Klagesangene 1:15
Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
Herren har tråkket ned alle mine mektige menn i mitt indre; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
Herren forkastet alle mine mektige midt i meg; han kalte en samling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren tråkket jomfruen, datter Juda, i vinpressen.
Herren har forkastet alle mine mektige i mitt indre; han kalte sammen en høytid mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen over jomfruen, Judas datter.
Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte. Han har samlet en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren knust jomfruen, datteren av Juda.
Herren har trampet under fot alle mine mektige menn i mitt indre. Han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
Herren har trådt på alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har trådt på jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
Herren har trampet under fot alle mine sterke menn midt i meg; han kalte sammen en forsamling over meg for å knuse mine unge menn. Herren har tråkket vinpressen for jomfru, Juda datter.
Herren forkastet alle mine mektige menn i midten. Han kalte på en festdag for å knuse mine unge menn; Herren har trampet i vinpressen for jomfruen, datter Juda.
Herren har tråkket under fot alle mine sterke menn blant meg; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
HERREN har trådt ned alle mine mektige menn midt iblant meg; han har innkalt en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn. Han har tråkket ned jomfruen, datteren av Juda, som i en vinpresse.
Herren har tråkket under fot alle mine sterke menn blant meg; han har kalt sammen en forsamling mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket jomfruen, Judas datter, som i en vinpresse.
The Lord has rejected all my mighty men in my midst; he summoned an assembly against me to crush my young men. Like in a winepress, the Lord has trodden the virgin daughter of Judah.
Herren forkastet alle mine mektige menn midt iblant meg. Han kalte sammen en forsamling imot meg for å knuse mine unge menn. Herren trampet som i en vinpresse jomfruen, datteren av Juda.
Herren nedtraadte alle mine Mægtige, (som vare) midt i mig, han lod sammenkalde en Forsamling over mig til at forstyrre mine unge Karle; Herren traadte Viinpersen for Jomfruen, Judæ Datter.
The Lord hath trodden under foot all my mighty men in the midst of me: he hath called an assembly against me to crush my young men: the Lord hath trodden the virgin, the daughter of Judah, as in a winepress.
Herren har trampet under fot alle mine sterke menn i meg: han har kalt en samling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har trådt jomfruen, Juda datter, som i en vinpresse.
The Lord has trodden underfoot all my mighty men in the midst of me: he has called an assembly against me to crush my young men: the Lord has trodden the virgin, the daughter of Judah, as in a winepress.
The Lord hath trodden under foot all my mighty men in the midst of me: he hath called an assembly against me to crush my young men: the Lord hath trodden the virgin, the daughter of Judah, as in a winepress.
Herren har forkastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt sammen en høytidsforsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket, som i en vinpresse, jomfrudatteren av Juda.
Alle mine mektige har Herren tråkket ned i min midte, han har utlyst en tid for meg for å knuse mine unge menn. Som i en vinpresse har Herren tråkket jomfrudatteren av Juda.
Herren har kastet alle mine sterke menn i min midte; Han har kalt en høytidelig forsamling mot meg for å knuse mine unge menn: Herren har tråkket som i en vinpresse den jomfruelige datteren av Juda.
Herren har gjort narr av alle mine krigere i meg, han har samlet menn mot meg for å sende ødeleggelse på mine unge menn: jomfrudatteren Juda har blitt knust som druer under Herrens føtter.
The Lord{H136} hath set at nought{H5541} all my mighty{H47} men in the midst{H7130} of me; He hath called{H7121} a solemn assembly{H4150} against me to crush{H7665} my young men:{H970} The Lord{H136} hath trodden{H1869} as in a winepress{H1660} the virgin{H1330} daughter{H1323} of Judah.{H3063}
The Lord{H136} hath trodden under foot{H5541}{(H8765)} all my mighty{H47} men in the midst{H7130} of me: he hath called{H7121}{(H8804)} an assembly{H4150} against me to crush{H7665}{(H8800)} my young men{H970}: the Lord{H136} hath trodden{H1869}{(H8804)} the virgin{H1330}, the daughter{H1323} of Judah{H3063}, as in a winepress{H1660}.
The LORDE hath destroyed all the mightie men, that were in me. He hath proclamed a feast, to slaughter all my best me. The LORDE hath troden downe the doughter of Iuda, like as it were in a wyne presse.
The Lord hath troden vnder foote all my valiant men in the middes of me: he hath called an assembly against me to destroy my yong men: the Lord hath troden the wine presse vpon the virgine the daughter of Iudah.
The Lorde hath destroyed all the mightie men that were in me, he hath proclaymed an appoynted tyme to slaughter all my best men: the Lorde hath troden downe the daughter of Iuda, lyke as it were in a winepresse.
The Lord hath trodden under foot all my mighty [men] in the midst of me: he hath called an assembly against me to crush my young men: the Lord hath trodden the virgin, the daughter of Judah, [as] in a winepress.
The Lord has set at nothing all my mighty men in the midst of me; He has called a solemn assembly against me to crush my young men: The Lord has trodden as in a winepress the virgin daughter of Judah.
Trodden down all my mighty ones hath the Lord in my midst, He proclaimed against me an appointed time, To destroy my young men, A wine-press hath the Lord trodden, To the virgin daughter of Judah.
The Lord hath set at nought all my mighty men in the midst of me; He hath called a solemn assembly against me to crush my young men: The Lord hath trodden as in a winepress the virgin daughter of Judah.
The Lord hath set at nought all my mighty men in the midst of me; He hath called a solemn assembly against me to crush my young men: The Lord hath trodden as in a winepress the virgin daughter of Judah.
The Lord has made sport of all my men of war in me, he has got men together against me to send destruction on my young men: the virgin daughter of Judah has been crushed like grapes under the feet of the Lord.
The Lord has set at nothing all my mighty men in the midst of me; He has called a solemn assembly against me to crush my young men: The Lord has trodden as in a winepress the virgin daughter of Judah.
ס(Samek) He rounded up all my mighty ones; The Lord did this in my midst. He summoned an assembly against me to shatter my young men. The Lord has stomped like grapes the virgin daughter, Judah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16 For dette gråter jeg, mine øyne renner over med vann. For en trøster, en som kan gjenopprette min sølv, er langt fra meg; mine barn er forlatt fordi fienden har seiret.
17 Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
18 Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans bud. Hør, alle folk, og se min smerte. Mine jomfruer og mine unge menn er gått i fangenskap.
9 Hennes urenhet sattes på hennes hemmer, hun grenset ikke sin siste tid, og hun sank uforståelig dypt. Ingen trøster henne. Herre, se min nød, for fienden triumferer.
10 Fienden har strakt ut hånden etter alle hennes skatter. Hun så at nasjoner kom inn i hennes helligdom – dem du hadde forbudt å komme inn i din forsamling.
11 Alt hennes folk sukker, de leter etter brød. De har gitt sine dyrebare skatter for mat, for å holde liv i seg. Se, Herre, og merk deg hvordan jeg er blitt foraktet!
12 Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
14 Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
7 De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
8 Klager som en jomfru, kledd i sekkelerret, for sin ungdoms ektemann.
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
2 Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
21 Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
22 Du kalte mine redsler sammen som på en festdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. De jeg pleide og oppfostret, ble fienden utryddet.
5 Herren har blitt som en fiende, han har slukt Israel. Han har slukt alle dens palasser, ødelagt sine festninger og lagt økning av klage og jamring i datter Juda.
6 Han har ødelagt sin lystgårds hytte, ruinert sine forsamlingssteder. Herren har fått i glemsel i Sion festdager og sabbater, og i sin harme har han foraktet konge og prest.
7 Herren har forkastet sitt alter, disrespektert sin helligdom. Han har overgitt hennes palassers murer i fiendens hånd. De har brakt bråk i Herrens hus som på festdag.
8 Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
2 Hun gråter bittert om natten, og tårene renner nedover hennes kinn. Ingen trøster henne blant alle hennes elskede. Alle hennes venner har forrådt henne; de er blitt hennes fiender.
3 Juda er gått i fangenskap på grunn av trelldom og stor elendighet. Hun sitter blant nasjonene, men finner ingen hvile. Alle hennes forfølgere har innhentet henne i trengselens time.
4 Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle portene hennes er øde, prestene hennes sukker, jomfruene er bedrøvet, og hun selv er bitter.
5 Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
6 Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
15 Hva mener dere med å knuse mitt folk og male ansiktene til de fattige til støv?» sier Herren, hærskarenes Gud.
11 Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
11 Kvinner i Sion har blitt vanæret, jomfruer i Judas byer.
17 Og du skal si til dem dette ordet: Må mine øyne renne med tårer natt og dag og ikke stanse, for jomfruen, mitt folk, er knust med et stort sår.
12 På høyre side reiser de opp unge bråkmakere, de skyver bort mine føtter, og bygger sine stier mot meg til ulykken.
17 Herren har gjort hva han hadde til hensikt, han har oppfylt sitt ord som han ga befaling om i gamle dager. Han har revet ned uten medlidenhet, og han har latt fienden glede seg over deg, gitt dine motstandere makt.
9 Den som fødte sju har blitt utslitt, hennes liv er gått ut. Solen hennes er gått ned mens det ennå var dag, hun er skammet og ydmyket. Resten av dem vil jeg gi til sverdet foran deres fiender, sier Herren.
9 Dere driver kvinner av mitt folk ut fra deres hjem som de elsker, fra deres barn tar dere min herlighet for alltid.
19 Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
3 Jeg har tråkket vinpressen alene, og av folkene var det ingen med meg. Jeg tråkket dem i min vrede og trampet dem i min harme. Deres blod sprutet på mine klær, og jeg flekket alle mine klær.
10 Mange gjetere har ødelagt min vingård, de har trampet ned min del, de har gjort min ønskedrøm til en øde ørken.
1 Og du, Betlehem Efrata, som er liten blant Judas tusener, fra deg skal det komme en som skal være hersker i Israel; hans utspring er fra gammel tid, fra evige dager.
22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
4 Derfor sier jeg: Se bort fra meg, la meg gråte bittert. Prøv ikke å trøste meg for ødeleggelsen over mitt folks datter.
19 To ting har rammet deg – hvem vil sørge med deg? Ødeleggelse og fall, sult og sverd; hvem vil trøste deg?
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
11 Mine øyne er utmattet av tårer, mine innvoller er i opprør. Min lever er utøst på bakken over mitt folks dattersruin, når spedbarn og småbarn besvimer i byens gater.
15 Hva har min kjære i mitt hus å gjøre, når hun har gjort skadene mange? Kan offerkjøtt fjerne din ondskap og bringe glede når du gjør ondskapsfulle planer?
31 For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
21 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
4 Min ånd er overveldet i meg, mitt hjerte er i forferdelse i meg.
2 Juda sørger, og portene deres er svake, de er i sorg på jorden, og ropet fra Jerusalem har steget opp.
7 Men nå har han trettet meg ut; du har ødelagt hele min forsamling.
11 Men Herren er med meg som en mektig helt, derfor skal mine forfølgere snuble og ikke overvinne, og de skal bli meget skamfulle og ikke ha fremgang, en evig vanære som ikke skal glemmes.
15 Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.