Mika 7:15

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Som i de dager da du gikk ut av Egypt, vil jeg vise dem underfulle gjerninger.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 11:16 : 16 Det skal være en vei for resten av hans folk som er igjen fra Assyria, slik som det var for Israel den dagen de gikk opp fra Egypts land.
  • Jes 51:9 : 9 Våkn opp, våkn opp, kle deg i styrke, Herrens arm. Våkn opp som i gamle dager, som i tidligere slekter. Var det ikke du som hogg Rahab i stykker og stakk sjøuhyret?
  • Jes 63:11-15 : 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte? 12 Altså førte han dem ved Moses' høyre hånd med herlighetens arm, delte vannet foran dem for å gjøre seg selv et evig navn. 13 Han førte dem gjennom dypene som en hest gjennom ørkenen, de snublet ikke. 14 Som feet som stiger ned i dalen, ble Herrens Ånd deres hvile. Slik ledet du ditt folk for å gjøre deg et praktfullt navn. 15 Se ned fra himmelen og se fra din hellige og praktfulle bolig. Hvor er din nidkjærhet og din styrke, ditt inderlige medfølelse og dine barmhjertigheter? De holder seg tilbake fra meg.
  • Jer 23:7-8 : 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,' 8 men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels etterkommere opp fra landet i nord og fra alle landene der han hadde drevet dem bort.' Og de skal bo i sitt eget land.
  • 2 Mos 3:20 : 20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
  • Sal 68:22 : 22 Ja, Gud knuser hodet på fiendene, hodeskallen på dem som går omkring i sine synder.
  • Sal 78:12-72 : 12 For deres fedre hadde han gjort underverker i Egypt, i Soans mark. 13 Han delte havet og lot dem gå over, han lot vannet stå som en voll. 14 Han ledet dem om dagen med en sky og hele natten med en ilds skinn. 15 Han kløvde klipper i ørkenen og lot dem drikke så mye som fra store dyp. 16 Han lot bekker strømme ut av klippen og vann renne som elver. 17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen. 18 De fristet Gud i sitt hjerte, ved å kreve mat til sitt begjær. 19 De talte mot Gud. De sa: 'Kan Gud dekke bord i ørkenen?' 20 Han slo klippen så vann veltet fram og bekker strømmet ut. 'Kan han også gi brød eller skaffe kjøtt til sitt folk?' 21 Da Herren hørte det, ble han vred; ild flammet opp mot Jakob, og også Israel vekket hans vrede. 22 For de trodde ikke på Gud og stolte ikke på hans frelse. 23 Likevel befalte han skyene der oppe og åpnet himmelens dører. 24 Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen. 25 Mennesker fikk spise englers brød, han sendte dem mat så mye de kunne få. 26 Han fikk østvinden til å blåse i himmelen, og ved sin kraft førte han sørvinden fram. 27 Han lot kjøtt regne over dem som støv, og vingete fugler som havets sand. 28 Han lot dem falle midt i leiren, rundt om deres boliger. 29 Så spiste de og ble overmett, for han ga dem det de lengtet etter. 30 Men før de hadde stillet sin hunger, mens maten ennå var i deres munn, 31 da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden. 32 Ved alt dette syndet de igjen og trodde ikke på hans under. 33 Derfor lot han deres dager ende i tomhet og deres år i redsel. 34 Når han drepte dem, søkte de ham og vendte om og søkte ivrig etter Gud. 35 De husket at Gud var deres klippe, og Gud Den Høyeste var deres forløser. 36 Men de smigret ham med sin munn, og med sin tunge løy de for ham. 37 Deres hjerte var ikke trofast mot ham, og de holdt ikke hans pakt. 38 Likevel var han barmhjertig; han dekket over synd og ødela ikke. Gang på gang holdt han sin vrede tilbake og vekket ikke all sin harme. 39 Han husket at de var kjøtt – en vind som farer bort og ikke vender tilbake. 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken! 41 De fristet Gud på ny og krenket Israels Hellige. 42 De husket ikke hans makt, den dagen da han fridde dem fra fienden. 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark. 44 Han forvandlet elvene deres til blod, så de ikke kunne drikke av sine vannløp. 45 Han sendte fluesvermer mot dem, som fortærte dem, og frosker, som ødela dem. 46 Han ga deres avling til gresshopper, deres arbeidsfrukt til gressetere. 47 Han ødela deres vintrær med hagl, og deres morbærtrær med frost. 48 Han overga deres husdyr til hagl og deres buskap til flammende lyn. 49 Han sendte sin glødende vrede mot dem, harme, raseri og nød, en flokk av ødeleggelsens engler. 50 Han ga sin vrede fritt løp, han sparte ikke deres sjel fra døden, men overga deres liv til pesten. 51 Han slo alle førstefødte i Egypt, førstegrøden av manndoms krefter i Hams telt. 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen. 53 Han ledet dem trygt, og de fryktet ikke, men havet dekket deres fiender. 54 Han førte dem til sitt hellige land, til det fjellet hans høyre hånd hadde vunnet. 55 Han drev ut folkeslag for dem; han fordelte dem med målesnor som en arv og lot Israels stammer bo i deres telt. 56 Men de fristet og trosset Den Høyeste Gud og holdt ikke hans vitnesbyrd. 57 De falt fra og var troløse som sine fedre, de vendte om som en sviktende bue. 58 De gjorde ham vred med sine offerhauger og vekte sjalusi med sine utskårede bilder. 59 Gud hørte det og ble vred; han avviste Israel fullstendig. 60 Han forlot sin bolig i Shilo, teltet han hadde reist blant menneskene. 61 Han overga sin styrke til fangenskap og sin herlighet i fiendens hånd. 62 Han overga sitt folk til sverdet og ble vred på sin arv. 63 Ild fortærte ungdommene deres, og jentene deres sang ingen bryllupssanger. 64 Prestene deres falt for sverdet, og enkene deres kunne ikke gråte. 65 Da våknet Herren som en som har sovet, som en helt som våkner opp fra vinens rus. 66 Han slo sine fiender på flukt og påførte dem en evig skam. 67 Han forkastet Josefs telt og valgte ikke Efraims stamme. 68 Han valgte Judas stamme, Sion-fjellet, som han elsket. 69 Han bygde sin helligdom som himmelens høyder, som jorden han grunnla for evig. 70 Han utvalgte sin tjener David og tok ham fra saueinnhegningene. 71 Fra å ha fulgt de diende sauene, førte han ham til å gjete Jakob, sitt folk, og Israel, sin arv. 72 Han gjette dem med et hjertes helhet og ledet dem med kløktige hender.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14 Røkt ditt folk med din stav, din arv, som bor alene i dyp skog i Karmel. De vil beite i Basan og Gilead som i gamle dager.

  • 36 Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.

  • 10 Herren svarte: «Se, jeg inngår en pakt. Foran hele ditt folk vil jeg gjøre underfulle gjerninger som ikke før har skjedd på hele jorden eller blant noen folkeslag. Alt folket du bor blant, skal se Herrens verk, for det jeg gjør med deg, er forferdelig.

  • 3 De så ikke hans tegn og gjerninger, hva han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele hans land.

  • 12 For deres fedre hadde han gjort underverker i Egypt, i Soans mark.

  • 9 Efraim sier: 'Ja, jeg er blitt rik; jeg har funnet velstand for meg. I alt mitt arbeid vil de ikke finne noen urett hos meg, som ville være synd.'

  • 74%

    20 Du har gjort tegn og under i Egyptens land, helt til denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn som står fast den dag i dag.

    21 Du førte ditt folk Israel ut av Egyptens land med tegn og undere, med sterk hånd og utstrakt arm og med stor skrekk.

  • 19 De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og vidunderne, den sterke hånd og den utstrakte arm ved hvilken HERREN din Gud førte deg ut. Slik skal HERREN din Gud gjøre med alle folkene du frykter for.

  • 6 Den dagen løftet jeg min hånd og svor at jeg ville føre dem ut av Egyptens land og inn i et land som jeg hadde lett ut for dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.

  • 8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, med tegn og med under.

  • 8 Den dagen skal du fortelle din sønn og si: «Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.»

  • 73%

    13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»

    14 «Og de vil si til innbyggerne i dette landet: ‘De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herren, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten.’»

  • 73%

    3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt.

    4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.

    5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte.

  • 7 De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.

  • 7 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'

  • 22 Herren sendte tegn og store og ødeleggende under i Egypt, mot Farao og hele hans hus, for våre øyne.

  • 11 I alle tegnene og undrene som Herren hadde sendt ham for å gjøre i Egypt, mot farao, alle hans tjenere og hele hans land,

  • 17 Jeg har bestemt at jeg vil føre dere ut av Egyptens nød til et land som tilhører kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, et land som flyter av melk og honning.'»

  • 13 Du ledet med din kjærlighet det folket du forløste. Du førte dem med din kraft til din hellige bolig.

  • 15 Gå til farao om morgenen når han går ut til vannet. Stå og vent på ham ved elvebredden, og ta staven som ble til en slange i hånden din.

  • 3 Men Herren har ikke gitt dere hjerte til å forstå, øyne til å se eller ører til å høre, helt til denne dag.

  • 43 Han viste sine tegn i Egypt og sine under i Soans mark.

  • 11 Da mintes han de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med sin hyrde? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?

  • 23 Og hvem er som ditt folk, som Israel, som er enestående på jorden, et folk som Gud kom og forløste for seg selv, for å gjøre seg et navn og for å gjøre store ting og fryktinngytende gjerninger for ditt land, foran ditt folk, som du forløste fra Egyptens land, fra folkene og deres guder?

  • 34 Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk med prøvelser, tegn og under, med krig, med sterk hånd og utstrakt arm, og med store og fryktelige gjerninger, slik Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt mens dere så det med egne øyne?

  • 7 Vis din underfulle kjærlighet, du som frelser dem som finner tilflukt ved din høyre hånd fra dem som reiser seg mot dem.

  • 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:

  • 15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.

  • 20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre iblant dem. Etter det vil han la dere dra.

  • 9 Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og alle hans tjenere.

  • 7 For deres egne øyne har sett alle Herrens store gjerninger som han har gjort.

  • 14 Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av landet Egypt.'

  • 18 Tal til israelittene og si til dem: Når dere kommer inn i det landet som jeg fører dere til,

  • 7 'Men det folket som holder dem i slaveri, vil jeg dømme,' sa Gud. 'Og etter dette skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.'

  • 20 Herren tok dere og førte dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være hans folk, hans arv, som dere er den dag i dag.

  • 16 Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.

  • 4 Dere har sett hva jeg gjorde med egypterne, og hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg.

  • 34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, jeg har hørt deres sukk, og jeg har steget ned for å redde dem. Og nå, gå! Jeg sender deg til Egypt.'

  • 10 Du gjorde tegn og under mot farao, mot hans tjenere og hele hans folk, for du visste hvor hovmodige de handlet mot dem, og du skapte deg et navn, som det er den dag i dag.

  • 5 Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørrsvidde land.

  • 14 Når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr dette?», skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.»

  • 31 Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.

  • 7 Han gjorde sine veier kjent for Moses, sine gjerninger for Israels barn.

  • 10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen.

  • 52 Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen.

  • 32 Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.