Johannes 16:21
Når en kvinne er i fødselsveer, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne er i fødselsveer, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne er i fødsel, har hun smerte, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, minnes hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er kommet til verden.
Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne skal føde, har hun smerte, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
En kvinne, når hun føder, har sorg, fordi hennes time er kommet; men så snart hun har født barnet, husker hun ikke mer på sin nød, fordi gleden over at et menneske er blitt født inn i verden.
En kvinne når hun føder, har smerte fordi tiden har kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun sin sorg, av glede over at et menneske er født inn i verden.
En kvinne, når hun har fødsel, har sorg fordi hennes time har kommet; men så snart hun har født barnet, glemmer hun sin nød, av glede over at et menneske er født inn i verden.
Når kvinnen føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet, men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
En kvinne når hun føder, har sorg, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger sine trengsler, for hun gleder seg over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes time er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden.
En kvinne i fødslens pine har sorg, fordi hennes time er kommet; men så snart fødselen er over, vil hun ikke lenger minnes smerten, for gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun smerte fordi hennes tid er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, av glede over at et menneske er født til verden.
When a woman is in labor, she has sorrow because her time has come. But when she has given birth to the child, she no longer remembers the suffering because of the joy that a human being has been born into the world.
Når en kvinne skal føde, har hun sorg, fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke mer smerten av glede over at et menneske er født til verden.
Qvinden, naar hun føder, haver Bedrøvelse, fordi hendes Time er kommen; men naar hun haver født Barnet, kommer hun ikke mere den Trængsel ihu for Glæde over, at et Menneske er født til Verden.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but as soon as she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for joy that a man is born into the world.
Når en kvinne føder, har hun smerter fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, fordi hun gleder seg over at et menneske er født til verden.
A woman, when she is in labor, has sorrow because her hour has come: but as soon as she has delivered the child, she no longer remembers the anguish, for joy that a man has been born into the world.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but as soon as she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for joy that a man is born into the world.
Når en kvinne føder, har hun sorg, fordi hennes tid er kommet. Men når hun har født barnet, husker hun ikke lenger smerten, for glede over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet, men når barnet er født, husker hun ikke lenger smerten, på grunn av gleden over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, for glede over at et menneske er født til verden.
Når en kvinne skal føde, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, glemmer hun smerten for gleden over at et menneske er født til verden.
A woman when she traveyleth hath sorowe because her houre is come: but assone as she is delivered of the chylde she remembreth no moare the anguysshe for ioye that a man is borne in to the worlde.
A woman whan she trauayleth, hath sorowe, for hir houre is come. But whan she is delyuered of the childe, she thinketh nomore of the anguyshe, for ioye that a man is borne in to the worlde.
A woman when she traueileth, hath sorowe, because her houre is come: but assoone as she is deliuered of the childe, she remembreth no more the anguish, for ioy that a man is borne into the world.
A woman, when she trauayleth, hath sorowe, because her houre is come: but assoone as she is deliuered of the childe, she remembreth no more the anguishe, for ioy that a man is borne into ye world.
‹A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but as soon as she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for joy that a man is born into the world.›
A woman, when she gives birth, has sorrow, because her time has come. But when she has delivered the child, she doesn't remember the anguish any more, for the joy that a human being is born into the world.
`The woman, when she may bear, hath sorrow, because her hour did come, and when she may bear the child, no more doth she remember the anguish, because of the joy that a man was born to the world.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but when she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for the joy that a man is born into the world.
A woman when she is in travail hath sorrow, because her hour is come: but when she is delivered of the child, she remembereth no more the anguish, for the joy that a man is born into the world.
When a woman is about to give birth she has sorrow, because her hour is come; but when she has given birth to the child, the pain is put out of her mind by the joy that a man has come into the world.
A woman, when she gives birth, has sorrow, because her time has come. But when she has delivered the child, she doesn't remember the anguish any more, for the joy that a human being is born into the world.
When a woman gives birth, she has distress because her time has come, but when her child is born, she no longer remembers the suffering because of her joy that a human being has been born into the world.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg. Dere skal sørge, men deres sorg skal bli til glede.
22Så også dere har nå sorg. Men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og ingen tar deres glede fra dere.
7Før hun begynte å føde, fødte hun; før veene kom over henne, fødte hun en gutt.
8Hvem har hørt noe slikt? Hvem har sett noe slikt som dette? Kan et land bli født på én dag, eller et folk fødes på én gang? For Sion var i veer og fødte sine barn.
9Skal jeg åpne morslivet og ikke la føde, sier Herren? Eller skal jeg, som lar føde, stanse fødselen, sier din Gud?
10Gled dere sammen med Jerusalem og fryd dere over henne, alle dere som elsker henne! Fryd dere storlig med henne, alle dere som sørger over henne,
2Hun var gravid og skrek i veer og smerte mens hun skulle føde.
17Som en gravid kvinne i fødselssmerter, som roper i smertenes høyde, slik var vi for ditt åsyn, Herre.
18Vi er blitt gravide, vi har hatt smerter, vi fødte, som det var luft. Vi skaffet ikke frelse på jorden, og innbyggerne i verden ble ikke født.
13Fødselsveene kommer for ham, men han er en uforstandig sønn, for når tidens fylde er der, står han ikke frem ved utgangen av morslivet.
27For det står skrevet: «Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselssmerter, for de forlatte har mange flere barn enn hun som har mann.»
14Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over hans fødsel.
9Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
10Vri deg i smerte og skrik, datter av Sion, som en kvinne i fødsel. For nå må du forlate byen og bo på marken, og du skal dra til Babylon. Der skal du bli befridd; der skal Herren løse deg ut fra dine fienders hånd.
16Til kvinnen sa Gud: "Jeg vil gjøre ditt strev stort i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg."
23Men ve dem som er med barn eller som gir bryst i de dager, for det skal være stor nød på jorden og vrede mot dette folket.
6Spør nå og se om en mann føder barn. Hvorfor ser jeg at hver mann holder hendene sine på hoftene som en fødende kvinne, og alle ansikter har blitt bleke?
19Men ve dem som er med barn, og dem som ammer i de dager!
1Mennesket, født av en kvinne, lever få dager og er fylt av uro.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
6De så, og de ble forundret; de ble skremt og flyktet med hast.
17Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dagene!
3Derfor er mine hofter fylt med angst, fødselsveer har grepet meg som en fødende kvinne. Jeg er såret av å høre, forferdet av å se.
57Da tiden var inne for at Elisabet skulle føde, fødte hun en sønn.
21Hva vil du si når han setter lederne han har utpekt over deg? Vil ikke smerten gripe deg som en fødende kvinne?
28Men Jesus snudde seg mot dem og sa: «Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
29For se, det kommer dager da folk vil si: ‘Lykkelige er de ufruktbare, de morsliv som aldri fødte, og de bryster som aldri ga die.’
25La din far og mor glede seg, og la hun som fødte deg, fryde seg over deg.
22For vi vet at hele skapningen stønner sammen og har vondt sammen helt til nå.
16Den er hard mot sine unger som om de ikke var dens egne, og dens arbeid er forgjeves uten frykt.
17I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
3Når de sier: Fred og sikkerhet, da vil plutselig ødeleggelse komme over dem, som fødselsveer over en gravid kvinne, og de skal sannelig ikke unnslippe.
3De bøyer seg ned, føder sine unger og kvitter seg med sine fødselsveer.
15Forbannet være den mann som ga min far det glade budskap, «Du har fått en sønn!» og gjorde ham frydefull.
24Vi har hørt om dets rykte, våre hender mister kraft, nød har grepet oss, smerte som hos en fødende kvinne.
5De som sår med tårer, skal høste med jubel.
19Mine barn, som jeg igjen er i fødselsveer for inntil Kristus blir dannet i dere,
23Du som bor i Libanon, som bygger ditt rede blant sedrene, hvor skal du stønne når smertene kommer over deg, som fødsels veer over en fødende kvinne!
27Mens han sa dette, løftet en kvinne i folkemengden sin røst og sa til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og de bryst som du diet.
44For da lyden av din hilsen nådde mine ører, sprang barnet i mitt morsliv av glede.
18Hvorfor kom jeg ut fra mors liv for å se møye og sorg, og mine dager er brukt opp i skam?
5Hun fødte en sønn, et guttebarn, som skal herske over alle folkeslag med jernstav. Men barnet ble rykket opp til Gud og hans trone.
1Rop av glede, du som er barnløs og ikke har født! Bryt ut i jubel og gled deg, du som ikke har født i smerte! For den ensomme kvinnen har flere barn enn den som har en ektefelle, sier Herren.
3Må den dagen jeg ble født gå til grunne, og natten som sa: 'En mann er unnfanget.'
3Han skal stå og vokte i Herrens styrke, i majesteten av Herren sin Guds navn. De skal bo trygt, for nå skal han være stor til jordens ender.
16En liten stund, så ser dere meg ikke lenger. Og igjen en liten stund, så skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
6Og det skjedde mens de var der, at tiden kom for at hun skulle føde.
56Den mest følsomme og delikate kvinnen blant dere, som aldri før ville våge å sette foten på jorden av eleganse og følsomhet, vil være grusom mot mannen hun holder om i sin favn, mot sin sønn og datter.