Johannes' åpenbaring 10:5
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg hadde sett stående på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen,
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet hånden sin til himmelen,
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden, løftet sin hånd til himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet opp sin hånd mot himmelen,
Og engelen jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen som jeg så stående på havet og på jorden løftet sin hånd til himmelen,
Engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Engelen jeg så stå ved havet og jorden løftet sin hånd mot himmelen,
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Og engelen, som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin hånd mot himmelen
Then the angel whom I saw standing on the sea and the land raised his hand to heaven.
Engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen
Og Engelen, som jeg saae staae paa Havet og paa Jorden, opløftede sin Haand til Himmelen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen
And the angel whom I saw standing on the sea and on the land lifted up his hand to heaven.
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
Engelen jeg så stående på havet og på jorden løftet sin høyre hånd mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet hånden mot himmelen,
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden løftet sin høyre hånd til himmelen.
Og engelen som jeg så stå på havet og på jorden, løftet sin høyre hånd mot himmelen.
And{G2532} the angel{G32} that{G3739} I saw{G1492} standing{G2476} upon{G1909} the sea{G2281} and{G2532} upon{G1909} the earth{G1093} lifted up{G142} his{G846} right hand{G5495} to{G1519} heaven,{G3772}
And{G2532} the angel{G32} which{G3739} I saw{G1492}{(G5627)} stand{G2476}{(G5761)} upon{G1909} the sea{G2281} and{G2532} upon{G1909} the earth{G1093} lifted up{G142}{(G5656)} his{G846} hand{G5495} to{G1519} heaven{G3772},
And the angell which I sawe stonde apon the see and apon the erth lyfte vppe his honde to heven
And the angel which I sawe stonde vpo the see, and vpon the earth, lifte vppe his honde to heauen,
And the Angel which I sawe stand vpon the sea, and vpon the earth, lift vp his hand to heauen,
And the Angel which I sawe stande vpon the sea and vpon the earth, lyft vp his hande to heauen,
And the angel which I saw stand upon the sea and upon the earth lifted up his hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
And the messenger whom I saw standing upon the sea, and upon the land, did lift up his hand to the heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel that I saw standing upon the sea and upon the earth lifted up his right hand to heaven,
And the angel which I saw taking his position on the sea and on the earth, put up his right hand to heaven,
The angel who I saw standing on the sea and on the land lifted up his right hand to the sky,
Then the angel I saw standing on the sea and on the land raised his right hand to heaven
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen, innhyllet i en sky. En regnbue var over hodet hans, og ansiktet var som solen, og føttene hans som ildstøtter.
2 Han holdt en liten bok, som var åpnet, i hånden, og han satte sin høyre fot på havet og sin venstre på jorden.
3 Og han ropte med høy røst, lik en løve brøler. Og da han ropte, talte de sju tordener med sine stemmer.
4 Da de sju tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen si til meg: 'Forsegl det de sju tordener har talt, og skriv det ikke ned.'
6 og sverget ved han som lever i evighet, han som skapte himmelen og alt som er i den, og jorden og alt som er på den, og havet og alt som er i det: 'Tiden skal ikke være mer.'
1 Etter dette så jeg fire engler som sto ved de fire hjørnene av jorden, og holdt de fire vindene fra jorden, slik at ingen vind skulle blåse verken på jorden, eller på havet eller på noe tre.
2 Og jeg så en annen engel stige opp fra øst, med den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet,
3 og sa: Skad ikke jorden, heller ikke havet eller trærne, før vi har beseglet vår Guds tjenere på pannen.
8 Og stemmen jeg hadde hørt fra himmelen talte igjen til meg og sa: 'Gå og ta den åpne boken fra hånden til engelen som står på havet og på jorden.'
1 Og jeg så i høyre hånd til den som satt på tronen en bokrull, skrevet både på innsiden og på baksiden, og forseglet med syv segl.
2 Og jeg så en mektig engel som forkynte med høy røst: "Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?"
3 Men ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden kunne åpne boken eller se den.
6 Og jeg så en annen engel fly midt på himmelen, og han hadde det evige evangelium til å forkynne for dem som bor på jorden, for hvert folk, stamme, tungemål og folk.
7 Han sa med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet; tilbe ham som skapte himmelen, jorden, havet og vannkildene.
4 Og røyken fra røkelsen steg opp foran Gud fra engelens hånd, sammen med de helliges bønner.
5 Engelen tok røkelseskarret, fylte det med ild fra alteret og kastet det på jorden. Da fulgte det tordenbrak, røster, lyn og et jordskjelv.
5 Og etter dette så jeg, og se, tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet.
10 Og han sa til meg: Forsegl ikke profetiens ord i denne boken, for tiden er nær.
11 Og jeg så, og jeg hørte lyden av mange engler rundt tronen og skapningene og de eldste; og deres antall var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.
7 Og han kom og tok boken fra høyre hånd til den som satt på tronen.
1 Og jeg så en engel komme ned fra himmelen, med nøkkelen til avgrunnen og en stor lenke i hånden.
1 Og jeg så et annet tegn i himmelen, stort og underfullt, syv engler som hadde de syv siste plagene, for med dem var Guds vrede fullendt.
2 Og jeg så noe som var likt et glasshav blandet med ild, og de som hadde seiret over dyret, og over dets bilde, og over dets merke, over tallet på dets navn, sto ved glasshavet, og de hadde Guds harper.
7 Jeg hørte mannen kledd i linklær som stod over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: «Det skal være en tid, tider og en halv tid. Og når makten til de hellige folks folk er brutt, da skal alle disse tingene bli fullført.»
8 Jeg, Johannes, er den som så og hørte dette. Og da jeg hadde hørt og sett det, falt jeg ned for å tilbe foran føttene til engelen som viste meg dette.
1 Da så jeg et dyr stige opp av havet, med ti horn og sju hoder, og på hornene ti kroner, og på hodene navn som bar preg av blasfemi.
10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og håndflatene.
9 En tredje engel fulgte dem, og sa med høy røst: Om noen tilber dyret og dets bilde og tar dets merke på pannen eller hånden,
5 Og jeg hørte vannets engel si: Rettferdig er du, Herre, som er og som var, du hellige, for du har dømt slik.
40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: 'Så sant jeg lever for evig,'
7 Og et av de fire levende vesenene ga de syv englene syv gullskåler fulle av Guds vrede, han som lever i evigheters evighet.
1 Det ble gitt meg en målestokk som en stav, og engelen sto der og sa: 'Reis deg og mål Guds tempel, alteret og dem som tilber der.'
1 Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var borte, og havet er ikke mer.
11 Og jeg så en stor, hvit trone og han som satt på den. For hans ansikt flyktet jorden og himmelen, og det finnes ikke et sted for dem.
2 Og jeg så de sju englene som sto for Guds ansikt, og det ble gitt dem sju basuner.
15 En annen engel kom ut fra tempelet, ropte med høy røst til ham som satt på skyen: Send sigden din og høst, for høstens tid på jorden er kommet.
1 Etter dette så jeg en annen engel komme ned fra himmelen, med stor myndighet, og jorden ble opplyst av hans herlighet.
13 Den sjette engelen blåste i basunen, og jeg hørte en stemme fra de fire hornene på det gylne alteret foran Gud,
1 Etter dette så jeg, og se, en dør var åpnet i himmelen. Den første røsten, som jeg hadde hørt, var som en basun som talte med meg og sa: Stig opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje etter dette.
2 Og straks ble jeg i ånden, og se, det sto en trone i himmelen, og en satt på tronen.
10 Jeg var i Ånden på Herrens dag, og jeg hørte bak meg en mektig stemme, som av en basun,
17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke; jeg er den første og den siste,
10 Og han førte meg i ånden opp på et stort og høyt fjell, og viste meg den hellige byen Jerusalem, som kom ned fra himmelen fra Gud,
15 Den sjuende engelen blåste i basunen, og det lød store røster i himmelen som sa: 'Verdens riker er blitt vår Herre og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet.'
17 Den sjuende engelen tømte sin skål i luften, og det kom en høy røst fra tronen i tempelet, den sa: Det er skjedd!
11 Og alle englene sto rundt tronen, og rundt de eldste og de fire livsvesenene, og de falt ned foran tronen på sine ansikter og tilba Gud,
10 Og de ropte med høy røst og sa, Hvor lenge, hellige og sanne Herre, dømer og hevner du ikke vårt blod på dem som bor på jorden?
7 Og engelen sa til meg: 'Hvorfor undret du deg? Jeg vil fortelle deg mysteriet om kvinnen og dyret som bærer henne, som har de syv hodene og de ti hornene.
1 Og den femte engelen blåste i basunen, og jeg så en stjerne som hadde falt fra himmelen ned på jorden; og nøkkelen til avgrunnens brønn ble gitt til den.
1 Og jeg hørte en høy røst fra tempelet som sa til de sju englene: Gå og tøm skålene med Guds vrede ut over jorden.