1 Korinterne 7:36
Men om noen mener at han ikke behandler sin jomfru på en respektfull måte, selv om hun fortsatt er i sin ungdom og trenger det, kan han handle som han vil – han har da ikke syndet; la dem gifte seg.
Men om noen mener at han ikke behandler sin jomfru på en respektfull måte, selv om hun fortsatt er i sin ungdom og trenger det, kan han handle som han vil – han har da ikke syndet; la dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru – hvis hun er over sin blomstringstid, og det må bli slik – la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
Hvis noen mener at han handler utilbørlig mot sin forlovede, om hun er over giftealderen og det må bli slik, så gjør han som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
Hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin ugifte datter, hvis hun er over giftealder, og det må bli slik, la ham gjøre som han vil; han synder ikke. La dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg uanstendig mot sin jomfru, hvis hun har nådd voksen alder og det er nødvendig, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
Men hvis noen mener det er skammelig for ham å la datteren sin forbli ugift, og hun har nådd en alder hvor hun bør gifte seg, så la ham gjøre som han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg feil mot sin jomfru, og hvis hun har passert riktig alder og trenger å gifte seg, la ham gjøre hva han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han behandler sin jomfru uanstendig hvis hun passerer blomstringsalderen, og det må være slik, så la ham gjøre som han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis henne alder er forbi, og behovet krever det, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
Hvis noen mener at han handler upassende mot sin forlovede, og hvis hun er i moden alder, bør han gjøre det han ønsker; han synder ikke. La dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun passerer blomstringens alder, og det kreves, la ham gjøre som han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun passerer blomstringens alder, og det kreves, la ham gjøre som han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.
Men hvis noen mener han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun er over blomstringsalderen, og det må skje, la ham gjøre som han ønsker; han synder ikke. La dem gifte seg.
If anyone is worried that he might not be acting honorably toward the virgin he is engaged to, and if his passions are strong and he feels it must be so, let him do as he wants. He is not sinning; they should marry.
Men hvis noen mener at han opptrer upassende mot sin jomfru, hvis hun er i sin beste alder, og det må så være, da la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
Men dersom Nogen mener, at det er uanstændigt for hans Jomfru, dersom hun er over den mandvoxne Alder, og det maa saa være, han gjøre, hvad han vil, han synder ikke; lader Saadanne gifte sig.
But if any man think that he behaveth himself uncomely toward his virgin, if she pass the flower of her age, and need so require, let him do what he will, he sinneth not: let them marry.
Men hvis noen mener at han handler upassende mot sin jomfru, og hun passerer sin ungdoms vår, og behovet så krever, la ham gjøre som han vil; han synder ikke: la dem gifte seg.
But if any man thinks he is behaving improperly toward his virgin, if she is past the flower of youth, and thus it must be, let him do what he will. He does not sin; let them marry.
Men hvis noen mener at han oppfører seg upassende mot sin jomfru, hvis hun er forbi blomstringens tid, og hvis det er nødvendig, la ham gjøre det han vil. Han synder ikke. La dem gifte seg.
Men hvis noen mener det er upassende overfor sin jomfru, hvis hun er forbi ungdommens blomstring, og det så må være, så gjør hva han vil, han synder ikke; la dem gifte seg.
Men hvis noen mener at han oppfører seg usømmelig mot sin jomfrudatter, hvis hun er i ferd med å bli for gammel, og behovet krever det, la ham gjøre som han vil; han synder ikke; la dem gifte seg.
Men hvis en mann mener han ikke gjør rett mot sin jomfru, hvis hun er forbi sin beste alder, og det er nødvendig, la ham gjøre det han synes er riktig; det er ingen synd; la dem gifte seg.
But{G1161} if{G1487} any man{G5100} thinketh{G3543} that{G3739} he behaveth{G807} himself{G846} unseemly{G807} toward{G1909} his virgin{G3933} [daughter], if{G1437} she be past{G5600} the flower of{G5230} her age,{G5230} and{G2532} if need{G3784} so{G3779} requireth,{G1096} let him do{G4160} what he will;{G2309} he sinneth{G264} not;{G3756} let them marry.{G1060}
But{G1161} if any man{G1536} think{G3543}{(G5719)} that he behaveth himself uncomely{G807}{(G5721)} toward{G1909} his{G846} virgin{G3933}, if{G1437} she pass the flower of her age{G5230}{G5600}{(G5753)}, and{G2532} need{G3784}{(G5719)} so{G3779} require{G1096}{(G5738)}, let him do{G4160}{(G5720)} what{G3739} he will{G2309}{(G5719)}, he sinneth{G264}{(G5719)} not{G3756}: let them marry{G1060}{(G5720)}.
If eny man thinke that it is vncomly for his virgin if she passe the tyme of mariage ad if so nede requyre let him do what he listeth he synneth not: let the be coupled in mariage.
But yf eny man thinke that it is vncomly for his virgin yf she passe the tyme of mariage, and if nede so requyre, let him do what he lyst, he synneth not, let the be coupled in mariage.
But if any man thinke that it is vncomely for his virgine, if shee passe the flower of her age, and neede so require, let him do what he will, he sinneth not: let them be maried.
But if any man thinke that it is vncomely for his virgin if she passe the time of mariage, and neede so require, let him do what he wyll, he sinneth not: let them be maryed.
¶ But if any man think that he behaveth himself uncomely toward his virgin, if she pass the flower of [her] age, and need so require, let him do what he will, he sinneth not: let them marry.
But if any man thinks that he is behaving inappropriately toward his virgin, if she is past the flower of her age, and if need so requires, let him do what he desires. He doesn't sin. Let them marry.
and if any one doth think `it' to be unseemly to his virgin, if she may be beyond the bloom of age, and it ought so to be, what he willeth let him do; he doth not sin -- let him marry.
But if any man thinketh that he behaveth himself unseemly toward his virgin `daughter', if she be past the flower of her age, and if need so requireth, let him do what he will; he sinneth not; let them marry.
But if any man thinketh that he behaveth himself unseemly toward his virgin [daughter], if she be past the flower of her age, and if need so requireth, let him do what he will; he sinneth not; let them marry.
But if, in any man's opinion, he is not doing what is right for his virgin, if she is past her best years, and there is need for it, let him do what seems right to him; it is no sin; let them be married.
But if any man thinks that he is behaving inappropriately toward his virgin, if she is past the flower of her age, and if need so requires, let him do what he desires. He doesn't sin. Let them marry.
If anyone thinks he is acting inappropriately toward his virgin, if she is past the bloom of youth and it seems necessary, he should do what he wishes; he does not sin. Let them marry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37 Likevel, den som er standhaftig i sitt hjerte, uten ytre tvang, men med kontroll over sin egen vilje, og som har bestemt seg for å bevare sin jomfru, gjør det godt.
38 Så den som gifter henne, gjør det bra, men den som lar henne forbli ugift, gjør det enda bedre.
39 En kone er bundet av loven så lenge ektemannen lever; men om ektemannen dør, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare i Herren.
40 Jeg mener imidlertid at hun har det bedre om hun forblir slik, etter min dom; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.
25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; likevel gir jeg min mening, som en person som har fått Herrens nåde for å være trofast.
26 Jeg anser derfor, for den nåværende vanskelige situasjonen, at det er bra for en mann å være slik.
27 Er du bundet til en kvinne? Sørg for ikke å løsrive deg. Er dusluppet fra en kvinne? Sørg for ikke å skaffe deg en.
28 Men om du gifter deg, har du ikke syndet; og om en jomfru gifter seg, har hun heller ikke syndet. Likevel vil slike oppleve vanskeligheter i det fysiske livet, men jeg skåner dere.
29 Men dette sier jeg, brødre: Tiden er kort. Det gjenstår at de som har koner, skal leve som om de ikke hadde noen;
8 Derfor sier jeg til de ugifte og enker: Det er bra for dem å forbli slik som jeg.
9 Men om de ikke kan temme sine lyster, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av begjær.
10 Til gifte par befaler jeg – ikke jeg, men Herren – at en kone ikke skal skilles fra sin ektemann:
11 Men om hun likevel skiller seg, skal hun forbli ugift eller bli forsonet med sin ektemann, og mannen skal ikke forkaste sin kone.
12 Til de andre sier jeg, ikke Herren: Hvis en troende bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke forkaste henne.
13 Og kvinnen med en troende ektemann, dersom han er villig til å bo sammen med henne, skal heller ikke forlate ham.
14 For den ikke-troende ektemannen blir helliggjort ved sin kone, og den ikke-troende konen blir helliggjort ved sin ektemann; ellers ville barna deres vært urene, men nå er de hellige.
15 Men om den ikke-troende skiller seg, la han skille seg. En bror eller søster er da ikke bundet, for Gud har kalt oss til fred.
32 Men jeg ønsker at dere skal være uforstyrret. Den ugifte har mulighet til å vie seg til det som tilhører Herren, og dermed glede ham;
33 mens den gifte må tenke på de ting som hører til verden og hvordan han skal glede sin kone.
34 Det er også en forskjell mellom en kone og en jomfru. Den ugifte kvinnen tar vare på Guds ting slik at hun kan være hellig både i kropp og ånd, mens den gifte fokuserer på verdslige ting for å glede sin ektemann.
35 Dette sier jeg til deres eget beste, ikke for å snare dere, men for det som er ordentlig, slik at dere kan tjene Herren uten forstyrrelse.
1 Nå, angående de tingene dere skrev til meg: Det er bra for en mann å unnlate å berøre en kvinne.
2 Likevel, for å unngå utukt, la hver mann ha sin egen kone, og la hver kvinne ha sin egen ektemann.
2 For kvinnen som har en ektemann, er bundet av loven til sin ektemann så lenge han lever; men hvis ektemannen er død, er hun frigjort fra lovens bånd.
3 Derfor, dersom hun gifter seg med en annen mann mens hennes ektemann lever, skal hun kalles utro; men hvis ektemannen er død, er hun fri fra den lov, slik at hun ikke er utro selv om hun gifter seg med en annen.
13 Han skal gifte seg med en jomfru.
14 Han skal ikke ta seg en enke, en skilt kvinne, en umoralsk kvinne eller en hore, men han skal gifte seg med en jomfru blant sitt eget folk.
28 Om en mann finner en jomfru som ikke er forlovet, tar tak i henne og har samkvem med henne, og de blir tatt,
29 skal mannen som har ligget med henne gi jomfruens far femti shekler sølv, og hun skal bli hans kone for at han har fornedret henne; han skal ikke kunne forkaste henne alle sine dager.
7 «Og hvem der har forlovet en kvinne, men ennå ikke tatt henne til kone? La ham gå tilbake til sitt hus, så han ikke dør i striden og en annen får henne.»
23 Om en jomfru, som er forlovet med en ektemann, blir funnet i byen og havner sammen med en annen mann,
20 Men om det viser seg at dette er sant, og bevisene på jomfruelighet ikke finnes hos jomfruen:
16 Om en mann forfører en ung kvinne som ikke er forlovet og har samleie med henne, skal han sannelig rede henne til å bli hans hustru.
17 Hvis hennes far nekter å gi henne til ham, skal han betale et pengebeløp i henhold til den sedvanlige brudegaven for jomfruer.
14 og han uttaler seg nedsettende om henne, kaster et skammelig rykte over henne og sier: ‘Jeg tok denne kvinnen, men da jeg kom til henne, fant jeg at hun ikke var jomfru’,
11 Men de yngre enkene bør ikke inkluderes, for når de begynner å leve løsaktig bort fra Kristus, vil de gifte seg.
10 Disiplene spurte ham: Om en man har en slik situasjon med sin kone, er det da ikke best å ikke gifte seg?
1 Når en mann har tatt seg en kone og giftet seg med henne, og det viser seg at hun ikke behager ham fordi han har funnet noe urenhet hos henne, skal han skrive et skilsmissebrev til henne, overlevere det og sende henne ut av huset sitt.
9 Og om han forlovet henne med sin sønn, skal han behandle henne som en datter.
10 Om han tar seg en ny kone, skal ikke hennes mat, klær og ekteskapelige rettigheter bli redusert.
6 Dette er det Herren befaler om Zelofhads døtre: La dem gifte seg med den de finner best, men de skal kun bli gift inn i familien til den stammen som er deres fars.
16 Dette er lovbudene som HERREN befalte Moses, for forholdet mellom en mann og hans kone, og mellom en far og hans datter, mens hun ennå er ung og bor i sin fars hus.
3 og for hans søster, en jomfru som er nær ham og som ikke har hatt ektemann, kan han bli uren.
4 Ekteskapet er ærefullt for alle, og ekteskapsengen forblir ukrenket; men horere og utroer vil Gud dømme.
9 La ikke en enke som er under seksti år og som har vært hustru til kun én mann, bli registrert som en ekte enke.
4 Konen har ikke selv myndighet over sin egen kropp, men mannen; og likeledes har heller ikke mannen myndighet over sin egen kropp, men kvinnen.
5 Bedra ikke hverandre, med mindre det er etter gjensidig samtykke for en periode, slik at dere kan vie dere til faste og bønn, og deretter komme sammen igjen, så Satan ikke frister dere til utukt.
25 «Vi har syv brødre, og den første giftet seg, men døde og etterlot seg ingen barn, slik at hans kone kom til hans bror.
6 Og om hun hadde en ektemann da hun avla ed, eller uttalte noe med sine lepper som bandt hennes sjel;
18 Fly unna utukt. Enhver synd en mann begår, er utenfor legemet, men den som begår utukt, synder mot sitt eget legeme.