4 Mosebok 20:21
Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Da nektet Edom å tillate Israel å passere gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel gjennomfart gjennom sitt område. Derfor tok Israel av fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel lov til å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom Israel å få passere gjennom området sitt. Så bøyde Israel av fra ham.
Slik nektet Edom Israel å gå gjennom sitt område, og Israel måtte dra en annen vei.
Slik nektet Edom å gi Israel passere gjennom hans grenser, så Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom å gi Israel gjennomgang gjennom sin grense; derfor snudde Israel seg bort fra ham.
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel snudde seg bort.
Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt land, så Israel vendte seg bort fra ham.
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Slik nektet Edom Israels barn adgang gjennom sin grense, og derfor vendte Israel om fra ham.
Slik nektet Edom Israel å passere gjennom sitt land, og derfor gikk Israel en annen vei.
Since Edom refused to let Israel pass through its territory, Israel turned away from them.
Da Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land, vendte Israel seg bort fra ham.
Saa vægrede Edom sig for at tillade Israel at gaae igjennem sit Landemærke; og Israel bøiede (af Veien) fra ham.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Slik nektet Edom å gi Israel lov til å passere gjennom sitt land, så Israel snudde seg bort fra ham.
Thus Edom refused to give Israel passage through his territory; so Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Slik nektet Edom Israel å dra gjennom sitt område, og Israel vendte seg fra ham.
Og Edom nektet å la Israel passere gjennom sitt område, så Israel vendte seg bort fra ham.
Edom nektet å la Israel gå gjennom sitt land, og Israel vek unna fra ham.
Så Edom nektet Israel å gå gjennom sitt land; og Israel måtte gå en omvei.
Thus Edom{H123} refused{H3985} to give{H5414} Israel{H3478} passage{H5674} through his border:{H1366} wherefore Israel{H3478} turned away{H5186} from him.
Thus Edom{H123} refused{H3985}{(H8762)} to give{H5414}{(H8800)} Israel{H3478} passage{H5674}{(H8800)} through his border{H1366}: wherefore Israel{H3478} turned away{H5186}{(H8799)} from him.
And thus Edom denyed to geue Israel passage thorow his contre. And Israel turned a waye from him.
Thus ye Edomites denied to graute Israel passage thorow the borders of the lande. And Israel turned awaye from them.
Thus Edom denyed to giue Israel passage through his countrey: wherefore Israel turned away from him.
And thus Edom denied to geue Israel passage through his countrey: wherfore Israel turned away from hym.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: why Israel turned away from him.
and Edom refuseth to suffer Israel to pass over through his border, and Israel turneth aside from off him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border: wherefore Israel turned away from him.
So Edom would not let Israel go through his land; and Israel went in another direction.
Thus Edom refused to give Israel passage through his border, so Israel turned away from him.
So Edom refused to give Israel passage through his border; therefore Israel turned away from him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
18 Men Edom svarte ham: «Du skal ikke gå forbi her, ellers kommer jeg ut imot deg med sverdet.»
19 Israels barn sa til ham: «Vi vil gå opp langs den veien, og om vi drikker ditt vann, jeg og mine buskap, skal jeg betale for det. Det er ikke annet mellom oss enn å få gå gjennom til fots.»
20 Men han sa: «Du skal ikke passere!» Og Edom gikk ut mot dem med en stor folkemengde og med sterk hånd.
16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
18 De vandret så gjennom ørkenen, rundt landet Edom og landet Moab, og kom til øst for Moab. De slo leir på den andre siden av Arnon, men gikk ikke inn i Moabs område, for Arnon er Moabs grense.
19 Så sendte Israel budbringere til Sihon, amorittkongen i Hesjbon, og sa: ‘La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.’
20 Men Sihon stolte ikke på Israel, så han samlet hele sitt folk, slo leir i Jahas og kjempet mot Israel.
22 De brøt opp fra Kadesh, og Israels barn, hele forsamlingen, kom til fjellet Hor.
23 Herren talte til Moses og Aron ved fjellet Hor, ved grensen til Edoms land, og sa:
4 Så reiste de fra Hor-fjellet mot Rødehavet for å gå rundt Edoms land, men folket ble utålmodig underveis.
8 Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
21 Israel sendte sendebud til amorittkongen Sihon med denne meldingen,
22 "La meg få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke vende oss bort til noen åker eller vingård, og vi skal ikke drikke vann fra noen brønn. Vi vil gå langs kongens vei til vi har passert dine grenser."
23 Men Sihon tillot ikke Israel å gå gjennom sitt land. Han samlet hele sitt folk, dro ut mot Israel i ørkenen og kom til Jahaz for å kjempe mot Israel.
8 Da spurte Jehoram: 'Hvilken vei skal vi gå?' Josjafat svarte: 'Gjennom Edoms ørken.'
9 Så dro Israels konge, Judas konge og Edoms konge av sted, tok en omvei i sju dager. Men det fantes ikke vann for hæren og dyrene som fulgte dem.
10 Nå se på ammonittene, moabittene og folkene fra Seirs fjell, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land, og de gikk utenom dem og utslettet dem ikke.
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all den nød som har rammet oss.
29 Slik har Esau etterkommere gjort i Seir og moabittene som bor i Ar, helt til jeg krysser Jordan inn i det landet som Herren vår Gud gir oss.
30 Men Sihon, kongen av Hesbon, ville ikke la oss dra gjennom hans land, for Herren din Gud gjorde hans ånd innbitt og hans hjerte hardt for å gi ham i din hånd, slik det er i dag.
27 La meg få lov til å dra gjennom ditt land på veien. Jeg skal gå rett fram og ikke svinge av til høyre eller venstre.
21 Edom, Moab, og Ammonittenes folk;
1 Så vendte vi om og reiste inn i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde befalt meg. Vi vandret rundt Seirs fjell i mange dager.
40 Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
20 I hans dager gjorde Edom opprør mot Judas herredømme, og de utnevnte en konge over seg.
4 Gi folket denne befaling: Dere skal gå gjennom grensene til deres brødre etterkommere av Esau som bor i Seir. De vil frykte dere, men vær svært forsiktige.
5 Ikke gå i strid med dem, for jeg vil ikke gi dere noe av deres land, ikke engang så mye som et fottrinn, fordi jeg har gitt Esau Seirs fjell til eiendom.
37 De drog fra Kadesj og slo leir ved fjellet Hor, ved kanten av Edoms land.
18 Edom skal bli en arv, og Se'ir skal bli til arven for hans fiender, mens Israel viser sin styrke.
21 Men Herren ble vred på meg for deres skyld og sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg som en arv.
10 Så forble Edom i opprør mot Judas hånd til denne dag. Samtidig gjorde også Libna opprør fordi han hadde forlatt Herren, sine fedres Gud.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
26 Da kongen av Moab så at kampen var tapt for ham, tok han med seg sju hundre menn som trakk sverd for å bryte gjennom til kongen av Edom, men de klarte det ikke.
20 De dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.
13 Derfra dro de og slo leir på den andre siden av Arnon, i ørkenen som går ut fra amorittenes land. For Arnon er grenselinjen mellom Moab og amorittene.
8 I hans dager gjorde Edom opprør mot Juda, og utnevnte sin egen konge.
21 Så dro Israel videre og slo opp sitt telt bortenfor Migdal-Eder.
31 Så bosatte Israel seg i amorittenes land.
17 Edom skal bli til et skue av redsel. Alle som går forbi henne, skal bli forferdet og plystre over alle hennes sår.
26 Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.