Derfor brenner Herrens vrede mot sitt folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som avfall i gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot dem og slått dem, fjellene skalv, og likene deres lå sønderrevet midt i gatene. Men for alt dette har ikke hans vrede vendt seg bort; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor ble Herrens vrede tent mot hans folk; han rakte ut hånden mot dem og slo dem, så fjellene skalv, og likene deres ble som feieskarn i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt seg bort, og hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk. Han har rakt ut hånden mot det og slått det; fjellene skjelver, og likene deres ligger som søppel i gatene. Men med alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake; hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han løftet hånden mot dem og slo dem. Fjellene skjalv, og deres lik lå som avfall i gatene. Men for alt dette vendte hans vrede ikke bort; hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede opptent mot hans folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem, så fjellene skalv og likene ble som søppel midt i gaten. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt tent mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og straffet dem; fjellet vil riste, og deres lik skal bli revet midt på gatene. For alt dette er hans vrede ikke vendt bort, men hans hånd er fortsatt strukket ut.
Derfor er Herrens vrede oppildnet mot hans folk, og han har strakt ut hånden mot dem og rammet dem, så fjellene skjelver, og deres døde kropper ligger som avfall i gatene. Men i alt dette har hans vrede ikke opphørt, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor er Herrens vrede tent mot hans folk, han har løftet sin hånd mot dem og slått dem, fjellene skjelver og likene deres ligger som søppel midt i gatene. Men hans vrede er ikke vendt bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor har Herrens vrede blitt vekket mot sitt folk, og han har strukket ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene har skalvet, og deres kropper ble revet i gatene. Allikevel har han ikke lagt sin vrede til side, men hans hånd er fortsatt utstrakt.
Derfor ble Herrens vrede opptent mot hans folk, og han løftet sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og likene deres lå i gatene som avfall. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fremdeles utstrakt.
Therefore the LORD’s anger burns against His people. He has stretched out His hand against them and struck them down. The mountains quaked, and their corpses lay like refuse in the streets. Yet for all this, His anger has not turned away; His hand is still stretched out.
Derfor er Herrens vrede brent mot sitt folk. Han har løftet sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skal skjelve, og deres lik skal ligge som søppel i gatene. Likevel har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fremdeles utstrakt.
Derfor er Herrens Vrede optændt over hans Folk, og han udrakte sin Haand over det og slog det, at Bjergene bævede, og deres (døde) Kroppe vare som Skarnet midt paa Gaderne; i dette altsammen vender hans Vrede ikke tilbage, men hans Haand er endnu udrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor er Herrens vrede oppblusset mot hans folk, han har rakt ut sin hånd mot dem og rammet dem, og åsene skalv, og deres lik ligger sønderrevne i gatene. Men alt dette har ikke vendt hans vrede bort, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them: and the hills trembled, and their carcasses were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases were torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, og han har rakt ut sin hånd mot dem og slått dem. Fjellene skalv, og deres lik ble som avfall på gatene. For alt dette har hans vrede ikke vendt seg bort, men hans hånd er fortsatt rakt ut.
Derfor har Herrens vrede flammet opp mot hans folk; han rekte ut sin hånd mot dem og slo dem. Fjellene skalv, og deres lik ligger som avfall på gatene. Men med alt dette vendte hans vrede ikke tilbake, fortsatt er hans hånd rakt ut.
Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk, han har strukket ut sin hånd mot dem og har slått dem; fjellene skjelver, og deres lik er som avfall i gatene. For alt dette har ikke hans vrede opphørt, men hans hånd er fortsatt utrakt.
På grunn av dette har Herrens vrede brent mot hans folk, og hans hånd har vært utstrakt mot dem i straff, og haugene skalv, og likene deres var som avfall på de åpne plassene i byen.
Therefore is the anger{H639} of Jehovah{H3068} kindled{H2734} against his people,{H5971} and he hath stretched forth{H5186} his hand{H3027} against them, and hath smitten{H5221} them; and the mountains{H2022} tremble,{H7264} and their dead bodies{H5038} are as refuse{H5478} in the midst{H7130} of the streets.{H2351} For all this his anger{H639} is not turned away,{H7725} but his hand{H3027} is stretched out{H5186} still.
Therefore is the anger{H639} of the LORD{H3068} kindled{H2734}{(H8804)} against his people{H5971}, and he hath stretched forth{H5186}{(H8799)} his hand{H3027} against them, and hath smitten{H5221}{(H8686)} them: and the hills{H2022} did tremble{H7264}{(H8799)}, and their carcases{H5038} were torn{H5478} in the midst{H7130} of the streets{H2351}. For all this his anger{H639} is not turned away{H7725}{(H8804)}, but his hand{H3027} is stretched out{H5186}{(H8803)} still.
Therfore is the wrath of the LORDE kyndled also agaynst his people, and he shaketh his honde at them: yee he shal smyte so, that the hilles shal tremble. And their carcases shal lye in the ope stretes, like myre. After all this, the wrath of God shall not ceasse, but he shal stretch his hode wyder.
Therefore is the wrath of the Lord kindled against his people, and hee hath stretched out his hand vpon them, and hath smitten them that the mountaines did tremble: and their carkases were torne in the middes of the streetes, and for all this his wrath was not turned away, but his hande was stretched out still.
Therfore is the wrath of the Lorde kindeled against his people, and hath stretched foorth his hande vpon them, yea he hath smitten them: and the hilles dyd tremble, and their carkases dyd lye torne in the open streetes: and in al this the wrath of God hath not ceassed, but his hande stretched out styll.
Therefore is the anger of the LORD kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them: and the hills did tremble, and their carcases [were] torn in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand [is] stretched out still.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, And he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, And their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, But his hand is still stretched out.
Therefore hath the anger of Jehovah burned among His people, And He stretcheth out His hand against it, And smiteth it, and the mountains tremble, And their carcase is as filth in the midst of the out-places. With all this His anger did not turn back, And still His hand is stretched out!
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
Therefore is the anger of Jehovah kindled against his people, and he hath stretched forth his hand against them, and hath smitten them; and the mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this his anger is not turned away, but his hand is stretched out still.
For this reason the wrath of the Lord has been burning against his people, and his hand has been stretched out against them in punishment, and the hills were shaking, and their dead bodies were like waste in the open places of the town.
Therefore Yahweh's anger burns against his people, and he has stretched out his hand against them, and has struck them. The mountains tremble, and their dead bodies are as refuse in the midst of the streets. For all this, his anger is not turned away, but his hand is still stretched out.
So the LORD is furious with his people; he lifts his hand and strikes them. The mountains shake, and corpses lie like manure in the middle of the streets. Despite all this, his anger does not subside, and his hand is ready to strike again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Uten å knele under fangenskap, og falle blant de drepte? Til tross for alt dette har hans vrede ikke vendt tilbake, og hans hånd er fortsatt utstrakt.
5 Ve Assur, vredens stav min vrede, og stokken i deres hånd er min harme.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer halm og det tørre gress synker i flammene, skal deres rot bli som råte, og deres blomst gå opp som støv. For de har forkastet Herren, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Helliges ord.
12 Men folket har ikke vendt seg til ham som slo dem, de har ikke søkt Herren, hærskarenes Gud.
13 Derfor vil Herren hogge fra Israel både hode og hale, palmegren og siv, på én dag.
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
3 Han har i brennende vrede hugget ned alle Israels makt. Han har trukket sin høyre hånd tilbake fra fienden og brent som en flammende ild i Jakob, rundt omkring.
4 Han har spente sin bue som en fiende, med sin høyre hånd som en motstander. Han har drept alt som var til behagelig å se i datter Sions telt. Han har øst ut sin vrede som ild.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel. Han har slukt alle dens palasser, ødelagt sine festninger og lagt økning av klage og jamring i datter Juda.
6 Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
37 Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
38 Som en ung løve har han forlatt sitt dekke; og deres land har blitt ødelagt av den brutale sverdet og hans brennende vrede.
8 Derfor, kled dere i sekkestrie, klag og jamre, for Herrens brennende vrede har ikke vendt seg bort fra oss.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
25 For om en liten stund, min forargelse skal bli avsluttet, og min vrede skal vent mot deres ødeleggelse.
26 Herren, hærskarenes Gud, skal oppvekke mot ham en svøpe som ved Midians slag på klippen ved Oreb. Hans stav skal være over havet, og han skal løfte den som i Egypt.
6 Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
2 For Herrens vrede er over alle folkeslagene, Hans harme er over alle deres hærer. Han har slått dem med bann, gitt dem over til slakt.
25 Derfor utøste han sin brennende vrede over dem, kraften fra krigen. Den flammet rundt dem, men de brydde seg ikke; den brente dem, men de tok det ikke til hjerte.
17 For ondskapen brenner som en ild; den fortærer tornekratt og tistler; den setter skogstykker i brann, som stiger opp til skyene i røyken.
11 HERREN har utøst sin vrede, han har øst ut sin brennende sinne; han tente en ild i Sion som fortærte dens grunnvoller.
30 Og Herren skal la sin røst høres med majestet, og vise sin arm svinge i forbitrelse, midt i flammende fortærende ild, skybrudd, storm og hagl.
15 Da ble Herrens vrede opptent mot Amazja, og Han sendte en profet til ham, som sa: «Hvorfor søker du folkets guder, som ikke kunne føre sitt folk ut av din hånd?»
15 Herren skal slå Israel slik som en siv rystes i vannet. Han skal rykke Israel opp fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de gjorde sine Asjeraer og provoserte Herren til vrede.
26 Han vil løfte et banner for nasjonene langt borte og plystre til dem fra jordens ende; og se, hastig og snart kommer de.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
25 fordi de forlot meg og brente røkelse for andre guder og vakte min harme med alle sine henders gjerninger. Min vrede skal bli utøst over dette stedet og ikke slukkes.
27 Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede, harme og stor forbitrelse, og han kastet dem til et annet land, som det er i dag.
28 De skjulte ting tilhører Herren vår Gud, men de åpenbarte tilhører oss og våre barn for alltid, så vi kan gjøre etter alle denne lovens ord.
25 Se, jeg er imot deg, ødeleggens berg, sier Herren, du som ødelegger hele jorden. Jeg vil strekke ut min hånd mot deg, velte deg ned fra klippene og gjøre deg til et brent fjell.
25 Utøs din harme over de nasjoner som ikke kjenner deg, og over de slekter som ikke priser ditt navn. For de har fortært Jakob, fortært ham, og de har ødelagt hans bolig.
5 Hvorfor vil dere fortsette å bli slått? Dere som øker opprøret? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er kraftløst.
16 HERRENS ansikt har spredt dem, han vil ikke lenger se på dem; prester respekteres ikke, og eldste får ingen nåde.
19 Man biter mot høyre og er likevel sulten; man eter mot venstre og blir likevel ikke mett. Hver eter kjøttet av sin egen arm:
5 Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger som Nilen, og synker som Egypts flod.
5 Jeg selv vil kjempe mot dere med utstrakt hånd og med sterk arm, i vrede, harm og stor harme.
20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt. Det skal brenne og ikke slukkes.
4 Fjellene smelter under ham, dalene revner som voks foran ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
13 Derfor vil jeg få himmelen til å skjelve, og jorden vil bevege seg fra sitt sted i Herren over hærskarene vredesdag, når hans brennende harme brenner.
32 Enda en dag til står han ved Nob, han vifter med hånden mot Sions datters fjell, Jerusalems høyde.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
15 Det skal bli en skam og en forakt, et eksempel på advarsel og en redsel blant nasjonene rundt deg, når jeg utfører min dom i sinne og harme, og med skarpe irettesettelser. Jeg, Herren, har talt.
17 Jeg vil bringe nød over menneskene, så de skal gå som blinde, fordi de har syndet mot Herren. Deres blod skal bli utøst som støv og deres innvoller som møkk.
11 Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
15 Og med stor vrede er jeg vred på de sorgløse nasjonene, for jeg var litt vred, men de økte ulykken.'
17 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å provosere meg med alle deres gjerninger, skal derfor min vrede antennes mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.