uten at du kan gjøre noe.
33 En fremmed nasjon skal fortære frukten av din jord og alt ditt arbeid. Du skal alltid bli undertrykt og knust.
34 Du skal bli gal av de tingene øynene dine må se.
35 Herren skal slå deg med onde byller på knærne og leggene, så du ikke kan bli helbredet, fra fotsålen til hodet.
68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien som jeg sa til deg: 'Du skal aldri se den igjen.' Der skal dere by dere selv som slaver til deres fiender, både menn og kvinner, men det er ingen som vil kjøpe dere.
19 Hver gang den går forbi, skal den ta dere; for morgen etter morgen skal den gå forbi, dag og natt; og bare det å forstå budskapet gir terror.
28 Herren skal slå deg med galskap, blindhet og forvirring i sinnet.
29 Du skal famle omkring ved høylys dag som en blind famler i mørke. Du skal ikke ha fremgang på dine veier. Du skal alltid bli undertrykt og utplyndret, uten at noen redder deg.
37 Du skal bli et symbol på skrekk, en hån og et ordspråk blant alle folkeslagene som Herren fører deg til.
14 Ved kveldstid, og se, det er redsel; før morgen er de borte. Dette er delene til dem som plyndrer oss, og lotten for dem som raner oss.
25 Herren skal overgi deg til fiendene dine. På én vei skal du dra ut mot dem, men på syv veier skal du flykte for dem. Du skal bli en skrekk for alle jordens riker.
3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,
19 Forbannet skal du være når du kommer inn, og forbannet skal du være når du går ut.
20 Herren skal sende forbannelse, forvirring og straff over alle dine gjerninger som du gjør, til du blir utslettet og går fortapt på grunn av din onde gjerning da du forlot meg.
18 Vær ikke redd dem, men husk hva HERREN din Gud gjorde med farao og hele Egypt.
19 De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og vidunderne, den sterke hånd og den utstrakte arm ved hvilken HERREN din Gud førte deg ut. Slik skal HERREN din Gud gjøre med alle folkene du frykter for.
17 For morgenens lys er for dem som dødens skygge, fordi de er vant med dødens redsler.
15 Men hvis du ikke lyder Herren din Guds røst og ikke holder alle hans bud og forskrifter som jeg befaler deg i dag, skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg.
16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være ute på marken.
17 Og ditt liv skal bli klarere enn middagssolen, mørket skal bli som morgen.
4 Mitt hjerte vakler, frykt har grepet meg. Den skumring jeg lengtet etter, har blitt til redsel for meg.
1 Når alle disse ordene, velsignelsen og forbannelsen, som jeg har lagt fram for deg, kommer over deg, og du tar det til hjerte blant alle de folkene som Herren din Gud har drevet deg bort til,
47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets fryd mens du hadde overflod av alt,
48 skal du tjene fiendene som Herren sender mot deg, i hungersnød, tørst, nakenhet og mangler på alle ting. Han skal legge et jernåk på din nakke til han har ødelagt deg.
58 Hvis du ikke nøye holder alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, for å frykte det herlige og fryktinngytende navnet - Herren din Gud -
60 Han skal bringe over deg alle Egyptens sykdommer som du fryktet, og de skal slå seg ned hos deg.
11 Men selv om du får dem til å vokse på din plantingsdag, og om morgenen får din avkom til å blomstre, skal høsten bli ingenting på nødens dag og med uutholdelig smerte.
4 Ta pakkesakene dine ut om dagen for øynene deres som pakkesaker for eksil, og gå ut om kvelden for øynene deres som de som går i eksil.
16 Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene snubler på de mørke fjellene. Dere venter på lys, men han gjør det til mørke, og setter det til dyp skygge.
14 da skremmer du meg med drømmer, og med syner forferder du meg.
6 Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
34 Du vil være som en som ligger i midten av havet, eller som en som ligger på toppen av masten.
8 Han stiller havets brusen, bølgenes larm og folkenes opprør.
22 Og de vil se til jorden, men se, nød, mørke og sorgens natt, fortrengt og drevet bort.
45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg til du blir ødelagt, fordi du ikke lyttet til Herren din Guds stemme og ikke holdt hans bud og forskrifter som han ga deg.
16 skal sverdet dere frykter innhente dere der i Egypt, og hungeren som dere er redde for, vil følge tett etter dere dit, og der skal dere dø.
10 Derfor er det snarer rundt deg, og plutselig frykt skremmer deg.
30 Når du er i nød og alle disse tingene kommer over deg i de siste dager, da skal du vende om til Herren din Gud og høre på hans røst.
27 Når deres frykt kommer som en storm, og deres ulykke kommer som en virvelvind, når trengsel og nød kommer over dere.
35 Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
7 Skal ikke de som låner deg penger plutselig oppstå? Skal ikke dine plageånder våkne? Da blir du til bytte for dem.
6 Derfor skal natten komme over dere, uten syner, og mørket uten spådom. Solen skal gå ned over profetene, og dagen skal bli svart over dem.
26 Se, jeg legger i dag frem for dere velsignelse og forbannelse:
4 Når jeg legger meg, sier jeg: 'Når skal jeg stå opp?' Men natten drar seg i lengden, og jeg blir overmettet av rastløse bevegelser til morgengry.