Esekiel 16:5
Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg eller tok seg av deg for å gjøre noe av dette av omsorg for deg. Du ble kastet ut på markens åpne område, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen øye forbarmet seg over deg og gjorde noe av dette for deg av medlidenhet med deg. Nei, du ble kastet ut på åpen mark, til avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.
Ingen så på deg med medlidenhet og gjorde noe av dette for deg av medfølelse. Du ble kastet ut på det åpne feltet i avsky for deg, den dagen du ble født.
Ingen viste medlidenhet med deg; ingen gjorde noe av disse tingene for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi ingen brydde seg om deg, på dagen du ble født.
Ingen øyne hadde medlidenhet med deg og gjorde noen av disse tingene for deg, av medfølelse for deg. Men du ble kastet ut på marken, foraktet på den dagen du ble født.
Ingen øye hadde medynk med deg for å gjøre noe av dette for deg, for å ha medfølelse med deg; men du ble kastet bort på åpen mark, til avsky for ditt utseende, den dagen du ble født.
Ingen øyne viste deg medlidenhet slik at de kunne gjøre noe av dette for deg, ingen syntes synd på deg; du ble kastet ut på marken, fordi man foraktet deg den dagen du ble født.
Ingen øyne syntes synd på deg, så de gjorde noe av dette mot deg av medfølelse. Du ble kastet ut på marken, foraktet på dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
Ingen tok deg medlidenhet for å utføre disse handlingene, for å vise deg barmhjertighet; du ble kastet ut på åpen mark, blottet, den dag du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg og gjorde noe av dette for deg, hadde ikke barmhjertighet over deg, men du ble kastet ut på åpen mark, til forakt for din person, den dagen du ble født.
No eye looked on you with pity to do any of these things for you, out of compassion. Instead, you were thrown out into the open field, for you were despised on the day you were born.
Ingen øynene syntes synd på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, for å vise deg medlidenhet. Du ble kastet ut på åpne marken, foraktet på dagen du ble født.
Intet Øie ynkedes over dig at gjøre dig noget af dette, at forbarme sig over dig; og du var kastet paa Marken; (saa) væmmedes man ved din Sjæl paa den Dag, du blev født.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen hadde medfølelse med deg eller gjorde noe av dette for deg. Ingen forbarmet seg over deg, men du ble kastet ut i åkeren, til avsky for din person, den dagen du ble født.
No eye pitied you, to do any of these things for you, to have compassion upon you; but you were cast out into the open field, to the loathing of your person, on the day you were born.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
Ingen så medlidenhet med deg, så ingen av disse tingene ble gjort for å vise deg barmhjertighet; men du ble kastet ut på marken og var foraktet den dagen du ble født.
Ingen hadde medfølelse med deg til å gjøre noe av dette for deg. Ingen syntes synd på deg, men du ble kastet ut på marken i avsky, den dagen du ble født.
Ingen lot blikket fylles av medynk for å gjøre noe slikt for deg. Du ble kastet ut på marken, fordi man hadde avsky for din person, den dagen du ble født.
Ingen så med medfølelse på deg for å gjøre noen av disse tingene for deg, eller være snill mot deg; men du ble kastet ut på åpen mark, for ditt liv ble hatet på den tiden du ble født.
No eye{H5869} pitied{H2347} thee, to do{H6213} any{H259} of these things unto thee, to have compassion{H2550} upon thee; but thou wast cast out{H7993} in the open{H6440} field,{H7704} for that thy person{H5315} was abhorred,{H1604} in the day{H3117} that thou wast born.{H3205}
None eye{H5869} pitied{H2347}{(H8804)} thee, to do{H6213}{(H8800)} any{H259} of these unto thee, to have compassion{H2550}{(H8800)} upon thee; but thou wast cast out{H7993}{(H8714)} in the open{H6440} field{H7704}, to the lothing{H1604} of thy person{H5315}, in the day{H3117} that thou wast born{H3205}{(H8715)}.
No man regarded the so moch, as to do eny of these thinges for ye, or to shewe the soch fauoure, but thou wast vtterly cast out vpon ye felde, yee despised wast thou in the daye of thy byrth.
None eye pitied thee to do any of these vnto thee, for to haue compassion vpon thee, but thou wast cast out in the open fielde to the contempt of thy person in ye day that thou wast borne.
No eye pitied thee to do any of these thinges for thee, for to haue compassion vpon thee: but thou wast vtterly cast out vpon the fielde in contempt of thy person in the day of thy byrth.
None eye pitied thee, to do any of these unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, to the lothing of thy person, in the day that thou wast born.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye hath had pity on thee, to do to thee any of these, To have compassion on thee, And thou art cast on the face of the field, With loathing of thy person. In the day thou hast been born -- thou!
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye pitied thee, to do any of these things unto thee, to have compassion upon thee; but thou wast cast out in the open field, for that thy person was abhorred, in the day that thou wast born.
No eye had pity on you to do any of these things to you or to be kind to you; but you were put out into the open country, because your life was hated at the time of your birth.
No eye pitied you, to do any of these things to you, to have compassion on you; but you were cast out in the open field, for that your person was abhorred, in the day that you were born.
No eye took pity on you to do even one of these things for you to spare you; you were thrown out into the open field because you were detested on the day you were born.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 og si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Dine opprinnelser og din fødsel er fra landet Kana'an; din far var en amoritt, og din mor var en hetitt.
4 Ved din fødsels dag ble ikke din navlestreng skåret over, du ble ikke vasket med vann for å bli ren, ikke gnidd med salt og ikke svøpt.
6 Da jeg gikk forbi deg og så deg ligge der i ditt blod, sa jeg til deg: 'Lev i ditt blod!' Ja, jeg sa til deg: 'Lev i ditt blod!'
7 Jeg lot deg vokse opp som et spirende felt. Du vokste, ble stor, og kom i full skjønnhet; brystene dine ble formet, og håret ditt vokste langt, men du var naken og bar.
22 I all din avskyelige praksis og utukt husket du ikke de dagene da du var ung, da du var naken og bar og lå og veltet deg i ditt blod.
23 Det skjedde etter all din ondskap—ve, ve over deg, sier Herren Gud—
18 Ingen av alle sønnene hun fødte, leder henne, ingen holder henne i hånden, av alle sønnene hun oppfostret.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
26 Og jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
8 Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
12 For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig.
13 Ingen forsvarer din sak for å binde såret, ingen medisiner for deg.
14 Alle dine elskere har glemt deg, de søker ikke etter deg. For jeg har slått deg som en fiende slår, med grusom tukt på grunn av din store skyld fordi dine synder var mange.
15 Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
18 Hvorfor førte du meg ut av mors liv? Hadde jeg bare dødd før noe øye så meg!
19 Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
20 Du vil ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; slekten av onde vil aldri bli nevnt igjen.
9 "Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham befri ham, siden han har behag i ham."
10 For du er den som dro meg ut fra mors liv; du lot meg stole på deg fra min mors bryst.
16 Eller som en død, skjult født, som spedbarn som aldri så dagens lys.
5 Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
17 Fordi jeg ikke ble drept i mors liv, så min mors liv ble min grav, og hennes livmor for alltid grav.
18 Hvorfor kom jeg ut fra mors liv for å se møye og sorg, og mine dager er brukt opp i skam?
7 Far og mor har de foraktet i deg, mot de fremmede har de opptrådt med undertrykkelse i deg, de har mishandlet farløse og enker i deg.
14 Forbannet være den dagen jeg ble født! Dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet.
11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
21 Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?'
21 Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
22 Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
9 Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
3 For så sier Herren om sønnene og døtrene som fødes på dette stedet, og om mødrene som føder dem, og om fedrene som gir opphav til dem i dette landet:
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster, og i din bok var de alle skrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem eksisterte.
15 I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
12 Deres mor skal bli til skamme, hun som fødte dere, skal bli ydmyket. Se, hun er den minste blant folkene, en ørken, en øde og tørr landstripe.
5 De som spiste delikatesser ligger nå øde ute, og de som ble båret på purpur ligger i skitten.
57 før din ondskap ble avslørt, som på den tiden da du ble hånet av døtrene til Aram og alle rundt dem, døtrene til filistrene, som foraktet deg på alle sider.
58 Din skammelige oppførsel og dine avskyeligheter må du bære, sier Herren.
3 Si til deres brødre: 'Mitt folk,' og til deres søstre: 'Har fått barmhjertighet.'
4 Klag deres mor, klag! For hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann. La henne fjerne utroskapen fra sitt ansikt og ekteskapsbrudd fra mellom sine bryster.
6 Jeg vil kaste avskyelige ting på deg, behandle deg med forakt og gjøre deg til et skue.
10 For den lukket ikke livmorens dører for meg og skjulte ikke elendighet for mine øyne.
11 Hvorfor døde jeg ikke ved fødselen, kom ut av mors liv og gikk bort?
5 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid foran meg.
12 Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
36 Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet er blitt avslørt og din nakenhet avdekket i din utukt og ved dine elskere, og for alle dine motbydelige avguder og blodet fra dine barn som du har ofret til dem,
18 Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
13 For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Jeg utpekte deg til profet blant folkeslagene.»
4 Mitt øye skal ikke skåne deg, og jeg skal ikke ha medlidenhet med deg, men jeg vil la dine veier komme over deg, og dine avskyeligheter skal være midt iblant deg. Da skal dere innse at jeg er Herren.
45 Du har gjort oss til utskudd og skarn blant folkene.