2 Korinterne 11:29
Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
Hvem er svak, om jeg ikke er svak? Hvem blir såret, om jeg ikke blir opprørt?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir brakt til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at jeg også blir svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller, og jeg brenne ikke?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? hvem er fornærmet, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg også er svak? Hvem faller fra uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem blir støtt, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem blir forledet uten at jeg blir brennende opprørt?
Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak uten at også jeg er svak? Hvem blir ført til fall uten at det brenner i meg?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem faller fra, og jeg brenner ikke?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvem er svak uten at jeg føler meg svak? Hvem faller i synd uten at jeg brenner?
Hvo er skrøbelig, uden at jeg og er skrøbelig? hvo bliver forarget, uden at det brænder i mig?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem snubler uten at det brenner i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is made to stumble, and I do not burn with indignation?
Hvem er svak, uten at jeg er svak? Hvem blir til anstøt, uten at jeg brenner av harme?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem snubler, og jeg blir ikke opprørt?
Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
Hvem er svak uten at jeg føler det? Hvem blir ledet til fall uten at jeg brenner av harme?
Who{G5101} is weak,{G770} and{G2532} I am{G770} not{G3756} weak?{G770} who{G5101} is caused to stumble,{G4624} and{G2532} I{G1473} burn{G4448} not?{G3756}
Who{G5101} is weak{G770}{(G5719)}, and{G2532} I am{G770} not{G3756} weak{G770}{(G5719)}? who{G5101} is offended{G4624}{(G5743)}, and{G2532} I{G1473} burn{G4448}{(G5743)} not{G3756}?
Who is sicke and I am not sicke? Who is hurte in the fayth and my hert burneth not?
Who is weake, and I be not weake? Who is offended, & I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weake, and I am not weake? who is offended, and I burne not?
Who is weak, and I am not weak? who is offended, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is infirm, and I am not infirm? who is stumbled, and I am not fired;
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is weak, and I am not weak? who is caused to stumble, and I burn not?
Who is feeble and I am not feeble? who is in danger of falling, and I am not angry?
Who is weak, and I am not weak? Who is caused to stumble, and I don't burn with indignation?
Who is weak, and I am not weak? Who is led into sin, and I do not burn with indignation?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30 Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som gjelder mine svakheter.
9 Han sa til meg: «Min nåde er nok for deg, for min styrke blir fullkommen i svakhet.» Derfor vil jeg med glede skryte av mine svakheter, så Kristi kraft kan hvile over meg.
10 Derfor gleder jeg meg over svakhet, spot, nød, forfølgelse og trengsel for Kristi skyld, for når jeg er svak, da er jeg sterk.
11 Jeg har vist meg som en tåpe i å skryte – dere tvang meg til det; for jeg skulle ha blitt rost av dere, for jeg ligger i ingenting etter selv de fremste apostlene, om enn jeg er ingenting.
27 Jeg har kjent på utmattelse og smerte, vært mange ganger årvåken, opplevd sult og tørst, faste ofte, og kjent kulde og nakenhet.
28 I tillegg til disse ytre forholdene, har den daglige byrden med omsorgen for alle menighetene rammet meg.
5 Av en slik vil jeg rose meg, men over meg selv vil jeg ikke skryte – jeg foretrekker å være stolt over mine svakheter.
6 For selv om jeg kunne ønske å skryte, ville jeg ikke være en tåpe, for jeg sier sannheten. Men nå avholder jeg meg, for at ingen skal tro om meg at jeg er mer enn de ser eller hører.
7 For å hindre at jeg blir uforholdsmessig opphøyet på grunn av de mange åpenbaringene, ble jeg gitt en torn i kjøttet – Satans budbringer, som slår meg, slik at jeg ikke skal bli forhøyd.
20 For dere holder ut om en mann setter dere i trelldom, om en mann plager dere, om en mann tar fra dere, om en mann opphøyer seg, eller om en mann slår dere i ansiktet.
21 Jeg taler om den kritikk og forakt vi har møtt, som om vi var svake; men der noen er dristige (jeg taler kanskje tåpelig), er jeg også dristig.
22 Er de hebreere? Så er jeg det. Er de israelitter? Så er jeg det. Er de Abrahams ætt? Så er jeg det.
5 For jeg tror ikke jeg lå noe mindre etter de fremste apostlene.
13 For hva var det som gjorde at dere skilte dere fra de andre kirkene, om ikke at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne urett.
1 Vi som er sterke, bør bære de svakes svakheter og ikke strebe etter å behage oss selv.
9 Da jeg var hos dere, var jeg i nød, men ble ikke en byrde for noen, for det jeg manglet, fylte brødrene fra Makedonia det opp; i alt har jeg tatt vare på at jeg ikke skal bli til bry, og slik vil jeg fortsette.
10 Ettersom Kristi sannhet bor i meg, vil ingen stoppe meg fra å skryte i Achaia.
11 Hvorfor, spør dere? Er det fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet det.
12 Men det jeg foretar meg, det vil jeg fortsette med, for å hindre at de som søker anledninger får en, slik at det de skryter av, til slutt skal vise seg å være som det vi skryter av.
22 For de svake ble jeg som en svak, for å vinne de svake. Jeg har blitt alt for alle, for at jeg med alle midler skal kunne frelse noen.
18 Siden mange skryter av kjødet, vil jeg også skryte.
15 Men jeg har ikke gjort bruk av noen av disse tingene, og jeg har heller ikke skrevet dette for at det skal dreie seg om meg; for det hadde vært bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min berømmelse meningsløs.
9 For jeg er den minste av apostlene, og ikke verdig til å kalles en apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
13 Derfor, om kjøtt får min bror til å falle, skal jeg ikke spise noe kjøtt så lenge verden består, for ikke å få min bror til å falle.
7 Har jeg gjort noe galt ved å ydmyke meg slik at dere kan bli opphøyde, fordi jeg har forkynnet Guds evangelium uten forbehold?
11 Og jeg, brødre, om jeg fortsatt forkynner omskjæring, hvorfor blir jeg da forfulgt? Da mister korset sin krenkende kraft.
3 For dere søker bevis på Kristus som taler gjennom meg, et bevis som for dere ikke er svakt, men som er mektig.
22 Fremskynder vi Guds misunnelse? Er vi sterkere enn han?
9 Men ta deg i akt så din frihet ikke blir en snublestein for dem som er svake.
27 Men jeg holder kroppen min i sjakk og underordner den, for at jeg ikke, etter å ha forkynnet for andre, selv skal bli forkastet.
12 Mine brødre, jeg ber dere, vær som jeg er; for jeg er lik dere, og dere har på ingen måte skadet meg.
13 Dere vet hvordan jeg, på grunn av min svake kropp, først forkynte evangeliet for dere.
16 Jeg sier det om igjen: la ingen tro at jeg er en tåpe; om dere likevel skulle mene det, så motta meg som en tåpe, at jeg litt kan få anledning til å skryte.
30 Dere skal oppleve den samme kamp som dere har sett hos meg og nå hører at er hos meg.
2 At jeg bærer på en dyp sorg og vedvarende bedrøvelse i mitt hjerte.
3 Jeg var sammen med dere i svakhet, i frykt og med stor dirring.
4 Min frimodighet i tale til dere er stor, og jeg er stolt av dere; jeg er fylt med trøst og uendelig glad midt i all vår lidelse.
9 det vil si at det ikke skal se ut som om jeg ønsker å skremme dere med brev.
11 Derfor forkynner vi det samme, enten det var meg eller dem, og slik har dere trodd.
2 Men jeg ber dere om at jeg ikke skal være for freidig når jeg er til stede, med den selvtilliten jeg har til å være dristig mot noen som tror om oss at vi lever etter kjødet.
9 For vi er glade over vår svakhet og deres styrke; og dette er også vårt ønske – at dere skal bli fullkomne.
10 Derfor skriver jeg dette mens jeg er fraværende, for at jeg, når jeg er tilstede, ikke skal måtte være streng, iht. den kraft Herren har gitt meg til å bygge opp og ikke til å ødelegge.
1 Det er uten tvil ikke hensiktsmessig for meg å skryte, men jeg vil fortelle om visjoner og åpenbaringer fra Herren.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, var det ikke for å såre meg, bare delvis, slik at jeg ikke skal legge for mye ansvar på dere alle.
3 Mitt svar til dem som tester meg, er dette:
11 Forfølgelser og lidelser rammet meg i Antiokia, i Ikonium og i Lystra; slike forfølgelser måtte jeg bære, men Herren frelste meg ut av dem alle.
17 Men den andre forkynner av kjærlighet, med visshet om at jeg er satt til evangeliets forsvar.
1 Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt arbeid i Herren?
1 Ville Gud at dere kunne bære litt på min dårskap, og virkelig holde ut med meg.
13 Jeg mener ikke at andre skal ha det lettere, mens dere skal bære en byrde: