2 Korinterne 11:21
Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
Til skam sier jeg det, som om vi hadde vært svake. Men hva enn noen drister seg til — jeg taler dåraktig — det drister også jeg meg til.
Til skam for meg sier jeg det: vi var svake. Men i det som noen våger—jeg taler i dårskap—våger også jeg.
Til skam for oss sier jeg: Vi har vært svake. Men det noen våger (jeg sier det i dårskap), det våger også jeg.
Jeg taler når det gjelder skam, som om vi har vært svake. Men uansett hvor noen er modig, (jeg taler dumt,) er jeg modig også.
Til min skam sier jeg dette, som om vi har vært svake. Men i det som noen våger, (uten at jeg mener det alvorlig,) det våger også jeg.
Jeg snakker i forbindelse med skam, som om vi har vært svake. Men hvor som helst noen er modig (jeg snakker tåpelig), er jeg også modig.
Til skam sier jeg dette, at vi sto svakt der; men det som noen er dristig av — jeg taler i tåpelighet — det er jeg også dristig av.
Jeg taler etter vanære, som om vi hadde vært svake. Men hvor andre er dristige (jeg taler i dårskap), der er jeg også dristig.
Jeg sier dette med skam, som om vi skulle ha vært svake. Men det noen våger å skryte av — i dumhet snakker jeg nå — det våger også jeg.
Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Til min skam må jeg si at vi var svake til å gjøre slike ting. Men om noen andre våger å rose seg av noe (jeg snakker nå i dårskap), våger også jeg.
Det sier jeg til min skam, som om vi var svake. Men det enhver våger å gjøre (jeg sier det i dårskap), det våger jeg også.
To my shame, I must admit that we were too weak for that! Yet whatever anyone else dares to boast about—I am speaking like a fool—I also dare to boast.
Til vanære sier jeg, som om vi var svake. Men hvor noen er frimodige (jeg taler i dårskap), der er jeg også frimodig.
Til Skam siger jeg dette, at vi (deri) vare svage; men det hvoraf Nogen er dristig, — jeg taler i Daarlighed — er og jeg dristig af.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
Jeg taler om tilkortkommenhet, som om vi har vært svake. Men der andre våger, (jeg taler dåraktig,) våger jeg også.
I speak concerning reproach, as though we were weak. But in whatever anyone is bold—I speak foolishly—I am bold also.
Som en form for nedsettelse sier jeg at vi har vært svake. Men hva noen enn måtte være djerv i (jeg taler i tåpelighet), så er jeg også djerv.
For å nedverdige meg selv sier jeg dette, som om vi var svake. Men hva enn noen er modig i, sier jeg i dumskap: også jeg er det.
Jeg taler til min egen skade, som om vi hadde vært svake. Men der noen er dristige (jeg taler i dårskap), er jeg også dristig.
Jeg sier dette for å skamme oss, som om vi hadde vært svake. Men hvis noen opphøyer seg (jeg snakker som en tåpelig person), vil jeg gjøre det samme.
I speak{G3004} by way{G2596} of disparagement,{G819} as{G5613} though{G3754} we{G2249} had been weak.{G770} Yet{G1161} {G1722} whereinsoever{G3739} {G302} any{G5100} is bold{G5111} (I speak{G3004} in{G1722} foolishness),{G877} I{G2504} am bold{G5111} also.{G2504}
I speak{G3004}{(G5719)} as concerning{G2596} reproach{G819}, as{G5613} though{G3754} we{G2249} had been weak{G770}{(G5656)}. Howbeit{G1161} whereinsoever{G1722}{G3739}{G302} any{G5100} is bold{G5111}{(G5725)},(I speak{G3004}{(G5719)} foolishly{G1722}{G877},) I am bold{G5111}{(G5719)} also{G2504}.
I speake as concernynge rebuke as though we had bene weake. How be it wherin soever eny man dare be bolde (I speake folisshly) I dare be bolde als
I speake concernynge rebuke, as though we were weake.Wherin so euer now eny man darre be bolde (I speake folishly) therin darre I be bolde also.
I speake as concerning the reproche: as though that we had bene weake: but wherein any ma is bold (I speake foolishly) I am bold also.
I speake concernyng reproche, as though we had ben weake: Howbeit, wherin soeuer any man is bolde, (I speake foolishly) I am bolde also.
I speak as concerning reproach, as though we had been weak. Howbeit whereinsoever any is bold, (I speak foolishly,) I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
in reference to dishonour I speak, how that we were weak, and in whatever any one is bold -- in foolishness I say `it' -- I also am bold.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet whereinsoever any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
I say this by way of shaming ourselves, as if we had been feeble. But if anyone puts himself forward (I am talking like a foolish person), I will do the same.
I speak by way of disparagement, as though we had been weak. Yet however any is bold (I speak in foolishness), I am bold also.
(To my disgrace I must say that we were too weak for that!) But whatever anyone else dares to boast about(I am speaking foolishly), I also dare to boast about the same thing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Er de hebreere? Så er jeg det. Er de israelitter? Så er jeg det. Er de Abrahams ætt? Så er jeg det.
23 Er de tjenere for Kristus? (jeg snakker kanskje tåpelig) Jeg er det enda mer; i slit har jeg arbeidet i større grad, blitt tilfalt piskeslag i overmål, vært fengslet oftere og opplevd døden gjentatte ganger.
16 Jeg sier det om igjen: la ingen tro at jeg er en tåpe; om dere likevel skulle mene det, så motta meg som en tåpe, at jeg litt kan få anledning til å skryte.
17 Det jeg sier, sier jeg ikke med Herrens godkjennelse, men snarere som en tåpe i min selvsikre skryt.
18 Siden mange skryter av kjødet, vil jeg også skryte.
19 For dere tåler gjerne dårer, når dere selv anser dere som kloke.
20 For dere holder ut om en mann setter dere i trelldom, om en mann plager dere, om en mann tar fra dere, om en mann opphøyer seg, eller om en mann slår dere i ansiktet.
10 Derfor gleder jeg meg over svakhet, spot, nød, forfølgelse og trengsel for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
5 For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
6 Selv om jeg kan fremstå røff i talen, mangler jeg ikke kunnskap; vi har gjort oss helt gjennomsiktige for dere i alle ting.
7 Har jeg gjort noe galt ved å ydmyke meg slik at dere kan bli opphøyde, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium uten forbehold?
10 Vi er tåpelige for Kristi skyld, men dere er vise i Kristus; vi er svake, men dere er sterke; dere er ærede, men vi blir foraktede.
11 Selv i denne tid sulter og tørster vi, er nakne, blir slått og har ingen fast bolig.
1 Nå ber jeg, Paulus, dere ved Kristi ydmyke og milde vesen; jeg er selv lav blant dere når jeg er til stede, men når jeg er fraværende, er jeg dristig mot dere:
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
29 Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
30 Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som gjelder mine svakheter.
7 Ser dere kun det ytre? Om noen tror for seg selv at han tilhører Kristus, la ham da innse at slik som han er Kristi, så tilhører også vi Kristus.
8 For selv om jeg skulle rose vår myndighet ytterligere – den Herren har gitt oss for å bygge dere opp, og ikke for å ødelegge – ville jeg ikke være i skam:
9 det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.
10 For det sies at hans brev er vektige og kraftfulle, mens hans fysiske nærvær er svakt og hans ord ubetydelige.
11 La den slik tenke at slik som vi opptrer med ord i våre brev når vi er fraværende, slik vil vi også handle når vi er til stede.
12 For vi tør ikke stille oss på lik linje med dem, eller sammenligne oss med dem som roser seg selv; de som bare måler seg selv og sammenligner seg innbyrdes, er ikke kloke.
5 Av en slik vil jeg rose meg, men over meg selv vil jeg ikke skryte – jeg foretrekker å være stolt over mine svakheter.
6 For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
1 Ville Gud at dere kunne bære litt på min dårskap, og virkelig holde ut med meg.
8 Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være ganske freidig og befale deg det som er passende,
12 Men det jeg foretar meg, det vil jeg fortsette med, for å hindre at de som søker anledninger får en, slik at det de skryter av, til slutt skal vise seg å være som det vi skryter av.
4 Om jeg kunne stole på kjødet, hadde jeg det, men om noen andre mener at han har noe å stole på der, så er jeg enda mer.
2 Til tross for at vi tidligere hadde lidd og blitt fornedret, slik dere vet, i Filippi, var vi i vår Gud dristige nok til å tale til dere Guds evangelium med stor innsats.
11 Derfor forkynner vi det samme, enten det var meg eller dem, og slik har dere trodd.
14 Og mange av brødrene hos Herren, som styrkes av mine lenker, tør å tale Guds ord med større frimodighet og uten frykt.
4 Min frimodighet i tale til dere er stor, og jeg er stolt av dere; jeg er fylt med trøst og uendelig glad midt i all vår lidelse.
14 For om jeg har rost dere overfor ham, skammer jeg meg ikke; for slik vi har talt til dere alt i sannhet, slik er også det jeg skryter av for Titus, bekreftet som sannhet.
10 Ettersom Kristi sannhet bor i meg, vil ingen stoppe meg fra å skryte i Achaia.
20 for dette er grunnen til at jeg er en ambassadør i lenker, slik at jeg kan tale frimodig slik jeg bør.
11 Jeg frykter for dere, at alt mitt arbeid har vært forgjeves.
12 Mine brødre, jeg ber dere, vær som jeg er; for jeg er lik dere, og dere har på ingen måte skadet meg.
3 For dere søker bevis på Kristus som taler gjennom meg, et bevis som for dere ikke er svakt, men som er mektig.
4 For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.
20 Med min dype forventning og mitt håp, er jeg overbevist om at jeg ikke skal skamme meg i noen sak, men at Kristus med all frimodighet vil bli opphøyet i min kropp, enten det skjer i livet eller i døden.
22 For de svake ble jeg som en svak, for å vinne de svake. Jeg har blitt alt for alle, for at jeg med alle midler skal kunne frelse noen.
15 Jeg taler til dere som til vise menn; vurder derfor hva jeg sier.
15 Allikevel har jeg skrevet til dere med ekstra frimodighet, for å minne dere på den nåde Gud har gitt meg.
13 For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
13 For jeg taler til dere hedninger, idet jeg er hedningenes apostel; jeg opphøyer min tjeneste:
12 For vi anbefaler oss ikke igjen til dere, men gir dere anledning til å prise oss, slik at dere har noe å si til dem som skryter ut fra ytre framtoning og ikke etter sitt hjerte.
13 For enten vi mister besinnelsen, er det for Guds skyld; eller om vi er samlet, er det til deres beste.
25 For Guds dårskap er visere enn menneskers, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers.