Salmenes bok 139:13
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine innvoller; du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer, du har vevd meg i mors liv.
For du har dannet mitt indre, du vevde meg i min mors liv.
For du formet mine nyrer, du vevde meg sammen i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du dekket meg i min mors liv.
For du har dannet meg; du har formet meg i mors liv.
For du skapte mine nyrer, du dannet meg i min mors liv.
For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
For du har tatt vare på mine nyrer; du omsluttet meg da jeg ennå var i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du strikket meg sammen i min mors liv.
For You created my inmost being; You knit me together in my mother's womb.
For du har skapt mitt indre, du vevde meg sammen i min mors liv.
Thi du, du eiede mine Nyrer, du skjulte mig i min Moders Liv.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For du har dannet mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
For You have formed my inward parts; You have covered me in my mother's womb.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For du formet mine indre deler. Du vevde meg sammen i min mors liv.
For du har dannet mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.
For du har skapt mine nyrer; du har vevd meg i min mors liv.
Du har skapt mine nyrer, du vevde meg i min mors liv.
For thou didst form{H7069} my inward{H3629} parts: Thou didst cover{H5526} me in my mother's{H517} womb.{H990}
For thou hast possessed{H7069}{(H8804)} my reins{H3629}: thou hast covered{H5526}{(H8799)} me in my mother's{H517} womb{H990}.
I wil geue thakes vnto the, for I am woderously made: maruelous are thy workes, and that my soule knoweth right well.
For thou hast possessed my reines: thou hast couered me in my mothers wombe.
For thou hast my reynes in thy possession: thou didst couer me in my mothers wombe.
For thou hast possessed my reins: thou hast covered me in my mother's womb.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother's womb.
For Thou -- Thou hast possessed my reins, Thou dost cover me in my mother's belly.
For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother's womb.
For thou didst form my inward parts: Thou didst cover me in my mother's womb.
My flesh was made by you, and my parts joined together in my mother's body.
For you formed my inmost being. You knit me together in my mother's womb.
Certainly you made my mind and heart; you wove me together in my mother’s womb.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Jeg priser deg fordi jeg er skapt på underfullt vis, underfulle er dine gjerninger, og min sjel vet det så godt.
15 Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble dannet i det skjulte, vevd i jordens dyp.
16 Dine øyne så meg da jeg var et foster, og i din bok var de alle skrevet, de dager som ble fastsatt da ikke én av dem eksisterte.
17 Hvor dyrebare dine tanker er, Gud, hvor veldig er summen av dem!
5 For du er mitt håp, Herre Gud; du er min tillit siden ungdommen.
6 På deg har jeg støttet meg fra mors liv; du er den som dro meg frem fra min mors liv. Hele tiden er min lovsang til deg.
7 Jeg har vært et vidunder for mange, men du er min sterke tilflukt.
9 "Han stolte på Herren, la ham redde ham; la ham befri ham, siden han har behag i ham."
10 For du er den som dro meg ut fra mors liv; du lot meg stole på deg fra min mors bryst.
1 Til korlederen. En salme av David. Herre, du har ransaket meg og kjenner meg.
2 Du vet når jeg sitter og når jeg reiser meg, du forstår mine tanker langt borte fra.
3 Du gransker min vei og mitt leie, og du er fortrolig med alle mine veier.
4 For enda ikke et ord er på min tunge, se, Herre, du vet det fullt og helt.
5 Bakfra og forfra omslutter du meg, og du legger din hånd på meg.
6 Å forstå dette er for underfullt for meg, det er for høyt, jeg kan ikke fatte det.
7 Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, eller hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
8 Stiger jeg opp til himmelen, så er du der, legger jeg meg i dødsriket, se, du er der.
9 Tar jeg morgenrødens vinger og slår meg ned ved havets ytterste grense,
10 så vil også der din hånd lede meg, og din høyre hånd holde meg fast.
11 Sier jeg: Mørket vil dekke meg, så er natten lys rundt omkring meg.
12 Selv mørket vil ikke være mørkt for deg, natten vil lyse som dagen. Mørket er som lyset.
11 Du klede meg med hud og kjød, og sammenføyd meg med ben og sener.
12 Liv og miskunn har du vist meg, og din omsorg har bevart min ånd.
13 Likevel skjulte du disse tingene i ditt hjerte; jeg vet at dette er hos deg.
4 Vask meg fullstendig fra min skyld, og rens meg fra min synd.
5 For jeg kjenner mine overtredelser, og min synd står alltid foran meg.
6 Mot deg alene har jeg syndet og gjort det som er ondt i dine øyne, så du er rettferdig når du taler og ulastelig når du dømmer.
15 Har ikke han som skapte meg i livmoren også skapt dem, og formet oss i en mors liv?
17 Fordi jeg ikke ble drept i mors liv, så min mors liv ble min grav, og hennes livmor for alltid grav.
8 Dine hender formet og skapte meg. Og så ødelegger du meg!
5 «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg. Før du kom ut av mors liv, helliget jeg deg. Jeg utpekte deg til profet blant folkeslagene.»
18 for fra ungdommen av oppdro han meg som en far ville ha gjort, og fra min mors liv har jeg ledet henne,
73 Dine hender har skapt og formet meg. Gi meg forståelse, så jeg kan lære dine bud.
1 Hør på meg, dere øyer, og lytt, dere folkeslag langt borte: Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød har han nevnt mitt navn.
2 Han gjorde min munn som et skarpt sverd, i skyggen av sin hånd skjulte han meg. Han gjorde meg til en utvalgt pil, i sitt kogger gjemte han meg.
8 Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
16 Nå teller du mine skritt, og du holder ikke øye med min synd.
21 Da mitt hjerte ble bittert, og i mitt indre ble jeg gjennomboret.
3 Hør på meg, Jakobs hus og hele Israels rest, dere som er blitt båret fra mors liv, løftet fra mors liv.
23 Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og se mine tanker.
18 Hvorfor førte du meg ut av mors liv? Hadde jeg bare dødd før noe øye så meg!
13 Han har gjort innvollene mine til målet for sine piler.
39 Jeg knuser dem, så de ikke kan reise seg; de faller under mine føtter.
4 På harpe og lyre, med meditativ musikk på lyren.
10 For den lukket ikke livmorens dører for meg og skjulte ikke elendighet for mine øyne.
11 Jeg gjemmer ditt ord i mitt hjerte, så jeg ikke skal synde mot deg.
3 Men du, Herre, kjenner meg, du ser meg og har prøvet mitt hjerte overfor deg. Dra dem bort som får til slakt, og sett dem til side til dagen for å bli drept.
7 Når jeg tenker på deg på mitt leie, og når jeg våker om natten, mediterer jeg over deg.
3 Du har prøvd mitt hjerte, besøkt meg om natten; du har ransaket meg og funnet intet; min munn synder ikke.
3 Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.