1 Mosebok 31:35
Rakel sa til sin far: 'La ikke herren min bli sint, for jeg kan ikke reise meg for deg, fordi jeg har det som er vanlig for kvinner.' Så lenge Laban lette, fant han ikke husgudene.
Rakel sa til sin far: 'La ikke herren min bli sint, for jeg kan ikke reise meg for deg, fordi jeg har det som er vanlig for kvinner.' Så lenge Laban lette, fant han ikke husgudene.
Hun sa til sin far: «Ta det ikke ille opp, herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for det er med meg som det pleier å være med kvinner.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til faren sin: «Herre, bli ikke vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg; jeg har det som kvinner har det.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: «Herre, bli ikke sint; jeg kan ikke reise meg for deg, for det er med meg etter kvinners sed.» Han lette, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: "Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg er i menstruasjon." Så Laban lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La det ikke vekke harme hos min herre at jeg ikke kan reise meg for deg; for den tid kvinner har er over meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La det ikke være ubehagelig for min herre at jeg ikke kan reise meg foran deg; for kvinners sedvane er over meg. Og han lette, men fant ikke bildene.
Rakel sa til sin far: «Ikke bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er den månedlige tiden for kvinner.» Så gjennomsøkte han, men fant ikke husgudene.
Hun sa til sin far: "La det ikke være vondt i din herres øyne at jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det som kvinner har hver måned." Han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Da sa hun til sin far: «Måtte min herre ikke bli misfornøyd med at jeg ikke reiste meg for deg, for slik er kvinnenes sedvane.» Men han lette, og bildene var ikke å finne.
Og hun sa til sin far: 'La ikke min herre bli vred fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er det kvinnene har.' Og han lette, men fant ikke husgudene.
Rachel said to her father, 'Let my lord not be angry that I cannot stand up in your presence, for I am having my period.' So he searched, but he did not find the household idols.
Hun sa til sin far: 'Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
Da sagde hun til sin Fader: Min Herre, bliv ikke vred, at jeg kan ikke staae op mod dig, fordi det gaaer mig efter Qvinders Sædvane; saa ledte han og fandt ikke de Afguders Billeder.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women is upon me. And he searched, but found not the imas.
Og hun sa til sin far: La det ikke mishage deg, min herre, at jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har kvinnelige plager. Og han lette, men fant ikke avgudsbilder.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before you; for the custom of women is upon me. And he searched, but did not find the images.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women is upon me. And he searched, but found not the images.
Hun sa til sin far: "La ikke herren min bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg; for jeg har det som kvinner pleier å ha." Han lette, men fant ikke terafimene.
Hun sa til sin far: 'Herre, bli ikke sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for den månedlige tiden er over meg.' Så lette han, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: La ikke min herre bli sint fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for det er kvinnemånedene på meg. Og han lette, men fant ikke husgudene.
Og hun sa til sin far: Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke reiser meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten. Så han lette uten å finne avgudene.
Tha sayde she to hir father: my LORde be not angrye yt I ca not ryse vp before the for the disease of weme is come apon me. So searched he but foude the not.
Then sayde she vnto hir father: Be not angrie my lorde, that I can not ryse vp vnto the: for it goeth wt me after the maner of wemen. So he sought, and founde not the ymages.
Then said she to her father, My Lord, be not angrie that I cannot rise vp before thee: for the custome of women is vpo me: so he searched, but found not the idoles.
Then sayde she to her father: my Lord, be not angry that I can not ryse vp before thee, for the custome of women is come vpon me. So searched he, but founde not those images.
And she said to her father, Let it not displease my lord that I cannot rise up before thee; for the custom of women [is] upon me. And he searched, but found not the images.
She said to her father, "Don't let my lord be angry that I can't rise up before you; for the manner of women is on me." He searched, but didn't find the teraphim.
and she saith unto her father, `Let it not be displeasing in the eyes of my lord that I am not able to rise at thy presence, for the way of women `is' on me;' and he searcheth, and hath not found the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry that I cannot rise up before thee; for the manner of women is upon me. And he searched, but found not the teraphim.
And she said to her father, Let not my lord be angry because I do not get up before you, for I am in the common condition of women. And with all his searching, he did not come across the images.
She said to her father, "Don't let my lord be angry that I can't rise up before you; for I'm having my period." He searched, but didn't find the teraphim.
Rachel said to her father,“Don’t be angry, my lord. I cannot stand up in your presence because I am having my period.” So he searched thoroughly, but did not find the idols.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
31Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
32Men den som du finner dine guder hos, skal ikke leve. Foran våre slektninger, se etter det jeg har hos meg og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.
33Laban gikk da inn i Jakobs telt, og deretter inn i Leas telt og i teltet til de to slavekvinnene, men han fant ingenting. Etter at han hadde forlatt Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
34Men Rakel hadde tatt husgudene, lagt dem i kamelsalen og satt seg på dem. Laban lette gjennom hele teltet, men fant ingenting.
17Da reiste Jakob seg, satte sine barn og koner på kamelene,
18og han førte bort alt sitt buskap og alt sitt gods som han hadde samlet i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.
19Laban hadde dratt for å klippe sauene sine. Da stjal Rakel hennes fars husguder.
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Jakob sa til Laban: 'Hva er min synd? Hva er min forbrytelse siden du har satt etter meg slik?'
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
14Da svarte Rakel og Lea til ham: «Har vi lenger noen del eller arv i vår fars hus?
24Laban gav sin tjenestepike Silpa til datteren sin, Lea, som hennes tjenestepike.
25Da det ble morgen, fikk Jakob se at det var Lea. Han sa til Laban: «Hva har du gjort mot meg? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos deg? Hvorfor har du bedratt meg?»
26Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
4Jakob sendte bud og kalte på Rakel og Lea ute på marken der han hadde buskapen sin.
5Han sa til dem: «Jeg ser at deres fars ansikt ikke er vennlig mot meg som før. Men min fars Gud har vært med meg.
26Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort? Du har lurt meg og ført bort mine døtre som fanger tatt med sverd.
27Hvorfor dro du i hemmelighet og stakk av uten å fortelle det til meg, så jeg kunne sendt deg bort med glede og med sanger, trommer og harper?
9Mens han snakket med dem, kom Rakel med sauene til faren sin, for hun var gjeter.
16Laban hadde to døtre; den eldste het Lea og den yngste Rakel.
17Leas øyne var milde, men Rakel var vakker av skikkelse og utseende.
2Jakob ble harm på Rakel og sa: «Er jeg i Guds sted, som har nektet deg livmors frukt?»
3Da sa hun: «Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så kan hun føde på mine knær, og jeg kan få barn gjennom henne.»
14Så lå hun ved føttene hans til morgenen, og hun sto opp før man kunne gjenkjenne hverandre. Han sa: "La det ikke bli kjent at en kvinne har vært på treskeplassen."
19Så reiste hun seg og dro av sted; hun la av seg sløret og kledde på seg enkeplaggene igjen.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
15Men Lea sa til henne: «Er det ikke nok at du har tatt min mann? Vil du nå også ta min sønns mandraker?» Rakel svarte: «Derfor skal han ligge med deg i natt som bytte for din sønns mandraker.»
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli boende hos meg.»
6Han spurte videre: «Er han i god behold?» De svarte: «Ja, han har det bra. Her kommer Rakel, datteren hans, med sauene.»
2Stå opp, dra til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg en kone derfra blant Labans døtre, som er din mors bror.
2Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
23Han sa: Hvem er du datter av? Kan vi få overnatte i din fars hus?
50Hvis du mishandler mine døtre eller tar andre hustruer i tillegg til dem, må Gud, som er vitnet mellom oss, dømme, selv om ingen menneskelig vitne er med oss.'
12Jakob fortalte Rakel at han var bror til faren hennes og sønn av Rebekka. Hun løp for å fortelle det til faren.
30Da han så neseringen og armbåndene på sin søsters armer og hørte Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen. Der sto han ved kamelene ved kilden.
37Min herre fikk meg til å sverge: Du skal ikke ta en kvinne til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, som jeg bor blant.
39Jeg sa til min herre: Men kanskje kvinnen ikke vil følge med meg?
12Han sa: 'Løft blikket og se at alle hanngeitene som springer på flokken, er stripete, flekkete og prikkete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
17og nå har han anklaget henne for skammelig oppførsel og sagt: 'Jeg fant ikke bevis på hennes jomfrudom.' Men se, her er bevisene for min datters jomfrudom.' Og de skal bre ut kledningen foran de eldste i byen.