Dommernes bok 9:54
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: 'Trekk sverdet og drep meg, så de ikke kan si om meg: En kvinne drepte ham.' Hans tjener stakk ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: 'Trekk sverdet og drep meg, så de ikke kan si om meg: En kvinne drepte ham.' Hans tjener stakk ham, og han døde.
I all hast ropte han på den unge våpenbæreren sin og sa til ham: Trekk sverdet og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham. Den unge mannen hans stakk ham da gjennom, og han døde.
Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne felte ham.» Hans unge mann stakk ham igjennom, og han døde.
Straks ropte han på våpenbæreren sin og sa: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham.» Så stakk den unge mannen ham, og han døde.
Hurtig ropte han til sin våpenbærer:
Han ropte raskt på sin våpenbærende ung mann og sa til ham: «Trekk ditt sverd og drep meg, ellers vil de si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Så stakk hans unge mann ham, og han døde.
Da kalte han raskt på ungmannen som bar hans våpen, og sa til ham: Dra ditt sverd og drep meg, så de ikke sier om meg: En kvinne drepte ham. Og hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
Raskt ropte han til sin våpenbærer: «Trekk sverdet og drep meg, så folk ikke skal si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Hans unge våpenbærer stakk ham da gjennom, og han døde.
Straks kalte han på sin sverd-bærende tjener og sa: 'Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke skal si: «En kvinne drepte ham.»' Hans tjener stakk ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.
Han ropte raskt til sin unge rustningsbærer og sa: «Trekk frem sverdet og drep meg, så ingen kan si at en kvinne drepte meg.» Den unge rustningsbæreren stakk sverdet gjennom ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa: Dra ut ditt sverd og drep meg, ellers vil de si: En kvinne drepte ham. Den unge mannen stakk ham gjennom, og han døde.
Hastily, he called to his young armor-bearer and said, "Draw your sword and kill me, so they cannot say, 'A woman killed him.'" So his servant ran him through, and he died.
Han ropte raskt til den unge mannen som bar hans våpen og sa: «Trekk ditt sverd og drep meg, så de ikke skal si om meg: 'En kvinne drepte ham.'» Hans unge mann stakk ham, og han døde.
Da raabte han hasteligen ad den unge Karl, som bar hans Vaaben, og sagde til ham: Drag dit Sværd ud og slaa mig ihjel, at de skulle ikke sige om mig: En Qvinde slog ham ihjel; og hans den unge Karl stak ham igjennem, og han døde.
Then he called hastily unto the young man his armourbearer, and said unto him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Han ropte raskt på den unge mannen som bar våpnene hans, og sa: Trekk sverdet ditt og drep meg, så det ikke sies at en kvinne drepte meg. Tjeneren hans gjennomboret ham, og han døde.
Then he called quickly to the young man, his armor-bearer, and said to him, Draw your sword and kill me, so that they may not say of me, A woman killed him. And his young man thrust him through, and he died.
Then he called hastily unto the young man his armourbearer, and said unto him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Han ropte raskt på den unge mannen som bar våpnene hans, og sa til ham: «Trekk sverdet ditt, og drep meg, så ikke menn sier om meg: «En kvinne drepte ham.» Den unge mannen stakk ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer: «Trekk sverdet ditt og drep meg, så de ikke sier om meg at en kvinne slo ham.» Så stakk hans våpenbærer ham, og han døde.
Han ropte raskt til sin våpenbærer og sa til ham: 'Trekk ditt sverd og drep meg, så man ikke skal si om meg at en kvinne drepte ham.' Hans unge mann stakk ham gjennom, og han døde.
Han ropte straks til sin våpenbærer: Trekk ditt sverd og drep meg, så de ikke sier at jeg ble drept av en kvinne. Så stakk hans unge mann ham, og han døde.
Then Abimelech in all the haist, called the seruaunt that bare his wapen, and sayde vnto him: Drawe out thy swerde, and kyll me, that it be not sayde of me: A woman hath slayne him. Then his seruaunt thrust him thorow, and he dyed.
Then Abimelech called hastily his page that bare his harneis, and sayde vnto him, Drawe thy sworde and slay me, that men say not of me, A woman slewe him; his page thrust him thorowe, and he dyed.
Then Abimelech called hastyly vnto the young man that bare his harnesse, and sayde vnto him: Drawe thy sworde and slea me, that men say not of me, A woman slue him: And his lad thrust him thorowe, and he died.
Then he called hastily unto the young man his armourbearer, and said unto him, Draw thy sword, and slay me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Then he called hastily to the young man his armor bearer, and said to him, Draw your sword, and kill me, that men not say of me, A woman killed him. His young man thrust him through, and he died.
and he calleth hastily unto the young man bearing his weapons, and saith to him, `Draw thy sword, and thou hast put me to death, lest they say of me -- A woman slew him;' and his young man pierced him through, and he dieth.
Then he called hastily unto the young man his armorbearer, and said unto him, Draw thy sword, and kill me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Then he called hastily unto the young man his armorbearer, and said unto him, Draw thy sword, and kill me, that men say not of me, A woman slew him. And his young man thrust him through, and he died.
Then quickly crying out to his body-servant, he said to him, Take out your sword and put an end to me straight away, so that men may not say of me, His death was the work of a woman. So the young man put his sword through him, causing his death.
Then he called hastily to the young man his armor bearer, and said to him, "Draw your sword, and kill me, that men not say of me, 'A woman killed him.' His young man thrust him through, and he died."
He quickly called to the young man who carried his weapons,“Draw your sword and kill me, so they will not say,‘A woman killed him.’” So the young man stabbed him and he died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
52Abimelek kom til tårnet og angrep det. Han gikk helt til inngangen for å sette det i brann.
53Men en kvinne kastet en kvernstein ned på Abimeleks hode og knuste hodeskallen hans.
55Da Israels menn så at Abimelek var død, dro de hver til sitt hjem.
56Slik gjengjeldte Gud det onde som Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: "Trekk sverdet ditt og gjennombor meg, for at ikke disse uomskårne skal komme og mishandle meg." Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da våpenbæreren så at Saul var død, kastet han seg også på sverdet og døde.
4Saul sa til våpenbæreren sin: 'Dra sverdet ditt og støt det gjennom meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5Da så våpenbæreren at Saul var død, kastet også han seg på sverdet og døde sammen med ham.
21Hvem var det som slo Abimelek, Jerubbesets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham fra muren så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren? Og du skal si: Også din tjener Uria hetitten er død.
9Så sa han til meg: ‘Stå over meg og drep meg, for jeg er i dødsangst selv om jeg fortsatt lever.’
10Så jeg gikk og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne overleve etter å ha falt. Deretter tok jeg kronen som var på hodet og armringen som var på armen, og jeg brakte dem her til min herre.
23Da sendte Gud en ond ånd mellom Abimelek og borgerne i Sikem, og borgerne i Sikem var troløse mot Abimelek.
24Dette skjedde for at volden mot Jerubba'als sytti sønner og deres blod skulle komme over Abimelek, deres bror, som drepte dem, og over borgerne i Sikem, som styrket hans hender til å drepe sine brødre.
47Det ble meldt til Abimelek at alle borgene i tårnet i Sikem hadde samlet seg.
48Abimelek gikk opp til Salmons fjell, han og hele folket som var med ham. Abimelek tok en øks i hånden, hogg av en grein fra et tre, løftet den opp og la den på skulderen. Så sa han til folket som var med ham: 'Det dere ser at jeg gjør, gjør det samme dere også, og skynd dere!'
49Så hogg også hele folket hver sin grein og fulgte etter Abimelek. De la greinene rundt borgen og satte den i brann over dem. Så døde alle som bodde i tårnet i Sikem, omkring tusen menn og kvinner.
50Deretter dro Abimelek til Thebes, beleiret byen og inntok den.
43Han tok sine folk, delte dem i tre grupper og la seg i bakhold på marken. Da han så at folket kom ut av byen, reiste han seg mot dem og angrep dem.
44Abimelek og gruppen som var med ham, gikk fram og stilte seg ved inngangen til byporten, mens de to andre gruppene angrep alle som var ute på marken, og de slo dem ned.
45Abimelek kjempet mot byen hele dagen. Han tok byen, drepte folket der, rev ned byen og strødde den med salt.
4De ga ham sytti sekel sølv fra Ba'al-Berit-templet, og med disse pengene leide Abimelek noen løse og hensynsløse menn, og de fulgte ham.
5Han dro til sin fars hus i Ofra og drepte sine brødre, Jerubba'als sytti sønner, på én stein. Men Jotam, Jerubba'als yngste sønn, slapp unna fordi han hadde gjemt seg.
6Da samlet borgerne i Sikem og hele Milos hus seg og gjorde Abimelek til konge ved eiken som står i Sikem.
16Nå, hvis dere har handlet i sannhet og oppriktighet da dere gjorde Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel både mot Jerubba'al og hans hus og har behandlet ham som han fortjente,
17for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
18men dere har reist dere mot min fars hus i dag og drept hans sytti sønner på én stein og gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over borgene i Sikem fordi han er deres bror –
19hvis dere har handlet i sannhet og oppriktighet mot Jerubba'al og hans hus i dag, så gled dere over Abimelek, og måtte han glede seg over dere.
20Men hvis ikke, må det gå ild ut fra Abimelek og fortære borgerne i Sikem og Milos hus, og ild gå ut fra borgerne i Sikem og Milos hus og fortære Abimelek!'
15David kalte til en av sine unge menn og sa: 'Gå frem og slå ham ned.' Og han slo ham, slik at han døde.
38Da sa Sebul til ham: 'Hvor er nå din store munn, du som sa: Hvem er Abimelek, at vi skulle tjene ham? Er ikke dette folket som du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem!'
39Gaal dro ut foran borgerne i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Men Abimelek jaget ham, og han flyktet for ham. Mange ble drept og falt helt til inngangen av porten.
11Så ga Abimelek en befaling til hele folket: "Den som rører ved denne mannen eller hans kone, skal visselig dø."
29Hvis dette folket ble overgitt i mine hender, ville jeg drive Abimelek ut og si til ham: 'Forsterk hæren din og kom ut!'
14Joab sa: "Jeg kan ikke kaste bort tid på deg." Så tok han tre spyd i hånden og stakk dem gjennom Absaloms hjerte mens han fortsatt levde, hengende i eiken.
15Deretter omringet ti av Joabs våpenbærere Absalom, slo ham og drepte ham.
10Men Amasa passet seg ikke for sverdet i Joabs hånd, og Joab stakk ham i siden slik at innvollene rant ut på bakken. Han døde uten at Joab trengte å slå igjen. Så fortsatte Joab og hans bror Abisjai å forfølge Sjeba, sønn av Bikri.
6Din tjenerinne hadde to sønner. De begynte å sloss ute på marken, og det var ingen til å skille dem. Den ene slo den andre, og han døde.
7Hele slekten har nå reist seg mot meg og sier: 'Overgi oss den som drepte sin bror, så vi kan ta hans liv til hevn for den dreptes blod og også utslette arvingen.' De vil slokke det siste gnisten jeg har igjen, slik at min manns navn og slekt ikke har noe igjen på jorden.»
31Hans medhustru, som bodde i Sikem, fødte også en sønn, og han kalte ham Abimelek.
1Abimelek, Jerubba'als sønn, dro til Sikem til sine mors brødre og talte til dem og til hele slekten på sin mors farshus.
2Han sa til dem: 'Spør nå borgerne i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubba'als sytti sønner hersker over dere, eller at én mann hersker over dere? Husk at jeg er deres kjøtt og blod!'
20Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
33Og det skal skje om morgenen, så snart solen står opp, skal du stå tidlig opp og gå til angrep på byen. Når han og folket som er med ham kommer mot deg, skal du gjøre mot ham det som situasjonen krever.
5Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
16Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
31Kongen sa til ham: 'Gjør som han har sagt! Slå ham i hjel og begrav ham. Fjern det uskyldige blodet som Joab har utgytt, fra meg og min fars hus.'