Job 3:2
Job tok til orde og sa:
Job tok til orde og sa:
Og Job tok til orde og sa:
Job tok til orde og sa:
Og Job tok til orde og sa:
Job svarte og sa:
Og Job talte og sa,
Og Job snakket og sa:
Job tok til orde og sa:
Job tok til orde og sa:
Og Job talte og sa:
And Job answered and said:
Job tok til orde og sa:
Og Job svarede og sagde:
And spake, and said,
Og han talte og sa:
And Job spoke, and said,
And Job spake, and said,
Jobb svarte:
Og Job svarte og sa:
Og Job svarte og sa:
Job tok til orde og sa:
And Job{H347} answered{H6030} and said:{H559}
And Job{H347} spake{H6030}{(H8799)}, and said{H559}{(H8799)},
and sayde:
And Iob cryed out, and sayd,
And Iob aunswered, and sayde:
And Job spake, and said,
Job answered:
And Job answereth and saith: --
And Job answered and said:
And Job answered and said:
Job made answer and said,
Job answered:
Job spoke up and said:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette åpnet Job sin munn og forbannet sin dag.
1 Da svarte Job og sa:
2 Selv i dag er klagen min bitter. Min hånd er tung over mine sukk.
1 Da svarte Job og sa:
2 Hvor lenge vil dere plage min sjel og knuse meg med ord?
1 Da svarte Job og sa:
2 Sannelig, jeg vet at det er slik, men hvordan kan et menneske bli rettferdig overfor Gud?
1 Da svarte Job og sa:
2 Hør nøye på mitt ord, og la dette være deres trøst.
3 Hold ut med meg mens jeg taler, og etter at jeg har snakket, kan dere spotte.
1 Da svarte Job og sa:
3 Må den dagen jeg ble født gå til grunne, og natten som sa: 'En mann er unnfanget.'
1 Job svarte og sa:
1 Og Herren svarte Job og sa:
2 Vil den som kritiserer Den Allmektige gå i rette med ham? La den som bestrider Gud, svare.
3 Job svarte Herren og sa:
1 Da svarte Job og sa:
2 Jeg har hørt slike ting mange ganger før. Dere er alle bedrøvelsebringende trøstere.
1 Så svarte Job og sa:
1 Job fortsatte sin tale og sa:
1 Da svarte Job Herren og sa:
1 Job fortsatte å tale og sa:
1 Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
2 Hvem er det som skjuler råd med ord uten kunnskap?
1 Men lytt nå til mine ord, Job, og hør på alt jeg har å si.
2 Se, nå har jeg åpnet min munn, min tunge har talt i min munn.
6 Derfor avskyr jeg meg selv og angrer i støv og aske.
7 Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: 'Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg, slik som min tjener Job har gjort.'
21 og sa: «Naken kom jeg fra min mors liv, og naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, og Herren tok, velsignet være Herrens navn.»
22 I alt dette syndet ikke Job, og han tilskrev ikke Gud noe galt.
9 Da sa hans hustru til ham: «Holder du fortsatt fast på din integritet? Forbann Gud og dø!»
10 Men han sa til henne: «Du taler som en av de tåpelige kvinnene. Skal vi ta imot det gode fra Gud, og ikke det vonde?» I alt dette syndet Job ikke med sine lepper.
6 Herren svarte Job ut av stormen og sa:
1 Så svarte Sofar fra Na'ama og sa:
1 Da svarte Sofar fra Na'amat og sa:
1 Så svarte Bildad fra Sjuah og sa:
1 Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
3 Men jeg vil tale til Den Allmektige, og til Gud ønsker jeg å føre min sak.
31 Gi akt, Job, lytt til meg, vær stille, så skal jeg tale.
32 Hvis du har noe å si, svare meg, tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
1 Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1 Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1 Da svarte Elifas fra Teman og sa:
35 'Job taler uten kunnskap; hans ord mangler innsikt.'
3 Hans sinne flammende også mot de tre vennene, fordi de ikke fant noen svar og likevel dømte Job skyldig.
9 Satan svarte Herren: «Er det uten grunn at Job frykter Gud?
1 Elihu tok til orde og sa:
1 Jeg er en mann som har sett nød ved hans vredes ris.
1 Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
16 Men Job åpner sin munn i tomheten og mangfoldiggjør ord uten kunnskap.