Jeremia 22:12
For han skal dø der hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal aldri se dette landet igjen.
For han skal dø der hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal aldri se dette landet igjen.
Men på det stedet de har ført ham som fange, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
På det stedet de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
For på stedet hvor de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men der han blir ført i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men han skal dø på stedet hvor de har ført ham som fange, og dette landet skal han ikke se mer.
Men han skal dø der de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
Men han skal dø på stedet der de førte ham bort, og han skal ikke se dette landet igjen.
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se mer.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
Han skal dø det stedet de førte ham som fange, og han skal aldri se dette landet igjen.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham som fange, og han skal ikke se dette landet mer.
He will die in the place where they have taken him into exile; he will never see this land again.
På det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
Men han, skal døe paa det Sted, hvorhen de bortførte ham, og han skal ikke ydermere see dette Land.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
Men han skal dø på det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, og han skal ikke se dette landet mer.
But he shall die in the place where they have led him captive, and shall see this land no more.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
Men der hvor de har ført ham i fangenskap, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
På det stedet hvor de har ført ham bort, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet igjen.
Men der hvor de har ført ham som fange, der skal han dø, og han skal ikke se dette landet mer.
Men han skal dø på det stedet hvor de har tatt ham som fange, og han vil aldri se dette landet igjen.
But in the place{H4725} whither they have led him captive,{H1540} there shall he die,{H4191} and he shall see{H7200} this land{H776} no more.
But he shall die{H4191}{(H8799)} in the place{H4725} whither they have led him captive{H1540}{(H8689)}, and shall see{H7200}{(H8799)} this land{H776} no more.
for he shal dye in the place, where vnto he is led captyue, and shall se this londe nomore.
But he shall die in the place, whither they haue ledde him captiue, and shall see this lande no more.
For he shall dye in the place wherevnto he is led captiue, and shall see this lande no more.
But he shall die in the place whither they have led him captive, and shall see this land no more.
But in the place where they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
For in the place whither they have removed him he dieth, And this land he doth not see again.
But in the place whither they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
But in the place whither they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
But death will come to him in the place where they have taken him away prisoner, and he will never see this land again.
But in the place where they have led him captive, there shall he die, and he shall see this land no more.
For he will die in the country where they took him as a captive. He will never see this land again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 Gråt ikke for den døde, klag ikke over ham; gråt bittert for den som går bort, for han skal aldri vende tilbake og se sitt fødeland igjen.
11 For så sier Herren om Sjallum, Josias sønn, kongen av Juda, som regjerte i stedet for Josia, sin far, som dro bort fra dette stedet: Han skal aldri vende tilbake hit.
26 Og jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.
27 Men til det landet de lengter etter å vende tilbake til, skal de ikke vende.
28 Er denne mann Konja en foraktet, knust leirkrukke, en ting som ingen ønsker? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort til et land som de ikke kjenner?
12 Fyrsten som er blant dem, skal bære sine saker på skulderen i mørket og gå ut gjennom veggen. Han skal dekke til ansiktet, så han ikke ser landet med sine øyne.
13 Jeg vil spre ut mitt nett over ham, og han skal bli fanget i min felle. Jeg vil føre ham til Babylon, landet til kaldeerne, men han skal ikke se det, og der skal han dø.
16 Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
10 Han vender ikke tilbake til sitt hus, og stedet der han bodde, vil ikke kjenne ham igjen.
9 Øyet som så ham, vil ikke se ham mer, og hans sted vil aldri mer få øye på ham.
4 Sidkia, Judas konge, skal ikke unnslippe kaldéernes hånd, men han skal i sannhet bli overgitt i hendene på Babylons konge. De skal tale ansikt til ansikt og stå øye mot øye.
5 Han skal føre Sidkia til Babylon, hvor han skal være til jeg straffer ham, sier Herren. Selv om dere kjemper mot kaldéerne, skal dere ikke lykkes.
17 Se, Herren skal kaste deg med stort kast, du sterke mann. Han skal gripe deg kraftig.
18 Han skal rulle deg sammen til en kule og kaste deg bort i et bredt land. Der skal du dø, og der skal dine strålende vogner bli til skam for din herres hus.
20 Derfor, se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal samles til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se den ulykke som jeg vil bringe over dette stedet.» Så kom de tilbake til kongen med en rapport.
18 Derfor, så sier Herren om Jojakim, Josias sønn, kongen av Juda: De skal ikke sørge over ham og si: Woe, min bror! eller Woe, søster! De skal ikke sørge over ham og si: Woe, herre! Woe, majestet!
19 Han skal få en esels begravelse, bli dratt bort og kastet utenfor Jerusalems porter.
22 Så dere må vite klart at dere skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten på det stedet hvor dere ønsker å dra for å bo.»
3 Og du skal ikke slippe unna hans hånd, for du skal bli tatt og gitt i hans hånd. Dine øyne skal se kongen av Babels øyne, og hans munn skal tale til din munn, og du skal komme til Babel.
4 Men hør Herrens ord, Sidkia, kongen av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverdet.
17 Hans minne vil gå tapt fra jorden, og han vil ikke ha noe navn ute.
18 De vil jage ham fra lys til mørke, og fra verden vil de fordrive ham.
19 Han vil ikke ha noen etterkommere blant sitt folk, og ingen overlevende i hans bosted.
6 Store og små skal dø i dette landet, de skal ikke bli begravet, og ingen skal sørge over dem, ingen skal lage seg sår eller barbere hodet for dem.
3 Døden skal velges fremfor livet for alle de som er igjen av denne onde slekt på alle de steder hvor jeg har drevet dem bort, sier Herren, Hærskarenes Gud.
17 Alle menneskene som satte sitt sinn på å gå til Egypt for å bo der, skal dø ved sverdet, hungersnøden og pesten. Ingen skal overleve eller unnslippe den ulykken jeg lar komme over dem.
17 Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
32 Men han blir båret til graven, og et gravkammer overvåker hans hvilested.
22 De skal føres til Babylon, og der skal de bli til den dagen jeg ser til dem, sier Herren, og bringer dem opp og tilbake til dette stedet.
15 «Deres konge skal gå i eksil, han og hans fyrster sammen,» sier Herren.
14 Snart skal den bøyd ned hastes fri, han skal ikke dø og gå til graven, og han skal ikke mangle brød.
6 Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.
30 Derfor sier Herren om Jojakim, kongen av Juda: Ingen av hans slekt skal sitte på Davids trone. Hans lik skal bli kastet ut i varmen om dagen og kulden om natten.
11 Han stakk ut øynene på Sidkia og bandt ham med bronse-lenker. Kongen av Babel førte ham til Babel, hvor han satt i fengsel til sin dødsdag.
34 Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
2 Og skulle de spørre deg: 'Hvor skal vi gå?' svar da: Så sier Herren: De som er bestemt for døden, til døden; de for sverdet, til sverdet; de for hungersnøden, til hungersnøden; de for fangenskapet, til fangenskapet.
19 Selv om han selv velsigner sin sjel mens han lever, og folk priser deg når du gjør det godt for deg selv,
11 Jeg sa: «Jeg skal ikke mer se Herren i de levendes land, jeg ser ikke menneske mer blant dem som bor i verden.»
33 På veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
4 De skal dø av smertefulle sykdommer, de skal ikke bli sørget over eller begravet, de skal ligge som gjødsel på jorden. De skal omkomme ved sverdet og av sult, og deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og markens dyr.
27 Kongen av Babel slo dem og lot dem drepe i Ribla i Hamat-landet. Så ble Juda bortført fra sitt land.
28 Se, jeg vil samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred. Dine øyne skal ikke se all den ulykken som jeg vil bringe over dette stedet og dets innbyggere.» De kom tilbake til kongen med svar.
30 Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke skal ha fremgang i sine dager; for ingen av hans etterkommere skal ha fremgang med å sitte på Davids trone og herske i Juda.
22 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg straffer dem; de unge mennene skal dø ved sverdet, deres sønner og døtre skal dø av sult.
11 For så sier Amos: 'Jeroboam skal dø ved sverdet, og Israel skal bli bortført fra sitt eget land.'"
20 Og det gikk slik for ham; folket trampet ham ned i porten, og han døde.
2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har sett alt det onde jeg førte over Jerusalem og over alle Judas byer. Se, i dag er de ødelagte og uten innbyggere.
16 Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og dets innbyggere, i samsvar med alle ordene i boken som Judas konge har lest.
11 Og han skal komme og slå Egypt med dem som er bestemt til døden, til døden, og dem som er bestemt til fangenskap, til fangenskap, og dem som er bestemt til sverdet, til sverdet.
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.