2 Korinterne 9:5
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå foran dere og sørge for at den gaven dere tidligere ble informert om, blir gjort klar på forhånd, slik at den fremstår som et uttrykk for gavmildhet og ikke grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har fått melding om, så den kan være klar som en gave av gavmildhet, og ikke som noe presset fram av griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene reise i forveien til dere og på forhånd ordne den gaven dere tidligere har lovet, så den ligger ferdig som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor fant jeg det nødvendig å be brødrene om å dra i forveien til dere og ordne på forhånd den gaven dere tidligere har lovt, så den kan være klar som en velsignelse og ikke som gjerrighet.
Derfor mente jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å gå foran til dere og forberede på forhånd den gaven dere allerede har fått beskjed om, slik at den kan være klar, som en gave og ikke som en utpresning.
Det er derfor viktig at jeg oppfordrer brødrene til å dra til dere for å forberede det støttebidraget dere har lovet, slik at det er klart, og ikke som en gave under tvang.
Derfor synes jeg det er nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra foran til dere for å forberede gavene deres, som dere allerede er varslet om. Slik kan de være klare, som en gave og ikke som en tvangshandling.
Derfor så jeg det nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere og sørge for at deres tidligere lovede gave er klar, slik at den kan være en velsignet gave og ikke en gjerrig en.
Derfor tenkte jeg det nødvendig å oppfordre brødrene, at de skulle gå foran til dere, og forberede i forveien deres velsignelse, hvorom dere hadde fått varsel tidligere, at den samme kunne være klar, som en velsignelse, og ikke som gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å gå i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere tidligere har lovet, slik at den kan være klar med dette som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor anså jeg det som nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere, og ordne deres gaver på forhånd, slik som det tidligere ble kunngjort, for at det kan være klart som en generøs gave, og ikke noe gitt av grådighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor fant jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å dra i forveien til dere og på forhånd ordne med den gave dere tidligere har lovet. På den måten kan den være klar som en velsignelse, og ikke som noe gitt av gjerrighet.
Derfor anså jeg det nødvendig å oppfordre brødrene til å reise i forveien til dere og forberede den velsignelsen dere har lovet på forhånd, slik at den er klar som en velsignelse, og ikke som grådighet.
So I considered it necessary to urge the brothers to go ahead to you and prepare in advance the generous gift you had promised, so that it may be ready as a blessing, and not as something given reluctantly.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene komme i forveien til dere og gjøre i stand den velsignelse som ble lovt, så den er klar som en velsignelse og ikke som grådighet.
Derfor agtede jeg det fornødent at formane Brødrene, at de skulde i Forveien drage til eder og forud bringe denne eders tilforn lovede Gave istand, paa det at den kan være rede som en velsignet og ikke som en karrig Gave.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as a matter of bounty, and not as of covetousness.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å dra i forveien til dere, og forberede den generøse gaven dere har blitt varslet om, slik at den kan være klar som en gave frivillig gitt, og ikke som noe utvunget.
Therefore I thought it necessary to urge the brethren, that they would go ahead to you and prepare in advance your generous gift, which had been promised before, that it might be ready as a matter of generosity, and not as of covetousness.
Derfor anså jeg det som nødvendig å be brødrene om å dra foran til dere og ordne på forhånd den gavmilde gaven dere tidligere lovte, slik at den kan være klar som en gavmildhet, og ikke som grådighet.
Derfor mente jeg det var nødvendig å oppmuntre brødrene til å reise i forveien og ordne den forhåndslovede velsignelsen, slik at den er klar som en velsignelse og ikke som griskhet.
Derfor mente jeg det nødvendig å be brødrene gå i forveien til dere, og forberede den tidligere lovede gaven, slik at den kan være klar som en viljeakt, og ikke som tvang.
Derfor syntes jeg det var klokt for brødrene å gå i forveien og sørge for at beløpet dere har lovet å gi er klart, så det kan være en årsak til ros, og ikke som om vi skulle ha tatt fordel av dere.
I thought it{G2233} necessary{G316} therefore{G3767} to entreat{G3870} the brethren,{G80} that{G2443} they would go before{G4281} unto{G1519} you,{G5209} and{G2532} make up beforehand{G4294} your{G5216} aforepromised{G4293} bounty,{G2129} that the same{G3778} might be{G1511} {G3779} ready{G2092} as{G5613} a{G3779} matter of bounty,{G2129} and{G2532} not{G3361} of extortion.{G4124}
Therefore{G3767} I thought{G2233}{(G5662)} it necessary{G316} to exhort{G3870}{(G5658)} the brethren{G80}, that{G2443} they would go before{G4281}{(G5632)} unto{G1519} you{G5209}, and{G2532} make up beforehand{G4294}{(G5661)} your{G5216} bounty{G2129}, whereof ye had notice before{G4293}{(G5772)}, that the same{G5026} might be{G1511}{(G5750)} ready{G2092},{G3779} as{G5613} a matter of bounty{G2129}, and{G2532} not{G3361} as{G5618} of covetousness{G4124}.
Wherfore I thought it necessary to exhorte the brethren to come before hode vnto you forto prepare youre good blessynge promysed afore that it myght be redy: so yt it be a blessynge and not a defraudynge.
Wherfore I thoughte it necessary to exhorte the brethren, to come before hande vnto you, for to prepare this blessynge promysed afore, that it mighte be ready, so that it be a blessynge, and not a defraudynge.
Wherefore, I thought it necessarie to exhort the brethren to come before vnto you, and to finish your beneuolence appointed afore, that it might be readie, and come as of beneuolence, and not as of niggardlinesse.
Therfore, I thought it necessarie to exhort the brethren, to come beforehand vnto you, and to prepare your good blessyng promised afore, that it myght be redy, so that it be as a blessyng, and not a defraudyng.
Therefore I thought it necessary to exhort the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your bounty, whereof ye had notice before, that the same might be ready, as [a matter of] bounty, and not as [of] covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Necessary, therefore, I thought `it' to exhort the brethren, that they may go before to you, and may make up before your formerly announced blessing, that this be ready, as a blessing, and not as covetousness.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
I thought it necessary therefore to entreat the brethren, that they would go before unto you, and make up beforehand your aforepromised bounty, that the same might be ready as a matter of bounty, and not of extortion.
So it seemed to me wise for the brothers to go before, and see that the amount which you had undertaken to give was ready, so that it might be a cause for praise, and not as if we were making profit out of you.
I thought it necessary therefore to entreat the brothers that they would go before to you, and arrange ahead of time the generous gift that you promised before, that the same might be ready as a matter of generosity, and not of greediness.
Therefore I thought it necessary to urge these brothers to go to you in advance and to arrange ahead of time the generous contribution you had promised, so this may be ready as a generous gift and not as something you feel forced to do.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det overflødig at jeg skriver til dere.
2 For jeg kjenner til den frimodigheten som råder i deres sinn, og av den grunn roser jeg dere for menighetene i Makedonia; Achaia var klar for et år siden, og deres iver har inspirert mange.
3 Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår lovprisning av dere ikke skal være forgjeves, slik at dere, som jeg sa, er forberedte.
4 For dersom de fra Makedonia kommer med meg og finner dere uforberedte, skal vi – og ikke dere – måtte skamme oss over vår selvsikre lovprisning.
6 Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste rikelig.
7 Hver og en skal gi etter det han har bestemt i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.
8 Og Gud er i stand til å overøse dere med all nåde, slik at dere i alle ting alltid har nok, og kan være rike til alle gode gjerninger.
1 Videre, brødre, vil vi gjøre dere kjent med Guds nåde som er utgytt over menighetene i Makedonia;
2 For under en stor prøvelse, midt i stor motgang, overgikk gleden deres og deres dype fattigdom til den rike uttrykk for deres raushet.
3 Jeg kan vitne om at de gav etter evne, ja, og utover det de var i stand til, gav de av egen vilje;
4 de ba oss inderlig om at vi skulle motta gaven og delta i fellesskapet med tjenesten for de hellige.
5 Og slik handlet de – ikke slik vi hadde forventet, men de ga først seg selv til Herren, og deretter til oss, etter Guds vilje.
6 Derfor ba vi Titus om å begynne med dere slik han hadde startet, og også fullføre arbeidet med den samme nåde hos dere.
7 Derfor, siden dere er rike på alle måter – i tro, tale, kunnskap, all iver og i den kjærligheten dere viser oss – sørg for at denne nåde også overgår i dere.
8 Jeg taler ikke ut fra en befaling, men ut fra andres iver og for å vise den ekte karakteren i deres kjærlighet.
9 For dere kjenner til nåden til vår Herre Jesus Kristus, som, selv om han var rik, for deres skyld ble fattig, slik at dere gjennom hans fattigdom skulle bli beriket.
10 Hermed vil jeg gi min anbefaling, for dette er nyttig for dere som allerede har begynt, ikke bare å handle, men å være villige allerede for et år siden.
11 Så fullfør det som trengs, slik at det som startede med en villighet, også fører frem til handling fra det dere har.
12 For dersom det først finnes en villig sjel, blir den tatt imot etter det man har, og ikke etter det man ikke har.
13 Jeg mener ikke at andre skal ha det lettere, mens dere skal bære en byrde:
14 men at det skal være en gjensidig likhet, slik at deres overflod blir en hjelp for de som mangler, og deres overflod kan møte andres behov – for at det skal bli balanse.
15 Som det er skrevet: Den som hadde samlet mye, hadde intet til overs, og den som hadde samlet lite, manglet intet.
19 og ikke bare det, han ble også utvalgt av menighetene til å reise med oss med denne nåde, som vi forvalter til ære for den samme Herren og som et bevis på deres beredte vilje;
20 for at ingen skal kunne klandre oss for den overflod vi forvalter.
21 Vi sørger for det redelige, ikke bare for Herrens skyld, men også for mennenes.
1 Angående samlingen for de hellige, slik jeg har beskjedt Galatia-kirkene, skal også dere gjøre det.
2 På den første dag i uken skal hver av dere gi ham en andel etter den velsignelsen Gud har gitt ham, så det ikke trengs ekstra innsamlinger når jeg kommer.
3 Og når jeg kommer, vil jeg sende med de dere har godkjent gjennom deres brev, for å frakte deres gavmildhet til Jerusalem.
11 Han blir beriket i alle henseender slik at overflod råder, og dette fører til at vi takker Gud.
12 For administrasjonen av denne tjenesten dekker ikke bare behovet til de hellige, men medfører også mange takkesigelser til Gud.
13 I mellomtiden ærer de Gud gjennom denne tjenesten for at dere har erklært deres underkastelse for evangeliet om Kristus, og for den sjenerøse fordelingen dere gir både til dem og til alle mennesker.
8 Jeg ranet andre menigheter og tok deres lønn, for å kunne tjene dere.
9 Da jeg var hos dere, var jeg i nød, men ble ikke en byrde for noen, for det jeg manglet, fylte brødrene fra Makedonia det opp; i alt har jeg tatt vare på at jeg ikke skal bli til bry, og slik vil jeg fortsette.
16 For selv i Tessalonika sendte dere gjentatte ganger til min nød.
17 Ikke fordi jeg trenger en gave, men fordi jeg ønsker at resultatene skal bli rikelig til deres fordel.
15 Med denne overbevisning hadde jeg tidligere til hensikt å komme til dere, slik at dere skulle få en dobbel velsignelse.
16 Og så kunne jeg reise forbi dere inn i Makedonia, og deretter igjen fra Makedonia til dere, slik at dere kunne følge meg på min vei mot Judea.
10 Og dere viser faktisk dette for alle brødrene i hele Makedonia, men vi ber dere, brødre, om at dere øker enda mer.
10 De ønsket bare at vi skulle huske de fattige, noe jeg også ivrig var innstilt på å gjøre.
8 Derfor, selv om jeg i Kristus kunne være ganske freidig og befale deg det som er passende,
18 så de gjør gode gjerninger, blir rike på godhet, og er villige til å dele med andre;
6 De har vitnet om din omsorg for andre i menigheten; hvis du fører dem videre på reisen på en gudfryktig måte, vil du gjøre godt.
26 For folket i Makedonia og Achaia har gledet seg over å kunne gi et bidrag til de fattige hellige i Jerusalem.
29 Så disiplene, hver etter sin evne, bestemte seg for å sende hjelp til brødrene som bodde i Judea.
15 Allikevel har jeg skrevet til dere med ekstra frimodighet, for å minne dere på den nåde Gud har gitt meg.
16 For å forkynne evangeliet i de områdene utenfor dere, og ikke for å skryte av andres forberedte anstrengelser.
14 men uten ditt medhold ville jeg ikke gjøre noe, for at din velsignelse ikke skal være noe påtvunget, men noe du gir frivillig.
12 For vi anbefaler oss ikke igjen til dere, men gir dere anledning til å prise oss, slik at dere har noe å si til dem som skryter ut fra ytre framtoning og ikke etter sitt hjerte.
2 Fôr Guds hjord blant dere og ha ansvar for den, ikke med tvang, men frivillig; ikke for urene penger, men av et villig sinn;
9 For dere husker, brødre, vårt slit og vår kamp: vi arbeidet dag og natt for å unngå å bli en byrde for noen av dere, mens vi forkynte Guds evangelium.