Hebreerne 3:6
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
men Kristus er som en sønn over hans hus; og vi er hans hus, hvis vi bare holder fast på vår frimodighet og håpets stolthet inntil enden.
Men Kristus er tro som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, så sant vi holder fast frimodigheten og den gleden vi har i håpet urokkelig helt til enden.
men Kristus er som sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi holder fast ved frimodigheten og den stolthet vi har i håpet, helt til enden.
Men Kristus er tro som sønn over hans hus. Og vi er hans hus, så sant vi helt til slutt holder urokkelig fast ved frimodigheten og ved vår stolthet over håpet.
Men Kristus er som en sønn over sitt eget hus; hvis hus vi er, dersom vi holder fast på tilliten og vår glede i håpet, fast til enden.
Men Kristus er som en Sønn over sitt hus, og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vårt mot og den stolthet vi har i håpet, helt til slutten.
Men Kristus, som sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, dersom vi holder fast på tilliten og gleden i håpet, fast til enden.
Men Kristus er trofast som Sønnen, satt over Guds hus. Og vi er hans hus, så lenge vi holder fast på vår frimodighet og det håpet som er vår stolthet.
Men Kristus som sønn over sitt eget hus; hvis hus er vi, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden av håpet fast til enden.
men Kristus er tro som Sønn over sitt hus. Vi er hans hus, dersom vi holder frimodigheten og håpets stolthet fast til enden.
Men Kristus som en sønn over sitt eget hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på frimodigheten og gleden i håpet til enden.
men Kristus er som en sønn over sitt eget hus. Hvem vi da er, hvis vi holder fast ved vår dristighet og den gleden som er et løfte om håp helt til slutten?
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
Men Kristus er trofast som Sønn over sitt eget hus. Hans hus er vi, dersom vi holder fast på frimodigheten og den gledelige forventningen, urokkelig helt til enden.
But Christ is faithful as the Son over God's house. And we are his house, if indeed we hold firmly to our confidence and the hope in which we boast.
Men Kristus er trofast som Sønn over Guds hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår tillit og det håpet vi roser oss av, helt til enden.
men Christus (er tro) som Søn over hans Huus; og hans Huus ere vi, saafremt vi indtil Enden holde fast ved Frimodigheden og det Haab, som er vor Ros.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
Men Kristus, som en sønn over sitt eget hus; hvilket hus vi er, hvis vi holder fast ved tilliten og gleden i håpet like til enden.
But Christ as a Son over His own house; whose house we are, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm until the end.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
men Kristus er tro som en Sønn over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og vår håps stolthet fast til enden.
men Kristus er trofast som Sønnen over Guds hus. Og vi er Hans hus, dersom vi holder fast ved frimodigheten og håpens glede til enden.
Men Kristus som sønn, over hans hus; vi er hans hus, hvis vi holder fast på vår frimodighet og stolthet til vårt håp til enden.
men Kristus som sønn, over sitt hus; og vi er hans hus, hvis vi holder fast ved vår håpefulle gjensvar til enden.
but{G1161} Christ{G5547} as{G5613} a son,{G5207} over{G1909} his{G846} house;{G3624} whose{G3739} house{G3624} are we,{G2070} if{G1437} we{G2249} hold fast{G2722} our boldness{G3954} and{G2532} the glorying{G2745} of our hope{G1680} firm{G949} unto{G3360} the end.{G5056}
But{G1161} Christ{G5547} as{G5613} a son{G5207} over{G1909} his own{G846} house{G3624}; whose{G3739} house{G3624} are{G2070}{(G5748)} we{G2249}, if{G1437}{G4007} we hold fast{G2722}{(G5632)} the confidence{G3954} and{G2532} the rejoicing{G2745} of the hope{G1680} firm{G949} unto{G3360} the end{G5056}.
But Christ as a sonne hath rule over the housse whose housse are we so that we hold fast the confydence and the reioysynge of that hope vnto the ende.
But Christ as a sonne hath rule ouer his house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and reioysinge of that hope vnto the ende.
But Christ is as the Sonne, ouer his owne house, whose house we are, if we holde fast that confidence and that reioycing of that hope vnto the ende.
But Christe as a sonne hath rule ouer his owne house, whose house are we, yf we holde fast the confidence and the reioycyng of that hope vnto the ende.
But Christ as a son over his own house; whose house are we, if we hold fast the confidence and the rejoicing of the hope firm unto the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
and Christ, as a Son over his house, whose house are we, if the boldness and the rejoicing of the hope unto the end we hold fast.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
but Christ as a son, over his house; whose house are we, if we hold fast our boldness and the glorying of our hope firm unto the end.
But Christ as a son, over his house; whose house are we, if we keep our hearts fixed in the glad and certain hope till the end.
but Christ is faithful as a Son over his house; whose house we are, if we hold fast our confidence and the glorying of our hope firm to the end.
But Christ is faithful as a son over God’s house. We are of his house, if in fact we hold firmly to our confidence and the hope we take pride in.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 For vi har blitt deltakere i Kristus, hvis vi holder fast på begynnelsen av vår overbevisning med standhaftighet inntil enden,
15 mens det sies: «I dag, hvis dere hører hans røst, forherd ikke deres hjerter, som i opposisjonen.»
1 Derfor, hellige brødre, deltakere i det himmelske kall, betrakt nøye vår bekjennelses apostel og yppersteprest, Jesus Kristus.
2 Han var trofast mot den som utnevnte ham, slik også Moses var trofast i hele hans hus.
3 For han er blitt ansett som verdig av større ære enn Moses, i den grad som den som bygger huset har mer ære enn huset selv.
4 For hvert hus bygges av noen, men Gud er den som har bygget alt.
5 Og Moses var trofast i hele hans hus som en tjener, for å vitne om det som skulle bli sagt,
7 Derfor (som Den hellige ånd sier: «I dag, hvis dere hører hans røst,
17 I dette, ønsket Gud mer overstrømmende å vise løftets arvinger det uforanderlige i sitt råd, garanterte han det med en ed,
18 slik at vi, ved to uforanderlige ting, i hvilke det er umulig for Gud å lyve, kunne ha sterk trøst, vi som har flyktet for å gripe håpet satt foran oss.
19 Dette håp har vi som et trygt og fast anker for sjelen, som går inn i det indre bak forhenget,
20 hvor Jesus som vår forløper har gått inn for oss, etter at han var blitt yppersteprest for evig etter Melkisedeks orden.
23 La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han som ga løftet er trofast.
11 Men vi ønsker at hver enkelt av dere viser den samme iver til det fullkomne håp helt til enden,
12 slik at dere ikke blir late, men etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
21 Og vi har en stor prest over Guds hus.
12 I ham har vi frimodighet og adgang i tillit ved troen på ham.
1 Vi vet nemlig at om vårt jordiske telt, vår kropp, blir revet ned, har vi en bygning fra Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.
2 For vi sukker i denne kroppen, mens vi lengter etter å bli ikledd vår himmelske bolig.
14 Siden vi har en stor øversteprest som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, la oss holde fast ved bekjennelsen.
4 En slik tillit har vi gjennom Kristus til Gud.
12 Derfor, siden vi har et slikt håp, taler vi med stor frimodighet,
9 Men om dere, kjære, er vi overbevist om bedre ting, ting som tilhører frelse, selv om vi taler på denne måten.
9 For vi er Guds medarbeidere; dere er Guds åkerland, Guds bygning.
6 Så kan vi med frimodighet si: «Herren er min hjelper, derfor frykter jeg ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?»
19 Derfor, brødre, har vi frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
15 Men hvis jeg drøyer, må du vite hvordan en skal ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll.
10 Så lenge vi har anledning, la oss gjøre det gode mot alle mennesker, og særlig mot dem som tilhører troens familie.
7 Så er du da ikke lenger slave, men sønn; og er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud.
2 Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når det blir åpenbart, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er.
2 men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen, som han har innsatt som arving over alle ting, og ved ham har han også skapt verdensaldrene.
1 Hovedpunktene i det vi sier: En slik yppersteprest har vi, som har satt seg ved høyre hånd av Majestetens trone i himlene.
2 En tjener i de hellige tjenestene og det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke menneske.
7 for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger etter håp om evig liv.
2 Gjennom ham har vi også fått adgang ved troen til den nåde vi står i, og vi roser oss av håpet om Guds herlighet.
25 Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en lærer.
26 For dere er alle Guds barn ved troen i Kristus Jesus.
3 Men vi som har trodd, går inn til hvilen, slik som han har sagt: 'Som jeg sverget i min vrede, de skal ikke komme inn til min hvile,' selv om hans verk var fullført fra verdens grunnleggelse.
12 for at vi skulle være til lovprisning for hans herlighet, vi som først har håpet på Kristus.
24 For i håpet er vi frelst. Et håp som er sett, er ikke håp; for hvem håper på det de ser?
5 Og også dere, som levende steiner, bygges opp som et åndelig hus til et hellig presteskap, for å bære frem åndelige offer, velbehagelige for Gud ved Jesus Kristus.
35 Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn.
3 hvordan skal vi da unnslippe om vi forsømmer så stor en frelse? Den ble først forkynt ved Herren, og ble bekreftet for oss av dem som hørte ham,
8 For nå lever vi, dersom dere står fast i Herren.
5 (For hvis noen ikke vet hvordan han skal styre sitt eget hus, hvordan kan han da ta vare på Guds menighet?)
16 La oss derfor med frimodighet tre frem for nådens trone, for å få barmhjertighet og finne nåde til hjelp i rette tid.
11 Men Kristus kom som en yppersteprest for de gode ting som skal komme, gjennom det større og mer fullkomne telt, ikke laget med hender, det vil si, ikke av denne skapte verden,
29 Og tilhører dere Kristus, da er dere Abrahams ætt, arvinger etter løftet.
1 Derfor, siden vi er omgitt av en så stor sky av vitner, la oss legge bort enhver byrde og synden som så lett fanger oss, og med utholdenhet løpe det løpet som er lagt foran oss.
3 Dette vil vi gjøre, om Gud tillater det.