Jesaja 47:1
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru, Babylons datter; sett deg på bakken. Du har ikke lenger noen trone, du kaldeernes datter; for du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, Babylons datter! Sett deg på bakken uten trone, kaldeernes datter! For aldri mer skal de kalle deg fin og bortskjemt.
Stig ned og sett deg i støvet, du jomfru, datter av Babylon! Sitt på bakken uten trone, du datter av kasdeerne! For du vil ikke lenger bli kalt delikat og elskverdig, men bli kalt skammens forakt.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfruelige datter av Babylon, sett deg på bakken. Det finnes ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger bli kalt delikat og øm.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfru av Babylon, sett deg på bakken: det er ingen trone lenger, du datter av kaldeerne; for du skal ikke lenger bli kalt skjør og delikat.
Stig ned og sett deg i støvet, du datter av Babylon, som en jomfru! Sett deg på bakken, for du har ingen trone, du kaldeeres datter! Du skal ikke lenger bli kalt øm og kresen.
Gå ned og sett deg i støvet, du jomfru datter av Babylon. Sett deg på bakken uten trone, datter av Kaldea. For du skal ikke lenger kalles myk og delikat.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
Kom ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babylon, sitt på bakken: det finnes ingen trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og sart.
Kom ned og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sitt på bakken: det er ingen trone for deg, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles beskjeden og fin.
Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon. Sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans, for you will no longer be called tender and delicate.
Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
Nedstig og sæt dig i Støv, o Jomfru, Babels Datter! sæt dig paa Jorden, her er ingen Throne, du Chaldæers Datter! thi du skal ikke komme dem mere til, at de skulle kalde dig en Øm og Kræsen.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Kom ned, og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon, sett deg på bakken; det er ingen trone for deg, du datter av Kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles øm og delikat.
Come down and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground. There is no throne, O daughter of the Chaldeans, for you shall no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Stig ned og sitt i støvet, Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, Kaldeas datter: for du skal ikke lenger kalles for fin og delikat.
Kom ned og sett deg i støvet, du jomfrudatter av Babylon. Sitt på jorden, det er ingen trone for deg, datter av Kaldea, for de roper ikke lenger til deg, 'Å du milde og delikate.'
Kom ned og sett deg i støvet, du Babylons jomfrudatter; sitt på bakken uten trone, du kaldeerdatter, for du skal ikke lenger bli kalt øm og delikat.
Kom og sitt i støvet, du jomfrudatter av Babylon; stig ned fra tronen, du datter av Kaldeaerne, for aldri mer skal du kalles myk og delikat.
Come down,{H3381} and sit{H3427} in the dust,{H6083} O virgin{H1330} daughter{H1323} of Babylon;{H894} sit{H3427} on the ground{H776} without a throne,{H3678} O daughter{H1323} of the Chaldeans:{H3778} for thou shalt no more{H3254} be called{H7121} tender{H7390} and delicate.{H6028}
Come down{H3381}{(H8798)}, and sit{H3427}{(H8798)} in the dust{H6083}, O virgin{H1330} daughter{H1323} of Babylon{H894}, sit{H3427}{(H8798)} on the ground{H776}: there is no throne{H3678}, O daughter{H1323} of the Chaldeans{H3778}: for thou shalt no more{H3254}{(H8686)} be called{H7121}{(H8799)} tender{H7390} and delicate{H6028}.
But as for the (O doughter, thou virgin Babilon) thou shalt syt in the dust. Thou shalt syt vpon the groude, and not in a trone (o thou mayden of Chaldea). Thou shalt nomore be called tender, and pleasaut.
Come downe and sit in the dust: O virgine, daughter Babel, sit on the ground: there is no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called, Tender and delicate.
But as for thee O daughter, thou virgin Babylon, sit thou downe in the dust, sit vpo the ground, there is no throne O thou daughter of Caldea, for thou shalt no more be called tender and pleasaunt.
¶ Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon, sit on the ground: [there is] no throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and delicate.
Come down, and sit on the dust, O virgin daughter of Babylon, Sit on the earth, there is no throne, O daughter of the Chaldeans, For no more do they cry to thee, `O tender and delicate one.'
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come down, and sit in the dust, O virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans: for thou shalt no more be called tender and delicate.
Come and take your seat in the dust, O virgin daughter of Babylon; come down from your seat of power, and take your place on the earth, O daughter of the Chaldaeans: for you will never again seem soft and delicate.
"Come down, and sit in the dust, virgin daughter of Babylon; sit on the ground without a throne, daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and delicate.
Babylon Will Fall“Fall down! Sit in the dirt, O virgin daughter Babylon! Sit on the ground, not on a throne, O daughter of the Babylonians! Indeed, you will no longer be called delicate and pampered.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, datter av Kaldea! For du skal ikke lenger kalles herskerinne over riker.
2 Ta håndkvernen og mal mel; fjern sløret ditt, løs opp kjolen, avdekk bena og vass gjennom elvene.
18 Kom ned fra din herlighet, og sett deg i tørste, du datter Dibon. For ødeleggeren av Moab har kommet opp mot deg og ødelagt dine festninger.
26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
2 Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
33 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Babels datter er som en treskeplass mens den stampes. Om en liten stund kommer tiden for innhøstingen henne.
18 Si til kongen og dronningen mor: Stig ned og sitt ydmykt, for deres herlighetens krone er falt fra hodene deres.
1 Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
7 Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
8 Nå, hør dette, du luksuriøse som sitter trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke vite om barnløshet.'
9 Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
47 Derfor se, dager kommer, da jeg skal straffe Babels avguder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes falne skal ligge i midten av henne.
26 Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
9 Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
2 Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
52 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg skal straffe hennes avguder, og hele landet hennes skal stønne under de sårede.
53 Selv om Babel skulle stige opp til himlene og bygge sin festning i det høye, skal ødeleggere komme fra meg, sier Herren.
54 En rop om klage kommer fra Babel og et stort sammenbrudd fra kaldeernes land.
19 Gjør deg klar til eksil, du som bor i Egypts datter! For Nof vil bli lagt i ruiner, brent, uten innbyggere.
7 Og se, engelen som talte med meg gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
39 Jeg vil overgi deg i deres hender, de skal rive ned dine opphøyede steder og bryte ned dine høyder. De skal kle deg naken, ta dine smykker og etterlate deg bar og avkledd.
12 Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
7 Så mye hun har tilbedt seg selv og levd i luksus, gi henne like mye pine og sorg, for hun sier i sitt hjerte: 'Jeg sitter som dronning, og jeg er ikke enke og skal aldri se sorg.'
4 Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
15 Hev et kamprop mot henne på alle sider! Hun overgir seg, hennes murer er revet ned, hennes bastioner falt. For dette er HERRENS hevn. Ta hevn på henne! Gjør mot henne som hun har gjort.
19 Babylon, kongerikets prakt og kaldeernes stolthet, vil bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
8 Plutselig er Babel falt og brutt ned! Rop og klag over henne! Ta balsam for hennes sår, kanskje hun kan bli helbredet.
64 Så skal du si: På samme måte skal Babel synke og aldri reise seg igjen på grunn av ulykken jeg fører over henne. Her slutter Jeremias ord.
11 Skjelv, dere bekymringsløse! Bli skremt, dere trygge kvinner! Ta av dere klærne og ta på dere saffer rundt midjen.
8 Babylons datter, du ødelagte, salig er den som gjengjelder deg det du har gjort mot oss.
22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
29 Jorden skjelver og skjelver, for Herrens planer er mot Babel. Han vil gjøre landets innbyggere øde, uten noen som bor der.
21 Gled deg og fryd deg, Edoms datter, du som bor i landet Uz. Men også de skal drikke av kalken, bli drukne og kaste opp.
11 Gå opp til Gilead, hent balsam jomfru, Egypts datter. Forgjeves bruker du mange legemidler, uten helbredelse.
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i skrekk og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og bli forferdet over deg.
4 da skal du fremføre denne spottevisen mot kongen av Babel og si: 'Hvordan har undertrykkeren falt, den gyldne by har opphørt!'
46 Ved lyden av Babels fall skjelver jorden, og ropet høres blant nasjonene.
13 På grunn av HERRENS vrede skal landet ikke bli bebodd, og det skal bli fullstendig ødelagt. Alle som går forbi Babel, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
37 Babel skal bli til hauger, en bolig for sjakaler, til et sted fylt med forferdelse og hissing, uten noen som bor der.
23 Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
26 Kom mot henne fra alle kanter, åpne lagrene hennes, samle henne som hauger og bannlys henne. La henne ikke ha noen overlevende!
49 Babel må falle for de israelske falnes skyld, like mye som Babels falne har falt for hele jordens skyld.
30 Og du som er herjet, hva vil du gjøre, selv om du kler deg i skarlagen, selv om du pryder deg med gylne smykker, selv om du øyensminker øynene dine? Forgjeves forskjønner du deg, dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
30 De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
23 Hvordan er hammeren for hele jorden blitt knust og brutt i stykker! Hvordan er Babel blitt til en skrekk blant folkene!
24 Og det skal bli slik: i stedet for vellukt, skal det være stank; i stedet for belte, et tårebelte; i stedet for velordnede krøller, skallethet; i stedet for festdrakt, sekk med grovt tøy; et uttrykk for skjønnhetens forfall.