Jobs bok 30:12
På høyre side reiser de opp unge bråkmakere, de skyver bort mine føtter, og bygger sine stier mot meg til ulykken.
På høyre side reiser de opp unge bråkmakere, de skyver bort mine føtter, og bygger sine stier mot meg til ulykken.
Til høyre for meg reiser ungguttene seg; de skyver bena mine bort og åpner veien til min undergang.
På min høyre side reiser pøbelen seg; de skyver føttene mine bort, de bygger voller mot meg, til min ulykke.
På høyre side reiser pøbelen seg; de jager meg bort, og de anlegger veier mot meg til min undergang.
Disse elendige ungdommene trer frem ved min høyre hånd; de presser meg unna og baner veien mot min undergang.
Ungdommen reiser seg ved min høyre hånd; de dytter bort mine føtter, og lager stier av ødeleggelse mot meg.
På min høyre hånd reiser ungdommene seg; de skyver bort føttene mine, og de reiser seg mot meg i ødeleggelsens vei.
På høyre side reiser de seg som en ung mann, de støter mine føtter, og de legger ut sine onde planer mot meg.
På høyre side stiger ungfolene opp: De sparker vekk føttene mine og danner sine egne stier mot skadelige skyter.
På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
Ved min høyre hånd reiser ungdomen seg; de skyver bort mine skritt og legger ødeleggelsens planer mot meg.
På min høyre side reiser de unge seg; de dytter bort føttene mine, og de bygger opp sine ødeleggende veier mot meg.
On my right-hand side, the mob rises up; they push away my feet and build up their ways of destruction against me.
Ved høyre side strømmer pøbler frem; de sparket meg ut og banet veien for min undergang.
De staae op paa den høire Side, (der ere som) en ung Dreng, de udstøde mine Fødder, og de bane deres Fordærvelses Veie imod mig.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
På min høyre side reiser unge seg; de skyver føttene mine unna og reiser mot meg en vei av ødeleggelse.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
Upon my right hand rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
På min høyre side står en pøbel klar. De skyver mine føtter til side og strør ødeleggelse over meg.
Til høyre reiser en flokk seg, de jager bort mine føtter, de reiser mot meg sine veier til ulykke.
Til høyre for meg reiser uvesenet seg; de skyver mine føtter til side, og de bygger veier til min ødeleggelse.
Hans krigsmenn stiller seg opp, og bygger opp sine veier av ødeleggelse mot meg:
Upon my right{H3225} hand rise{H6965} the rabble;{H6526} They thrust aside{H7971} my feet,{H7272} And they cast up{H5549} against me their ways{H734} of destruction.{H343}
Upon my right{H3225} hand rise{H6965}{(H8799)} the youth{H6526}; they push away{H7971}{(H8765)} my feet{H7272}, and they raise up{H5549}{(H8799)} against me the ways{H734} of their destruction{H343}.
Vpon my right hade they rose together agaynst me, they haue hurte my fete, made awaye to destroye me,
The youth rise vp at my right hand: they haue pusht my feete, and haue trode on me as on the paths of their destruction.
Upon my right hande ryse the young men against me, they haue hurt my feete, treading vpon me as vpon the wayes of their destruction.
Upon [my] right [hand] rise the youth; they push away my feet, and they raise up against me the ways of their destruction.
On my right hand rise the rabble. They thrust aside my feet, They cast up against me their ways of destruction.
On the right hand doth a brood arise, My feet they have cast away, And they raise up against me, Their paths of calamity.
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
Upon my right hand rise the rabble; They thrust aside my feet, And they cast up against me their ways of destruction.
The lines of his men of war put themselves in order, and make high their ways of destruction against me:
On my right hand rise the rabble. They thrust aside my feet, They cast up against me their ways of destruction.
On my right the young rabble rise up; they drive me from place to place, and build up siege ramps against me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 De river ned min sti til min undergang, de gavner dem som ikke har noen hjelp.
14 Som gjennom en vid gapande revne kommer de, rundt meg velter de seg inn.
11 For Gud har løsnet min streng og ydmyket meg, og de kaster av meg tøyler.
11 Han har ført meg bort fra stien og revet i stykker; han har gjort meg øde.
18 Til og med barna forakter meg, når jeg reiser meg, spotter de meg.
19 Alle mine nære venner avskyr meg, de jeg har elsket, har vendt seg mot meg.
3 Han vender seg mot meg igjen og igjen hele dagen.
4 Han har latt mitt kjøtt og hud eldes, han har knekket mine ben.
12 Sammen kommer hans hærstyrker og lager vei mot meg; de omringer min bolig.
11 Fortsett å vise din miskunn mot dem som kjenner deg, og din rettferdighet mot de oppriktige av hjertet.
13 Fra høyden har han sendt ild inn i mine ben, og han har satt snare for mine føtter. Han har vendt meg tilbake og gjort meg ennå mer ensom; hele dagen er jeg syk.
14 Mine overtredelsers åk er sammenflettet av hans hånd. De kom opp på min nakke; han har svekket min styrke. Herren har gitt meg i hender; jeg kan ikke reise meg.
15 Herren har forkastet alle mine mektige menn i min midte. Han har kalt til seg en høytid mot meg for å knuse mine unge menn; Herren har tråkket som en vinpresse jomfruen datter av Juda.
1 En sang ved festreisene: De har sterkt undertrykt meg fra ungdommen, må Israel si nå.
2 De har undertrykt meg sterkt fra ungdommen, men de har ikke overvunnet meg.
3 På ryggen min har plogmennene pløyd, de har gjort furer lange.
9 Han har sperret mine veier med murstein, han har gjort mine stier kronglete.
16 Min styrke er tørket opp som et potteskår, og min tunge klistrer seg til ganen. Du legger meg i dødens støv.
15 Men da jeg snublet, gledet de seg og samlet seg imot meg; de som jeg ikke kjente, samlet seg mot meg, og de fortsatte å rive i stykker uten opphold.
1 Nå gjør de yngre enn meg narr av meg, de hvis fedre jeg ikke engang ville ha plassert sammen med hundene til flokken min.
2 Hvilken nytte har jeg av styrken til deres hender, hvis kraft er borte?
9 Hans vrede har revet meg i stykker og hatet meg; han har skarpet tennene mot meg, min fiende stirrer på meg.
10 De har åpnet sin munn mot meg, og med forakt har de slått meg på kinnene; de samler seg mot meg.
11 Gud har overgitt meg til onde menn, og kastet meg i hendene på de onde.
12 Jeg var i fred, men han har brutt meg i stykker; han grep meg i nakken og knuste meg; han satte meg opp som et mål for seg selv.
13 Hans bueskyttere omringer meg, han gjennomborer mine nyrer uten å spare; han utgyder min galle på jorden.
14 Han bryter meg ned, brudd på brudd, og stormer mot meg som en kriger.
26 For du skriver ned bitre ting mot meg og lar meg lide for mine ungdomssynder.
27 Du setter mine føtter i stokken, vokter alle mine veier og setter gru på stiene til mine føtter.
5 I Gud vil jeg prise hans ord; i Gud stoler jeg, jeg frykter ikke. Hva kan kjødelige gjøre meg?
6 Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er mot meg til det onde.
38 Jeg forfølger mine fiender og tar dem igjen, jeg stanser ikke før de er utslettet.
11 Fri meg og redd meg fra fremmedes hånd, deres munn taler løgn, og deres høyre hånd er løgnens hånd.
11 Han setter mine føtter i stokken, og han vokter alle mine veier.
16 For til deg, Herre, setter jeg mitt håp; du vil svare, min Gud, min Herre.
1 En salme av David, da han flyktet fra Absalom, sin sønn.
3 Jeg utøser min klage foran ham, foran ham forteller jeg om min nød.
21 Du har blitt grusom mot meg, med styrken i din hånd forfølger du meg.
6 Opphøyet over himlene, Gud, la din herlighet være over hele jorden!
10 For jeg har hørt mange hviske, «Frykt fra alle kanter! Forkynn, så vi kan forkynne mot ham.» Alle som er i fred med meg, speider etter at jeg skal snuble: «Kanskje han blir forført, så vi kan overvinne ham og hevne oss på ham.»
4 De har spisset tungen som en slange, under leppene har de gift som en hoggorm. (Pause)
5 Herre, beskytt meg fra de ondes hender, vern meg fra voldelige menn, som planlegger å felle mine steg.
53 De kastet meg ned i en grop og la en stein over meg.
3 Hør på meg og svar meg! Jeg er urolig i min klage og beklager meg.
22 La utrop høres fra deres hus når du bringer en røver over dem plutselig, for de har gravd en fallgruve for å fange meg og satt snarer for mine føtter.
13 Hårdt drev de på meg for å få meg til å falle, men Herren hjalp meg.
12 Mine nære venner og slektninger holder seg borte fra mine plager, og de som står meg nær, holder seg fjernt unna.
18 Sannelig, du setter dem på glatte steder, du styrter dem ned i ruiner.
15 Selv om jeg har opplært og styrket deres armer, tenker de ut ondt mot meg.
17 Den er brent med ild, hugget ned; for ditt ansikts trussel går de til grunne.