Lukas 19:12
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
So he said, "A nobleman traveled to a distant country to receive a kingdom for himself and then return.
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage sig et Rige (i Besiddelse), og (saa) at komme igjen.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa: 'En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongedømme og deretter komme tilbake.'
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
He said{G2036} therefore,{G3767} A{G5100} certain{G444} nobleman{G2104} went{G4198} into{G1519} a far{G3117} country,{G5561} to receive{G2983} for himself{G1438} a kingdom,{G932} and{G2532} to return.{G5290}
He said{G2036}{(G5627)} therefore{G3767}, A certain{G5100} nobleman{G444}{G2104} went{G4198}{(G5675)} into{G1519} a far{G3117} country{G5561} to receive{G2983}{(G5629)} for himself{G1438} a kingdom{G932}, and{G2532} to return{G5290}{(G5658)}.
He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
And he sayde: A certayne noble ma wete in to a farre countre, to receaue hi a kyngdome, and then to come agayne.
He saide therefore, A certaine noble man went into a farre countrey, to receiue for himselfe a kingdome, and so to come againe.
He sayde therfore: A certayne noble man went into a farre countrey, to receaue for hym selfe a kyngdome, and to come agayne.
He said therefore, ‹A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.›
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Therefore he said,“A nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and then return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Han kalte til seg ti av sine tjenere og ga dem ti miner, og sa til dem: 'Gjør forretninger til jeg kommer tilbake.'"
14 Men hans borgere hatet ham og sendte en delegasjon etter ham for å si: 'Vi vil ikke at denne mannen skal herske over oss.'
15 Da han kom tilbake etter å ha mottatt riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å finne ut hva hver av dem hadde tjent.
16 Den første kom frem og sa: 'Herre, din mina har tjent ti miner.'
17 Han sa til ham: 'Godt gjort, gode tjener. Fordi du har vært trofast i en liten sak, skal du ha myndighet over ti byer.'
18 Den andre kom og sa: 'Herre, din mina har tjent fem miner.'
19 Han sa også til ham: 'Og du skal være over fem byer.'
20 En annen kom og sa: 'Herre, her er din mina, som jeg har oppbevart i en klut.'
14 Det er som en mann som reiste utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem sine eiendeler.
15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, hver etter hans evne. Så reiste han.
11 Mens de hørte på dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær Jerusalem og de regnet med at Guds rike skulle åpenbares straks.
9 Så begynte han å tale til folket i en lignelse: En mann plantet en vingård, leide den ut til vingårdsmenn og dro bort for en lengre tid.
10 På den bestemte tiden sendte han en tjener til vingårdsmennene for at de skulle gi ham noe av frukten fra vingården. Men vingårdsmennene slo ham og sendte ham bort tomhendt.
18 Men han som hadde fått én, gikk og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Etter lang tid kom herren hjem og ville holde regnskap med tjenerne.
20 Den som hadde fått fem talenter, kom og la frem fem talenter til og sa: Herre, du overlot meg fem talenter. Se, jeg har tjent fem talenter til.
1 Deretter begynte han å tale til dem i lignelser: «En mann plantet en vingård, satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygde et tårn. Så leide han den ut til noen vinbønder og reiste bort.»
2 Da tiden kom, sendte han en tjener til vinbøndene for å hente sin del av frukten fra vingården.
22 Han sa til ham: 'Etter dine egne ord dømmer jeg deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar hva jeg ikke har lagt ut, og høster hva jeg ikke har sådd?'
23 Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken så jeg ved min tilbakekomst kunne ha krevd dem med renter?'
24 Så sa han til dem som sto ved: 'Ta minan fra ham og gi til den som har de ti miner.'
25 De sa til ham: 'Herre, han har ti miner.'
26 Jeg sier dere at enhver som har, skal få mer, men den som ikke har, skal bli fratatt også det han har.
23 Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp sitt regnskap med tjenerne sine.
24 Da han begynte å gjøre opp, ble en som skyldte ham ti tusen talenter, ført fram for ham.
34 Det er som når en mann reiser utenlands: Han forlater huset sitt og gir tjenerne fullmakt, hver sin oppgave, og befaler dørvokteren å våke.
27 Du skulle da ha satt pengene mine i hendene på forvaltere, så jeg kunne fått dem tilbake med renter når jeg kom.
28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene.
33 Hør en annen lignelse: Det var en husfar som plantet en vingård. Han satte opp et gjerde rundt den, gravde en vinpresse og bygget et vakttårn. Så leide han den ut til noen vinbønder og dro utenlands.
34 Da høsttiden nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å motta frukten.
1 Han sa også til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
2 Han kalte ham til seg og sa: 'Hva er dette jeg hører om deg? Gjør rede for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.'
1 Jesus svarte dem igjen i lignelser og sa,
2 Himmelriket er likt en konge som holdt bryllupsfest for sin sønn.
3 Han sendte ut tjenerne sine for å kalle de innbudne til bryllupsfesten, men de ville ikke komme.
16 Men han sa til ham: "Det var en mann som holdt en stor middag og inviterte mange.
43 Salig er den tjeneren som hans herre finner i ferd med å gjøre dette når han kommer!
44 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
45 Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: 'Min herre lar vente på seg,' og han begynner å slå de andre tjenerne og tjenestepikene, og å spise, drikke og bli beruset,
46 da skal tjenerens herre komme på en dag han ikke venter, og i en time han ikke vet om, og han skal skjære ham i stykker og gi ham plass blant de utro.
5 Men de brydde seg ikke om det, og gikk bort, en til sin åker, en til sin forretning.
16 Så fortalte han dem en lignelse: «En rik manns jord bar godt.»
1 For himmelriket er lik en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
47 Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt det han eier.
36 Og vær som tjenere som venter på herren sin når han kommer tilbake fra bryllupet, slik at de straks kan åpne døren for ham når han kommer og banker på.
37 Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer. Sannelig, jeg sier dere: Han skal binde opp kappen, la dem sette seg til bords og selv gå fram og tjene dem.
5 Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til sin herre. Da ble husbonden sint og sa til sin tjener: 'Gå raskt ut på byens gater og smug og ta med hit de fattige, vanføre, lamme og blinde.'
11 Han sa også: En mann hadde to sønner.
28 «Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’