Dommernes bok 6:7

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 6:1-6
    6 vers
    92%

    1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem til midjanittene i sju år.

    2Midjanittene ble sterke mot Israel. På grunn av dem laget Israels barn seg gjemmesteder i fjellene, huler og tilfluktssteder.

    3Hver gang Israel sådde, kom midjanittene, amalekittene og folk fra Østen opp mot dem.

    4De slo leir mot dem og ødela avlingen helt til Gaza. De etterlot ingen mat i Israel, heller ikke sau, okse eller esel.

    5For de kom opp med sin buskap og sine telt som en gresshoppehær. De og kamelene deres var uten tall. De kom inn i landet for å legge det øde.

    6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og Israels barn ropte til Herren.

  • 76%

    10Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.»

    11Herren sa til israelittene: «Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, Ammons barn og filisterne?

    12Sidonerne, Amalek og Maon undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hender.

  • 8sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset.

  • 75%

    7Da filistrene hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, drog filistrenes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filistrene.

    8Israels barn sa til Samuel: "Hold ikke opp med å rope til Herren, vår Gud, for oss, så han kan frelse oss fra filistrenes hånd."

  • 6De ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler reddet han dem.

  • 4Og da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, løftet folket sin røst og gråt.

  • 74%

    1Herren talte til Moses og sa:

    2Hevn Israels barns sak på midianittene. Etter dette vil du bli samlet til ditt folk.

    3Så talte Moses til folket og sa: 'Velg ut menn blant dere til hæren, så de kan dra mot Midian og ta Herrens hevn på deres folk.'

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.

  • 3Israelittene ropte til Herren, for Sisera hadde ni hundre jernvogner og undertrykte Israelittene hardt i tjue år.

  • 73%

    8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron og førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

    9Men de glemte Herren sin Gud, og han solgte dem i hånden til Sisera, hærføreren i Khasor, og i hånden til filisterne, og i hånden til Moabs konge, som kjempet mot dem.

    10De ropte til Herren og sa: 'Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte. Redde oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.'

  • 33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og folkene fra Østen seg, krysset over og slo leir i Jisre'eldalen.

  • 23Menn fra Israel ble kalt ut fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse, og de forfulgte midianittene.

  • 23Mange dager etter døde kongen av Egypt, og Israels barn sukket i sin trelldom og klaget. Deres rop om hjelp nådde Gud på grunn av trelldommen.

  • 16Herren sa til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene som om de var én mann.»

  • 7Vi ropte da til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.

  • 9Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.

  • 71%

    13Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»

    14Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»

  • 9Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en redningsmann for dem, Otniel, sønn av Kenaz, Kales yngste bror, som frelste dem.

  • 7Jeg så Kusjans telt i nød; teltene i Midjans land ble rystet.

  • 9Den natten sa Herren til ham: 'Reis deg og gå ned til leiren, for jeg har overgitt den i din hånd.'

  • Dom 7:1-2
    2 vers
    71%

    1Jerubba'al, som også er Gideon, sto tidlig opp med hele den troppen som var med ham. De slo leir ved Harodskilden, mens midianittenes leir hadde plass nord for Gibeat-Moreh i dalen.

    2Herren sa til Gideon: 'Troppen som er med deg, er for stor til at jeg kan overgi midianittene i deres hender, ellers vil Israel kunne skryte overfor meg og si at det var deres egen hånd som reddet dem.'

  • 9Og Israels barn tok Midianittenes kvinner og deres barn til fange, og alle deres dyr og alt deres gods plyndret de.

  • 71%

    9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde arbeidet.

    10Herren talte til Moses og sa:

  • 28Så ble Midian ydmyket for Israels barn og løftet ikke lenger sitt hode. Landet hadde fred i førti år i Gideons dager.

  • 7De gikk til krig mot Midian, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle de mannlige innbyggerne.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hånd, så lenge dommeren levde. For Herren angret seg over deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.

  • 15Da Gideon hørte drømmen og tydningen av den, tilba han. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: 'Stå opp, for Herren har gitt midianittenes leir i deres hender.'

  • 17'Angrip midianittene og slå dem ned.

  • 2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden sluknet.