Jeremia 22:21
Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
Jeg talte til deg da du var i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke hørte på min røst.
Jeg talte til deg da det gikk deg godt, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har du vært fra din ungdom av: Du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom: Du har ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg da du levde trygt, men du svarte: 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din vei siden ungdommen, for du adlød ikke min røst.
Jeg talte til deg da du var trygg, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke lyttet til min røst.
Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vane fra ung alder, at du ikke adlød min stemme.
Jeg talte til deg i din trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din vei fra din ungdom, at du ikke har hørt min røst.
Jeg talte til deg i din fred, men du sa: Jeg vil ikke høre! Slik har du oppført deg fra din ungdom, for du har ikke hørt på min røst.
Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
Jeg talte til deg i dine velstandstider, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din måte siden ungdommen, at du ikke har lyttet til min røst.
Jeg talte til deg i din fremgang, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din adferd fra din ungdom, at du ikke hørte min røst.
I spoke to you in your prosperity, but you said, 'I will not listen.' This has been your way since your youth; you have not obeyed me.
Jeg talte til deg i tiden for din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din holdning fra din ungdom av, at du ikke ville lytte til min røst.
Jeg talede til dig i din (store) Rolighed, (men) du sagde: Jeg vil ikke høre (det); denne haver været din Vei fra din Ungdom af, at du ikke haver hørt min Røst.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
Jeg talte til deg i din fremgangstid, men du sa 'Jeg vil ikke høre'. Dette har vært din måte fra din ungdom, at du ikke har lystret min røst.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you obeyed not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din oppførsel fra din ungdom, at du ikke adlød min røst.
Jeg talte til deg i din velstand, men du sa: 'Jeg vil ikke høre.' Dette har vært din vei fra din ungdom, å ikke lytte til min røst.
Jeg talte til deg i din velstand; men du sa: Jeg vil ikke høre. Dette har vært din omgang fra din ungdom, at du ikke har adlydt min røst.
Mitt ord kom til deg i din velstandstid; men du sa, Jeg vil ikke høre. Dette har vært din måte fra dine tidligste år, du har ikke lyttet til min stemme.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I gaue the warninge, whyle thou wast yet i prosperite, But thou saydest: I wil not heare. And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou woldest neuer heare my voyce.
I spake vnto thee when thou wast in prosperitie: but thou saidest, I will not heare: this hath bene thy maner from thy youth, that thou wouldest not obey my voyce.
I gaue thee warning whyle thou wast yet in prosperitie: but thou saidest, I wyll not heare: And this maner hast thou vsed from thy youth, that thou wouldest neuer heare my voyce.
I spake unto thee in thy prosperity; [but] thou saidst, I will not hear. This [hath been] thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your manner from your youth, that you didn't obey my voice.
I have spoken unto thee in thine ease, Thou hast said, `I do not hearken,' This `is' thy way from thy youth, For thou hast not hearkened to My voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
I spake unto thee in thy prosperity; but thou saidst, I will not hear. This hath been thy manner from thy youth, that thou obeyedst not my voice.
My word came to you in the time of your well-being; but you said, I will not give ear. This has been your way from your earliest years, you did not give attention to my voice.
I spoke to you in your prosperity; but you said, I will not hear. This has been your way from your youth, that you didn't obey my voice.
While you were feeling secure I gave you warning. But you said,“I refuse to listen to you.” That is the way you have acted from your earliest history onward. Indeed, you have never paid attention to me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Alle dine hyrder skal drives bort av vinden, og dine elskere skal gå i fangenskap; da skal du bli skamfull og ydmyket over all din ondskap.
20Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
27Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
28Du skal si til dem: Dette er det folk som ikke hører på Herrens, sin Guds, røst og ikke tar imot formaning. Troskapen er gått til grunne og kuttet av fra deres munn.
13Og nå, fordi dere har gjort alle disse tingene, sier Herren, og selv om jeg talte til dere tidlig og vedvarende, lyttet dere ikke, og selv om jeg kalte på dere, svarte dere ikke,
21I dag har jeg fortalt dere, men dere har ikke lyttet til Herrens, deres Guds, stemme eller alt det han har sendt meg til dere med.
23Lykt, og hør min stemme; gi akt, og hør mine ord.
24Fordi jeg kalte, og dere nektet å lytte, rakte jeg ut min hånd, men ingen la merke til.
25Dere avviste alle mine råd og aktet ikke på min irettesettelse.
19Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
15Hvorfor roper du over ditt skadde sted? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av dine mange synder har jeg gjort dette mot deg.
4Har du ikke fra nå av ropt til meg: 'Min far, du er min ungdoms venn.'
4Og si til dem: Så sier Herren: Om dere ikke hører på meg, slik at dere følger min lov som jeg har gitt dere,
5på ordene fra mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere, tidlig og om igjen, men dere har ikke hørt,
12Jeg vil bestemme dere til sverdet, og dere alle skal bøyes til slakt, fordi da jeg kalte, svarte dere ikke; da jeg talte, lyttet dere ikke, men dere gjorde det som var ondt i mine øyne og valgte det jeg ikke hadde behag i.
11Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
17Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg vil føre alt det vanskelige jeg har talt mot Juda og alle Jerusalems innbyggere. Fordi jeg har talt til dem, men de har ikke lyttet, og jeg har kalt på dem, men de har ikke svart.
7For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
8Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
8Du har verken hørt eller visst det, fra gammelt av var ikke ditt øre åpnet, for jeg visste at du ville forråde, og fra mors liv er du kalt en opprører.
13Jeg hørte ikke på mine læreres stemme, og jeg bøyde ikke mitt øre til de som underviste meg.
21Hør nå dette, du tåpelige folk uten forstand, som har øyne og ikke ser, ører og ikke hører!
17Jeg satte ut vakter over dere og sa: 'Lytt til lyden av hornet!' Men de sa: 'Vi vil ikke lytte.'
14Du skal ikke be for dette folket, bære verken bønn eller forbønn for dem, for jeg vil ikke høre når de roper til meg i sin ulykke.
7Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
8Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, dette: «Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
19fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.
21Hva vil du si når han setter lederne han har utpekt over deg? Vil ikke smerten gripe deg som en fødende kvinne?
2Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
32Se, du er for dem som en som synger kjærlighetssanger med vakker stemme og spiller godt på et instrument. De hører ordene dine, men de handler ikke etter dem.
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
15Jeg har sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og om igjen, for å si: Vend om, alle mann, fra deres onde vei, og gjør deres gjerninger gode. Gå ikke etter andre guder og tjen dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller lyttet.
21Dine ører skal høre et ord bak deg: 'Dette er veien, gå på den,' enten du vender til høyre eller til venstre.
43Så talte jeg til dere, men dere hørte ikke på meg. Dere var ulydige mot Herrens befaling og handlet overmodig. Dere dro opp i fjellene.
17Jeg slo dere med blight og mugg og hagl på alle gjerninger som deres hender gjorde. Likevel vendte dere dere ikke til meg, sier Herren.
19Fordi ditt hjerte var ømt og du ydmyket deg for Herrens ansikt da du hørte hva jeg har talt mot dette stedet og dets innbyggere, at de skal bli til ødeleggelse og forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for mitt ansikt, har jeg også hørt deg, sier Herren.
15Hør og lytt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
7Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
23Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
22Men du har ikke påkalt meg, Jakob, for du har blitt trett av meg, Israel.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg bringer en ulykke over dem som de ikke vil kunne unnslippe; og selv om de roper til meg, vil jeg ikke høre dem.
13Det skjedde som de ikke hørte da han ropte, og så når de roper, vil jeg ikke høre, sier Herrens, hærskarenes Gud.
14Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene,
21Han ropte til Guds mannen som var kommet fra Juda: 'Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens ord og ikke holdt budet som Herren din Gud ga deg,
21Dette har du gjort, og jeg har tiet. Du trodde jeg var som du, men jeg vil anklage deg og stille det fram for dine øyne:
22Velsignet være Herren, for han har vist meg underfull velvilje i en beleiret by.
8Men du har sagt i mine ører, og jeg hørte lyden av dine ord.
19Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.