1 Mosebok 48:10
Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder, så han ikke kunne se. Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt tunge av alder, han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alder; han kunne ikke se. Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, og han kunne ikke se godt. Derfor førte Josef dem nærmere til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var trette av alderdom, så han kunne ikke se. Han førte dem nærmere ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne skumle av alderdom, så han kunne ikke se. Og han brakte dem nær til seg; og han kysset dem og omfavnet dem.
Israels øyne var svake av alder, han kunne ikke se. Josef førte sønnene sine nær til ham, og han kysset og omfavnet dem.
Israels øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se godt. Så Josef brakte dem nær ham, og han kysset dem og klemte dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde blitt så gammel at øynene var svake og han kunne ikke se. Likevel førte han dem nær, kysset dem og omfavnet dem.
Israel hadde nå svakt syn på grunn av alderdom og kunne ikke se. Og Josef førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Now Israel’s eyes were failing due to old age—he could not see well. Joseph brought the boys near to him, and he kissed them and embraced them.
Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
Og Israels Øine vare dumme af Alder, han kunde ikke see; og han lod dem komme til ham, og han kyssede dem og tog dem i Favn.
Now the eyes of Israel were dim for a, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Nå var Israels øyne svekket på grunn av alder, slik at han ikke kunne se. Og han førte dem nær til ham; og han kysset dem og omfavnet dem.
Now the eyes of Israel were dim with age, so that he could not see. And he brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Israel var svaksynt på grunn av alder og kunne ikke se. Han førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Israles øyne var blitt svake av alderdom, så han kunne ikke se. Josef førte dem nær ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Nå var Israels øyne svake av alderdom, så han kunne ikke se. Og han førte dem nær til ham, og han kysset dem og omfavnet dem.
Fordi Israel var gammel, var ikke synet hans klart, og han kunne ikke se. Så han lot dem komme nærmere, og han kysset dem og omfavnet dem.
And the eyes of Israell were dymme for age so that he coude not see. And he broughte them to him ad he kyssed the and embraced them.
(For Israels eyes were heuy for age, & he coude not well se.) And he brought the vnto him. So he kyssed them, & enbraced the,
(For the eyes of Israel were dimme for age, so that hee coulde not well see) Then he caused them to come to him, & he kissed them and embraced them.
(And the eyes of Israel were dymme for age, so that he coulde not well see) And he brought them to hym, and he kyssed them, and imbraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, [so that] he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
And the eyes of Israel have been heavy from age, he is unable to see; and he bringeth them nigh unto him, and he kisseth them, and cleaveth to them;
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he could not see. And he brought them near unto him; and he kissed them, and embraced them.
Now because Israel was old, his eyes were no longer clear, and he was not able to see. So he made them come near to him, and he gave them a kiss, folding them in his arms.
Now the eyes of Israel were dim for age, so that he couldn't see. He brought them near to him; and he kissed them, and embraced them.
Now Israel’s eyes were failing because of his age; he was not able to see well. So Joseph brought his sons near to him, and his father kissed them and embraced them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da Israel så Josefs sønner, spurte han: 'Hvem er disse?'
9Josef svarte sin far: 'Det er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Og han sa: 'Bring dem til meg, så jeg kan velsigne dem.'
11Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
12Josef tok dem bort fra sine knær og bøyde seg med ansiktet mot jorden.
13Josef tok dem begge, Efraim i sin høyre hånd mot Israels venstre hånd, og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høyre hånd, og førte dem nær til ham.
14Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, som var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode, og krysset hendene med vitende vilje, selv om Manasse var den førstefødte.
15Han velsignet Josef og sa: 'Gud, for hvem mine fedre Abraham og Isak vandret, Gud som har vært min hyrde fra fødselen til denne dag,
1Josef kastet seg over sin fars ansikt, gråt over ham og kysset ham.
2Josef ga befaling til legene som tjente ham om å balsamere hans far, og legene balsamerte Israel.
28Jakob sendte Juda i forveien til Josef for å vise veien til Gosen. Da de kom til Gosenlandet,
29spente Josef for vognen sin og dro for å møte Israel, sin far, i Gosen. Da han så ham, kastet han seg om halsen på ham og gråt lenge på hans skulder.
30Israel sa til Josef: "Nå kan jeg dø, for nå har jeg sett ditt ansikt og vet at du ennå lever."
20Den dagen velsignet han dem og sa: 'Ved deg skal Israel velsigne og si: Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
21Og Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og føre dere tilbake til landet som tilhører deres fedre.'
1Etter disse hendelser ble det sagt til Josef: 'Din far er syk.' Så tok han sine to sønner, Manasse og Efraim, med seg.
2Og det ble fortalt til Jakob: 'Din sønn Josef har kommet til deg.' Israel samlet styrke og satte seg opp i sengen.
26Da sa Isak, hans far, til ham: «Kom hit, min sønn, og kyss meg.»
27Han gikk fram og kysset ham. Da kjente Isak lukten av hans klær, og han velsignet ham og sa: «Se, lukten av min sønn er som lukten av en mark velsignet av Herren.»
4Jeg vil dra ned med deg til Egypt, og jeg vil også føre deg opp igjen. Josef skal legge sine hender på dine øyne."
29Da tiden for Israels død nærmet seg, kalte han til seg sin sønn Josef og sa: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, legg nå hånden din under hoften min og vis meg kjærlighet og sannhet; la meg ikke bli begravet i Egypt.
14Så kastet han seg om halsen på Benjamin, sin bror, og gråt. Benjamin gråt også på hans hals.
15Og han kysset alle sine brødre og gråt over dem. Etter dette talte hans brødre med ham.
4Esau løp ham i møte, omfavnet ham, falt om halsen på ham, kysset ham og de gråt.
7Josef førte sin far Jakob fram for farao, og Jakob velsignet farao.
28Israel sa: «Det er nok! Min sønn Josef lever fortsatt. Jeg vil dra og se ham før jeg dør.»
3Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han var en sønn av hans alderdom, og han laget en vakker kjortel til ham.
17Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var galt. Han grep sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.
18Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for dette er den førstefødte. Legg din høyre hånd på hans hode.'
23Josef så Efraims etterkommere i tredje ledd; også Makirs, Manasses sønns barn, ble født på Josefs knær.
1Da Isak var blitt gammel, og hans øyne var svekket, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: «Min sønn.» Esau svarte: «Her er jeg.»
21Så sa du til dine tjenere: Bring ham ned til meg så jeg kan sette mine øyne på ham.
2Samle dere og lytt, Jakobs sønner! Lytt til Israel, deres far.