Jesaja 5:7
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantning. Han ventet rett, men se, undertrykkelse; rettferdighet, men se, et klagerop.
For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
For Herren, Allhærs Guds vingård er Israels hus, og Judas menn er hans yndlingsplanting. Han ventet rett, men se: blodskrik! Rettferd, men se: skrik.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede planter. Han forventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, det ble et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans plantet glede. Han ventet rett, men se, det ble undertrykkelse; rettferdighet, men se, det ble et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og mennene i Juda hans elskede plante; han så etter rettferd, men se, det var undertrykkelse; etter rett, men se, et rop.
For Herrens, hærskarenes Guds, vingård er Israels hus, og mennene fra Juda er hans kjære plantning; han ventet rettferdighet, men se, bare blodutgyt else; han ventet rettskaffenhet, men se, et rop om nød.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas folk er hans elskede plante. Han ventet rettferdighet, men se, det ble blodutgytelse; trofasthet, men se, det ble rop om nød.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For Herrens vingård er Israels hus, og Juda-folket er hans yndlingsplante. Han forlangte dom, men fant undertrykkelse; han forventet rettferdighet, men hørte bare et skrik.
For Herrens, hærskarenes Guds vingård, er Israels hus, og Judas folk er hans kjære plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; rettskaffenhet, men se, et skrik.
For the vineyard of the Lord of Hosts is the house of Israel, and the people of Judah are the planting of His delight. He expected justice but saw bloodshed; He expected righteousness but heard cries of distress.
For vingården til Herren, Allhærs Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans elskede plantning. Han forventet rettferdighet, men se, det kom blodutgytelse, og rettskaffenhet, men se, det kom rop om nød.
Thi den Herre Zebaoths Viingaard er Israels Huus, og Judæ Mænd ere hans Lysters Plantelse; og han forventede Ret, og see, (da er der) Plagen, (og) Retfærdighed, og see, (da er der) Skrig.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige plante. Han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rettferdighet, men se, et klagerop.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah are his pleasant plant: and he looked for justice, but behold, oppression; for righteousness, but behold, a cry.
For the vineyard of the LORD of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Juda menn er hans kjære plante. Og han ventet rettferdighet, men se, undertrykkelse; for rett, men se, nødskrik.
For Herren, hærskarenes Gud, sin vingård er Israels hus, og Juda er hans velbehagelige plante. Han ventet på rett, men se, undertrykkelse; på rettferdighet, men se, et skrik.
For vingården til Herren hærskarenes Gud er Israels hus, og mennene i Juda er hans kjære plantelund: Han ventet rettferdighet, men se, det ble undertrykkelse; han ventet rettskaffenhet, men se, nød.
For Herrens, hærskarenes Gud, vingård er Israels folk, og Judas menn er hans kjære plante: og han ventet rettferdig dom, men se, blodbad; rettferdighet, men se, skrik om hjelp.
For the vineyard{H3754} of Jehovah{H3068} of hosts{H6635} is the house{H1004} of Israel,{H3478} and the men{H376} of Judah{H3063} his pleasant{H8191} plant:{H5194} and he looked{H6960} for justice,{H4941} but, behold, oppression;{H4939} for righteousness,{H6666} but, behold, a cry.{H6818}
For the vineyard{H3754} of the LORD{H3068} of hosts{H6635} is the house{H1004} of Israel{H3478}, and the men{H376} of Judah{H3063} his pleasant{H8191} plant{H5194}: and he looked{H6960}{(H8762)} for judgment{H4941}, but behold oppression{H4939}; for righteousness{H6666}, but behold a cry{H6818}.
As for the vynyarde of the LORDE of hoostes it is the house of Israel, and whole Iuda his fayre plantinge. Of these he loked for equyte, but se there is wronge: for rightuousnesse, lo, It is but misery.
Surely the vineyard of the Lord of hostes is the house of Israel, and the men of Iudah are his pleasant plant, and hee looked for iudgement, but beholde oppression: for righteousnesse, but beholde a crying.
As for the vineyarde of the Lorde of hoastes, it is the house of Israel: and the man of Iuda, the plant of his pleasure: Of these he loked for equitie, but see there is oppression for ryghteousnesse, and lo it is a crying.
For the vineyard of the LORD of hosts [is] the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for judgment, but behold oppression; for righteousness, but behold a cry.
For the vineyard of Yahweh of Hosts is the house of Israel, And the men of Judah his pleasant plant: And he looked for justice, but, behold, oppression; For righteousness, but, behold, a cry of distress.
Because the vineyard of Jehovah of Hosts `Is' the house of Israel, And the man of Judah His pleasant plant, And He waiteth for judgment, and lo, oppression, For righteousness, and lo, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vineyard of Jehovah of hosts is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry.
For the vine-garden of the Lord of armies is the people of Israel, and the men of Judah are the plant of his delight: and he was looking for upright judging, and there was blood; for righteousness, and there was a cry for help.
For the vineyard of Yahweh of Armies is the house of Israel, and the men of Judah his pleasant plant: and he looked for justice, but, behold, oppression; for righteousness, but, behold, a cry of distress.
Indeed Israel is the vineyard of the LORD of Heaven’s Armies, the people of Judah are the cultivated place in which he took delight. He waited for justice, but look what he got– disobedience! He waited for fairness, but look what he got– cries for help!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Jeg vil synge nå for min kjære en sang om min elskedes vingård; en vingård hadde min kjære på en fruktbar høyde.
2 Han grov rundt den og renset den for steiner og plantet den med edle vinstokker. Han bygde et vakttårn midt i den og hogg ut en vinpresse. Og han ventet at den skulle gi gode druer, men den ga ville druer.
3 Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård.
4 Hva kunne mer gjøres for min vingård, som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor ventet jeg at den skulle gi gode druer, men den ga ville druer?
5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne dens hekk, så den kan bli ødelagt, bryte ned dens mur, så den kan bli tråkket ned.
6 Jeg vil gjøre den til ødemark; den skal ikke beskjæres eller lukes, og torner og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne over den.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
17 Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
11 Fordi dere trår den fattige ned og krever korngave av ham: Byggede hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; plantede herlige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
14 Herren går til dom mot sitt folks eldste og fyrster: «Dere har ødelagt vingården, tyvgodset fra den fattige er i deres hus.
16 Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
17 Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har uttalt en ulykke mot deg på grunn av det onde som Israels og Judas hus har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
7 De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
8 Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: «Sannelig vil mange hus bli lagt øde, store og vakre, uten noen beboer.»
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
5 For før høsten, når blomstringen er over og druen modner, vil grenene bli kuttet med kniver, og de ranker blir fjernet.
21 Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent med ekte avkom. Hvordan har du da vendt deg til meg som degenererte, utenlandske vinranker?
9 Så sier Herren over hærskarene: 'Grip tak i Israels rest som en vine, snu som en plukkende over vinrankene.
11 For både Israels og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
10 Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
11 Bli skamfull, dere bønder; hyl, dere vinbøndersere, over hveten og bygget, for høsten på marken har gått til grunne.
12 På den tiden vil jeg lete gjennom Jerusalem med lys og straffe mennene som hviler på sine dregs, de som sier i sine hjerter: 'Herren vil hverken gjøre godt eller ondt.'
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus skal bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel i arv: Se, jeg vil dra dem opp fra landet deres, og jeg vil dra Judas hus ut fra blant dem.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet ned min del, de har gjort min ønskedrøm til en øde ørken.
8 Den var plantet i en fruktbar mark, ved mange vann, for å bære grener og gi frukt og bli en praktfull vinranke.
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
15 Gud, vend tilbake! Se fra himmelen, akt på denne vinranken!
1 Israel er en frodig vinstokk som bærer rikelig med frukt. Jo mer frukt de hadde, desto flere altere bygde de. Jo mer velstand de oppnådde, desto vakrere ble steinstøttene deres.
7 De som forvandler rett til malurt, og lar rettferdigheten falle til jorden.
5 Igjen skal du plante vinmarker på Samarias fjell. De som planter, skal nyte frukten.
13 På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
10 På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal dere innby hverandre under vintre og fikentrær.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer halm og det tørre gress synker i flammene, skal deres rot bli som råte, og deres blomst gå opp som støv. For de har forkastet Herren, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Helliges ord.
17 De omringer henne som voktere på en mark, fordi hun vendte seg mot meg i opprør, sier Herren.
6 Men noen få oliven blir igjen, som når man slår av oliven fra treet, to eller tre bær på den høyeste grenen, fire eller fem på de fruktbare greinene, sier Herren, Israels Gud.
1 Hør dette ordet som jeg løfter opp som en klagesang over dere, Israels hus:
6 For så sier Herren over hærskarene: 'Fell trærne og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; det er bare undertrykkelse innenfor henne.'
13 For slik skal det være midt på jorden blant folkene, som når oliventreet blir ristet, som når vininnhøstingen er fullført.
5 Alt dette er på grunn av Jakobs overtredelse, på grunn av syndene til Israels hus. Hvem er årsaken til Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hvem er årsaken til Judas høyder? Er det ikke Jerusalem?
13 Se, dager kommer, sier Herren, da pløyeren når igjen treskeren og druepresseren, når såmannen, og fjellene skal dryppe av ny vin, og alle åsene skal smelte.
29 Skulle jeg ikke straffe dette? sier Herren. Skulle ikke min sjel hevne seg på et slikt folk?
37 Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
30 Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: 'Herren skal brøle fra det høye, fra sin hellige bolig skal han løfte sin stemme; han skal brøle sterkt over sin beitemark. En frydesang som de som tråkker druer i vinpressen, skal han rope ut mot alle jordens innbyggere.'
3 Israel var helliget Herren, hans førstegrøde. Alle som åt av det, måtte bøte; ulykke kom over dem, sier Herren.
12 For frøet av fred vil blomstre, vinstokken skal gi sin frukt, og jorden skal gi sin avling, og himmelen skal gi sin dugg, og jeg vil gi restene av dette folket alt dette til arv.
3 For slik sier Herren til Judas folk og til Jerusalem: Bryt opp ny jord, og så ikke blant torner.
2 Ødeleggeren har kommet opp mot ditt ansikt. Vakt posten, styrk din festning, se veien, spenn dine krefter, styrk deg meget.
1 Hør dette, dere prester, og lyt, Israels hus, og gi akt, kongehus! For dere gjelder dommen, fordi dere har blitt en felle i Mispa og et nett som er spredd over Tabor.