Jesaja 5:8
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og slår mark til mark, til det ikke er noen plass igjen, og dere bor alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus og legger mark til mark, til det ikke er plass igjen, så de bor alene i landet!
Ve dere som føyer hus til hus og legger mark til mark, helt til det ikke er plass igjen, så dere blir boende alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og føyer mark til mark, til det ikke er plass igjen, og dere blir boende alene i landet.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, og dere bor alene i landet.
Ve dem som forener hus med hus og legger åker til åker, til det ikke er mer plass, slik at de alene bor i landet!
Ve dem som bygger hus ved hus, og utvider jorden, så de blir etterlatt alene midt i landet!
Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, inntil det ikke er mer plass, så dere bor alene i landet.
Ve dem som legger hus til hus og knytter åker til åker, til det ikke er mer plass igjen, og dere bor alene i landet!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Ve dem som bygger hus inntil hus og legger jord inntil jord, helt til det ikke er rom igjen, slik at de ender opp isolert midt på jorden!
Ve dem som legger hus ved hus og åker ved åker, til det ikke er noe sted igjen, til de bor alene i landet!
Woe to those who add house to house and join field to field until there is no room, and you live alone in the midst of the land.
Ve dem som føyer hus til hus, og legger åker til åker, til det ikke er mer rom igjen, så dere bor alene i landet.
Vee dem, som drage det ene Huus til det andet, som føie den ene Ager til den anden, indtil der ikke er mere Rum, at I kunne alene blive siddende midt i Landet.
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og åker til åker, inntil det ikke er mer plass og dere bor alene midt i landet!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, till there is no place, that they may dwell alone in the midst of the earth!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Ve dem som legger hus til hus og marker til marker, til det ikke er plass igjen, så dere må bo alene i landet!
Ve de som legger hus til hus, og slår åker til åker til det ikke er mer plass, så dere bor alene midt i landet.
Ve de som legger hus ved hus og åker ved åker til det ikke er mer rom, og dere blir tvunget til å bo alene midt i landet!
Forbannet er de som legger hus til hus og felt til felt, slik at det ikke er mer plass igjen for andre i landet!
Woe{H1945} unto them that join{H5060} house{H1004} to house,{H1004} that lay{H7126} field{H7704} to field,{H7704} till there be no{H657} room,{H4725} and ye be made to dwell{H3427} alone in the midst{H7130} of the land!{H776}
Woe{H1945} unto them that join{H5060}{(H8688)} house{H1004} to house{H1004}, that lay{H7126}{(H8686)} field{H7704} to field{H7704}, till there be no{H657} place{H4725}, that they may be placed{H3427}{(H8717)} alone in the midst{H7130} of the earth{H776}!
Wo to you that ioyne one house to another, and bringe one londe so nigh vnto another, till ye can get no more grounde. Wil ye dwell vpon the earth alone?
Woe vnto them that ioyne house to house, and laye fielde to fielde, till there bee no place, that ye may be placed by your selues in the mids of the earth.
Wo vnto them that ioyne one house to another, and bring one lande so nigh vnto another, that there is no more place: Wyll ye be placed alone in the myddest of the earth?
¶ Woe unto them that join house to house, [that] lay field to field, till [there be] no place, that they may be placed alone in the midst of the earth!
Woe to those who join house to house, Who lay field to field, until there is no room, And you are made to dwell alone in the midst of the land!
Wo `to' those joining house to house, Field to field they bring near, till there is no place, And ye have been settled by yourselves In the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Woe unto them that join house to house, that lay field to field, till there be no room, and ye be made to dwell alone in the midst of the land!
Cursed are those who are joining house to house, and putting field to field, till there is no more living-space for any but themselves in all the land!
Woe to those who join house to house, who lay field to field, until there is no room, and you are made to dwell alone in the midst of the land!
Disaster is Coming Beware, those who accumulate houses, who also accumulate landed property until there is no land left, and you are the only landowners remaining within the land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 I mine ører har Herren, hærskarenes Gud, sagt: «Sannelig vil mange hus bli lagt øde, store og vakre, uten noen beboer.»
11 Fordi dere trår den fattige ned og krever korngave av ham: Byggede hus av hugget stein, men dere skal ikke bo i dem; plantede herlige vingårder, men dere skal ikke drikke deres vin.
2 De begjærer marker og røver dem, hus og tar dem; de undertrykker en mann og hans hus, en mann og hans arv.
3 Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger en ulykke mot denne slekten, som dere ikke skal kunne fjerne fra halsen. Dere skal ikke vandre stolte, for det er en tid med ulykke.
4 Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!
13 Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus skal bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
9 Ve den som henter skammelig vinning til sitt hus, for å plassere sitt rede høyt oppe og unnslippe ulykkes hånd.
12 Deres hus skal bli overgitt til andre, marker og kvinner sammen, for jeg strekker ut min hånd mot landets innbyggere, sier Herren.
13 Ve den som bygger sitt hus uten rettferdighet og sine øverste rom uten rett, som lar sin nabo arbeide for ingenting og ikke gir ham lønn!
14 Den som sier: Jeg vil bygge meg et stort hus med romslige loft, skjærer ut vinduer for seg selv og kler det i seder og smører det med rødt.
4 Hør dette, dere som tråkker ned de fattige og søker å gjøre ende på de hjelpeløse i landet.
11 For se, Herren gir en befaling, og det store huset skal bli knust til små biter, og det lille huset til skår.
12 Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
12 Ve den som bygger en by med blod, og grunnlegger en by med urett.
1 Ve dem over de som er trygge i Sion og de som stoler på fjellet i Samaria, de fremtredende blant folkene som Israels hus søker til!
28 Han bor i ødelagte byer, i hus hvor ingen bor, tiltenkt til ruiner.
10 Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre og deres marker til dem som skal arve dem. For fra den minste til den største søker alle urett gevinst; fra profet til prest taler de falskhet.
8 Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi det, skal bli forferdet og spotte, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
14 Herren går til dom mot sitt folks eldste og fyrster: «Dere har ødelagt vingården, tyvgodset fra den fattige er i deres hus.
16 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Herren: I alle torg skal det være klagesang, og i alle gater skal de si: Ve, ve! De skal kalle bonden til sorg, og klagesang over dem som kan sørgesang.
17 Og i alle vingårder skal det være klagesang, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
18 Ve dem som lengter etter Herrens dag! Hva er Herrens dag for dere? Det er mørke, ikke lys.
11 Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene er uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.»
12 Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil bli mye øde blant de gjenværende i landet.
13 Men jorden vil bli øde på grunn av sine innbyggere, som en følge av deres gjerninger.
11 De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
1 Se, Herren ødelegger jorden, gjør den øde og forvrenger dens overflate og sprer dens innbyggere.
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel i arv: Se, jeg vil dra dem opp fra landet deres, og jeg vil dra Judas hus ut fra blant dem.
37 Deres fredelige enger har blitt lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
17 Samle dine ting fra landet, du som bor under beleiring.
1 Ve dem som utsteder urettferdige lover og som skriver undertrykkende vedtak.
2 For å vende fattige bort fra retten og frata de trengende blant mitt folk rettferdighet, for å gjøre enker til bytte og plyndre de farløse.
13 På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
9 Dere venter mye, men se, det blir så lite. Når dere bringer det hjem, blåser jeg det bort. Hvorfor? Sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere haster hver til sitt eget hus.
7 For de har slukt Jakobs folk og ødelagt hans bolig.
15 Jeg vil slå vinterhuset sammen med sommerhuset, elfenben husene skal gå til grunne, og mange hus skal gå til grunne, sier Herren.
19 For dine ruiner og dine øde steder og ditt ødelagte land - nå skal det bli for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være borte.
3 Jorden skal bli helt utplyndret og fullstendig herjet. For Herren har talt dette ord.
17 De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære dine får og din buskap, de skal fortære dine vinstokker og dine figentrær. Med sverdet skal de ødelegge dine befestede byer som du stoler på.
10 Gå opp på murene hennes og ødelegg, men ikke fullstendig; fjern skuddene, for de tilhører ikke Herren.
18 Ve dem som drar syndens reip med tomhet og som med vognets taustumper sleper urett.
12 For at du ikke skulle spise og bli mett og bygge gode hus og bo i dem,
8 Jeg vil gjøre landet til en øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
7 Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
21 De skal bygge hus og bo i dem, de skal plante vingårder og spise deres frukt.
4 Så skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygget, det river jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg opp, og det gjelder hele verden.
8 På grunn av dette skal ikke jorden skjelve og alle som bor der sørge? Hele landet stiger som Nilen, det blir kastet om og synker som Egypts elv.
5 De som kjøper dem, slakter dem uten å bli skyldige, og de som selger dem sier: 'Velsignet er Herren, for jeg har blitt rik'. Og deres gjetere viser ingen medfølelse.
21 Dette huset, som har vært høyt ansett, skal enhver som går forbi bli forundret over og spørre: ‘Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?’