Lukas 11:42
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, isop og alle slags grønnsaker, men dere overser rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Disse ting skulle dere ha gjort, uten å forsømme de andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, isop og alle slags grønnsaker, men dere overser rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Disse ting skulle dere ha gjort, uten å forsømme de andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forsømmer rettferd og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men lar retten og kjærligheten til Gud gå dere forbi. Dette skulle vært gjort, og det andre ikke forsømt.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rue og alle slags urter, men overser retten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, og ikke forsømme det andre.
Men ve dere, fariseer! For dere gir tiende av mynte og rue og alle urter, og overser dom og Guds kjærlighet; dette burde dere ha gjort, og ikke å la det andre være ugjort.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av myrra, urter og all grønnsak, men overser rettferd og kjærlighet fra Gud; dette burde dere ha gjort, uten å overse det andre.
Ve dere, lovlærde! for dere fratar folk muligheten til å forstå: dere går ikke selv inn og hindrer dem som ønsker å gå inn.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere gjøre, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere betaler tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forbigår rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men forsømmer rettferdighet og Guds kjærlighet; dette burde dere gjort, uten å overse det andre.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags krydder, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha gjort, uten å unnlate det andre.
«Men ve dere, fariseere! Dere titterer på mynte, rue og alle slags urter, mens dere tilsidesetter rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette skulle dere ha sørget for, og ikke det andre glemt.»
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og vinrute og alle slags urter, men overser rettferd og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjøre, uten å la det andre være.
But woe to you Pharisees! For you give a tenth of mint, rue, and every herb, but you neglect justice and the love of God. These you ought to have done without neglecting the others.
Men ve dere, fariseere! Dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hageurter, men dere forsømmer rettferdigheten og kjærligheten til Gud. Dette burde dere gjort, uten å forsømme det andre.
Men vee eder, I Pharisæer! at I give Tiende af Mynte og Ruder og allehaande Madurter, og gaae Ret og Guds Kjærlighed forbi; disse Ting burde man at gjøre, og ikke forsømme de andre.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynter og krydder og alle slags grønnsaker, men overser rettferdighet og Guds kjærlighet. Det er disse dere burde gjøre, uten å utelate de andre.
But woe to you, Pharisees! for you tithe mint and rue and every kind of herb, and pass over judgment and the love of God: these you ought to have done, without leaving the others undone.
But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
Men ve dere, fariseere! For dere gir tienden av mynte og rue og hver urt, men overser rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Men ve dere, fariseere, for dere gir tiende av mynte, rute og alle slags urter, men dere forsømmer rettferdigheten og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å forsømme det andre.
Ve dere fariseere! For dere betaler tiende av mynte og rute og av alle urter, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere ha gjort uten å overse det andre.
Ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags grønnsaker, men forbigår rettferdighet og Guds kjærlighet. Dette burde dere gjøre, uten å forlate det andre.
But wo be to you Pharises for ye tithe the mynt and rewe and all manner erbes and passe over iudgment and the love of God. These ought ye to have done and yet not to have left the other vndone.
But wo vnto you Pharises, ye that tythe mynt and rewe, and all maner herbes, and passe ouer iudgmet and ye loue of God. These ought to haue bene done, and not to leaue the other vndone.
But wo be to you, Pharises: for ye tithe the mynt and the rewe, and all maner herbs, and passe ouer iudgement & the loue of God: these ought yee to haue done, and not to haue left the other vndone.
But wo vnto you pharisees: for ye tithe mint & rue, and al maner hearbes, and passe ouer iudgement, and the loue of God: These ought ye to haue done, and yet not to leaue the other vndone.
‹But woe unto you, Pharisees! for ye tithe mint and rue and all manner of herbs, and pass over judgment and the love of God: these ought ye to have done, and not to leave the other undone.›
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
`But wo to you, the Pharisees, because ye tithe the mint, and the rue, and every herb, and ye pass by the judgment, and the love of God; these things it behoveth to do, and those not to be neglecting.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But woe unto you Pharisees! for ye tithe mint and rue and every herb, and pass over justice and the love of God: but these ought ye to have done, and not to leave the other undone.
But a curse is on you, Pharisees! for you make men give a tenth of every sort of plant, and give no thought to right and the love of God; but it is right for you to do these things, and not let the others be undone.
But woe to you Pharisees! For you tithe mint and rue and every herb, but you bypass justice and the love of God. You ought to have done these, and not to have left the other undone.
“But woe to you Pharisees! You give a tenth of your mint, rue, and every herb, yet you neglect justice and love for God! But you should have done these things without neglecting the others.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gir tiende av mynte, dill og spisskummen, men har oversett de viktigere delene av loven: rettferdighet, barmhjertighet og trofasthet. Disse tingene burde dere ha gjort uten å overse de andre.
24Blinde veiledere, som siler ut myggen, men sluker kamelen!
25Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere gjør det ytre av begeret og fatet rent, men innvendig er de full av rovmord og overdådighet.
26Du blinde fariseer, rens først det som er inne i begeret og fatet, så kan også det ytre bli rent.
27Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere er som hvitkalkede graver som utvendig tar seg vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet.
28På samme måte ser dere ut som rettferdige for folk, men innvendig er dere full av hykleri og lovløshet.
29Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere bygger profetenes graver og pynter de rettferdiges minnesmerker,
43Ve dere, fariseere! Dere elsker de beste plassene i synagogene og å bli hilset på torget.
44Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere er som skjulte graver som folk går over uten å vite det.
41Men gi det som er inni, som gave til de fattige, og se, alt skal være rent for dere.
38Da fariseeren så det, undret han seg over at han ikke vasket seg før måltidet.
39Men Herren sa til ham: Dere fariseere renser begeret og fatet utvendig, men innvendig er dere fulle av grådighet og ondskap.
13Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere lukker himmelriket for menneskene; selv går dere ikke inn, og dem som vil gå inn, hindrer dere.
14Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere eter opp enkers hus og ber lange bønner for syns skyld. Derfor skal dere få desto strengere dom.
15Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! For dere farer over land og hav for å gjøre én proselytt, og når han er blitt det, gjør dere ham til helvetes barn, dobbelt så mye som dere selv.
16Ve dere, blinde veiledere, som sier: ‘Den som sverger ved templet, betyr ingenting, men den som sverger ved tempelets gull, er forpliktet.’
2og sa: 'På Moselovenes stol har de skriftlærde og fariseerne satt seg.
3Så derfor, alt det de sier dere skal holde, gjør det og følg det, men gjør ikke som de gjør, for de sier en ting og gjør en annen.
4De binder tunge bører sammen og legger dem på menneskers skuldre, men de selv vil ikke røre dem med en finger.
5Alle sine gjerninger gjør de for å bli sett av menneskene; de gjør bønnebåndene brede og frynsene på kappene store.
6De elsker de fremste plassene ved festmåltidene og de beste setene i synagogene,
12Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.'
14Fariseerne, som var pengekjære, hørte alt dette og spottet ham.
15Og han sa til dem: 'Dere er de som rettferdiggjør dere selv for menneskene, men Gud kjenner deres hjerter. For det som er høyt blant mennesker, er en vederstyggelighet for Gud.'
46Han sa: Ve også dere, lovkyndige! For dere legger tunge byrder på folk, men selv rører dere dem ikke med en finger.
47Ve dere! For dere bygger gravene til profetene, og det var deres fedre som drepte dem!
7Forgjeves tilber de meg, for de underviser læresetninger som er menneskebud.
8Dere setter til side Guds bud for å holde menneskers tradisjoner, slik som vask av kanner og kopper, og mange slike lignende ting gjør dere.
9Han sa videre: Dyktig setter dere Guds bud til side for å holde deres egen tradisjon.
52Ve dere, lovkyndige! Dere har tatt bort nøkkelen til kunnskap. Dere selv gikk ikke inn, og dem som ville gå inn, hindret dere.
7Hyklere! Rett talte Jesaja om dere da han sa,
39og sitte på de beste plassene i synagogene og på hedersplassene i festene.
40De sluker enkers hus og ber lange bønner for syns skyld. Disse skal få desto hardere dom.»
2Men da fariseerne så dette, sa de til ham: «Se, disiplene dine gjør det som ikke er lov på sabbaten.»
20For jeg sier dere: Hvis deres rettferdighet ikke overgår de skriftlærde og fariseernes, skal dere aldri komme inn i himmelriket.
46Vokt dere for de skriftlærde som gjerne vil gå omkring i lange kapper og elsker hilsener på torvene og de fremste setene i synagogene og æresplassene ved festmåltider;
3For fariseerne og alle jødene spiser ikke hvis de ikke vasker hendene grundig, i henhold til tradisjonen fra de eldste.
24Fariseerne sa til ham: "Se, hvorfor gjør de noe som ikke er tillatt på sabbaten?"
8Kan et menneske rane fra Gud? Likevel raner dere meg. Men dere sier: «Hvordan har vi ranet deg?» I tienden og i offergaven.
1Pass på at dere ikke praktiserer deres barmhjertighetsgjerninger foran mennesker for å bli sett av dem; gjør dere det, har dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.
2og de sa: «Hvorfor bryter dine disipler de gamles tradisjon? For de vasker ikke hendene før de spiser.»
3Han svarte dem: «Og hvorfor bryter dere Guds bud for deres egen tradisjon?
12Så tillater dere ikke at han gjør noe for sin far eller mor,
13og dere opphever Guds ord med deres tradisjoner, som dere har overlevert. Mange slike ting gjør dere.
7Hadde dere forstått hva dette betyr: 'Jeg vil ha barmhjertighet og ikke offer,' da ville dere ikke ha dømt uskyldige.
9De tilber meg forgjeves, for de underviser om menneskebud som læresetninger.’»
1På den tiden, da en stor mengde samlet seg, så de trampet på hverandre, begynte han først å si til disiplene sine: «Vokt dere for fariseernes surdeig, som er hykleri.»
14Men for Tyrus og Sidon skal det være mer utholdelig ved dommen enn for dere.
11Hvordan kan dere ikke forstå at jeg ikke talte om brød, men sa: Vokt dere for fariseernes og saddukeernes surdeig?"
41Mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: