Jesaja 52:2
Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
Rist støvet av deg, stå opp, sett deg Jerusalem. Løs dine lenker fra halsen, fangne datter Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne Sions datter.
Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene fra halsen din, du fangne Sions datter.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og ta plass på din trone, Jerusalem! Løs lenkene rundt halsen, du fangede datter Sion.
Reis deg opp fra støvet; stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs din hals fra lenkene, du fangne datter av Sion.
Børst av deg støvet; reis deg opp og sett deg ned, O Jerusalem: frigjør deg fra lenkene rundt halsen, O fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg, stå opp og sett deg, Jerusalem! Løs deg fra båndene rundt halsen, du fangne datter av Sion!
Rist av deg støvet, reis deg opp, sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg ned, Jerusalem; løs deg fra lenkene om nakken, du fangede datter av Sion.
Rist støvet av deg; reis deg og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene på din hals, Sions fangne datter.
Shake off the dust, rise up; sit enthroned, Jerusalem. Free yourself from the chains around your neck, captive Daughter of Zion.
Reis deg opp fra støvet, stå opp og sett deg, Jerusalem. Løs deg fra båndene rundt halsen, fangne datter Sion.
Ryst Støvet af dig, staa op, sid, Jerusalem! gjør dig løs af din Halses Baand, du fangne Zions Datter!
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Rist av deg støvet, reis deg og sett deg, Jerusalem; løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Shake yourself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose yourself from the bands of your neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, and sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Reis deg fra støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem; løs deg fra båndene om din hals, fanget datter av Sion.
Rist støvet av deg, reis deg, sett deg opp, Jerusalem, lenkene på din nakke er løst, fanget datter av Sion.
Rist av deg støvet, reis deg, sett deg på din trone, Jerusalem! Løs deg fra båndene om halsen, du fangne datter av Sion.
Rens deg for støv; stå opp og ta ditt maktsete, Jerusalem: lenkene om din hals er løsnet, du fangne datter av Sion.
Shake{H5287} thyself from the dust;{H6083} arise,{H6965} sit{H3427} [on thy throne], O Jerusalem:{H3389} loose{H6605} thyself from the bonds{H4147} of thy neck,{H6677} O captive{H7628} daughter{H1323} of Zion.{H6726}
Shake{H5287}{(H8690)} thyself from the dust{H6083}; arise{H6965}{(H8798)}, and sit down{H3427}{(H8798)}, O Jerusalem{H3389}: loose{H6605}{(H8690)} thyself from the bands{H4147} of thy neck{H6677}, O captive{H7628} daughter{H1323} of Zion{H6726}.
Shake the fro the dust, arise & stonde vp, o Ierusale. Pluck out thy neck from the bode, o thou captyue doughter Sion.
Shake thy selfe from the dust: arise, and sit downe, O Ierusalem: loose the bandes of thy necke, O thou captiue daughter, Zion.
Shake thee from the dust, arise and stande vp O Hierusalem: Plucke out thy necke from the bonde, O thou captiue daughter Sion.
Shake thyself from the dust; arise, [and] sit down, O Jerusalem: loose thyself from the bands of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: loose yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake thyself from dust, arise, sit, O Jerusalem, Bands of thy neck have loosed themselves, O captive, daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit `on thy throne', O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Shake thyself from the dust; arise, sit [on thy throne], O Jerusalem: loose thyself from the bonds of thy neck, O captive daughter of Zion.
Make yourself clean from the dust; up! and take the seat of your power, O Jerusalem: the bands of your neck are loose, O prisoned daughter of Zion.
Shake yourself from the dust; arise, sit [on your throne], Jerusalem: release yourself from the bonds of your neck, captive daughter of Zion.
Shake off the dirt! Get up, captive Jerusalem! Take off the iron chains around your neck, O captive daughter Zion!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion, kle deg i dine vakre klær, Jerusalem, den hellige by. For aldri mer skal de uomskårne og urene komme inn i deg.
6 Jeg spurte: Hvor går du? Og han svarte meg: For å måle Jerusalem, for å se hvor bredt og hvor langt det er.
7 Og se, engelen som talte med meg gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem, du som har drukket Herrens vredes beger, du har drukket og tømt rusens skål.
7 Hvor vakre er ikke fottrinnene til den som bringer gode budskap, som forkynder fred, som bringer gode nyheter om frelse, sier til Sion: Din Gud er konge!
8 Hør, dine vektere roper høyt, de bryter ut i jubel sammen, for de ser overfor sine øyne når Herren vender tilbake til Sion.
9 Bryt ut i jubel, rop med glede sammen, dere Jerusalems ruiner! For Herren har trøstet sitt folk, han har forløst Jerusalem.
3 For slik sier Herren: For intet ble dere solgt, og uten penger skal dere bli løskjøpt.
8 Og du, tårn av hjorden, høyde av datter Sion, til deg skal det komme, ja, det tidligere herredømme, kongedømmet til datter Jerusalem.
9 Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10 Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
14 Syng, datter Sion, rop ut, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
1 Stig ned og sett deg i støvet, jomfru, datter av Babel; sitt på jorden uten trone, datter av Kaldea! Du skal ikke mer kalles fin og bortskjemt.
2 Ta håndkvernen og mal mel; fjern sløret ditt, løs opp kjolen, avdekk bena og vass gjennom elvene.
9 Gå opp på et høyt fjell, du som bringer gode nyheter til Sion. Løft din stemme med styrke, du som bringer gode nyheter til Jerusalem. Løft den, frykt ikke! Si til Judas byer: «Se, deres Gud!»
13 Stå opp og tresk, datter av Sion! For jeg skal gjøre dine horn av jern og dine klover av bronse. Du skal knuse mange folk, og du skal vie deres bytte til Herren og deres rikdom til hele jordens Herre.
14 De sønnene som ydmyket deg, skal komme bøyd for deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
1 Reis deg, strål, for ditt lys er kommet, og Herrens herlighet er gått opp over deg.
17 Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
22 Straffen for din synd, Sions datter, er uttømt; Han vil ikke lenger føre deg i eksil. Men Edoms datter, Han vil straffe din skyld, Han vil avdekke dine synder.
16 På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem: Frykt ikke! Sion, la ikke hendene dine falle.
22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
10 "Ve, ve! Flykte fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vinder fra himmelen", sier Herren.
2 Den vakre og bortskjemte, jeg har sammenlignet Sions datter med deg.
13 Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
14 Rens ditt hjerte fra ondskap, Jerusalem, for at du kan bli frelst. Hvor lenge skal onde tanker bo i ditt indre?
21 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
11 Gå bort, gå bort, forlat det stedet, rør ikke noe urent; gå ut fra henne, rens dere, dere som bærer Herrens kar.
6 Rop høyt og syng av glede, dere som bor i Sion, for stor er den Hellige i Israel i deres midte.
10 Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
50 Dere som har unnsluppet sverdet, dra av sted og ikke bli stående! Husk Herren fra det fjerne, og la Jerusalem komme opp i hjertet deres.
8 Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
16 Herren sa: «Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakt hals og forføreriske øyne, går med små, fjærende skritt og gjør anklene sine ringlende,
2 Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
32 Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
13 Men du, Herre, troner for evig, og ditt navn skal bestå fra slekt til slekt.
15 Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
20 Se på Sion, våre høytiders by, dine øyne skal se Jerusalem som en rolig bolig, et telt som aldri blir flyttet, intet av dens teltpløkker skal bli revet ut, og ingen av dens tau skal bli slitt.
5 Sett deg i stillhet og gå inn i mørket, datter av Kaldea! For du skal ikke lenger kalles herskerinne over riker.
2 Se, jeg gjør Jerusalem til et beger som forårsaker svimmelhet for alle folkene rundt. Også over Juda vil beleiringen komme mot Jerusalem.
1 For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før hennes rettferdighet stråler som lyset og hennes frelse som en brennende fakkel.
31 For en levning skal gå ut fra Jerusalem, og de som slipper unna, fra Sions berg. Herrens, hærskarenes Guds, brennende iver skal gjøre dette.
4 Når Herren har vasket bort Sions døtres skitt og skyllet bort Jerusalems blod fra hennes midte med dommens og renselsens ånd,
8 På den dagen, sier Herren over hærskarene, skal jeg bryte hans åk fra din nakke og sprenge dine bånd, og de skal ikke tjene fremmede mer.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
12 Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
2 Tal vennlig til Jerusalems hjerte og rop ut til henne at hennes strev er fullført, at hennes skyld er blitt betalt, at hun har fått dobbelt for alle sine synder fra Herrens hånd.
3 På den dagen som Herren gir deg hvile fra din smerte og angst og fra det harde slavearbeidet du var tvunget til å utføre,