2 Kongebok 20:3
«Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
«Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
Å, Herre, jeg ber deg: Husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i trofasthet og med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne! Og Hiskia gråt høyt.
Å, Herre, kom i hu at jeg har vandret for ditt ansikt i troskap og med et helt hjerte, og at jeg har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i stor gråt.
«Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret foran deg med integritet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.»
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for deg i sannhet og med et fullkomment hjerte og har gjort det som er godt i dine øyne. Hiskia gråt sterkt.
Å Herre! Husk nå hvordan jeg har vandret trofast for ditt ansikt med et oppriktig hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne; og Hiskia gråt høyt.
'Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og hvordan jeg har gjort det som var godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
Jeg ber deg, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et fullt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt bittert.
'Å, Herre, husk hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og hva godt jeg har gjort i dine øyne.' Og Hiskia gråt høyt.
saying, "Please, LORD, remember how I have walked before You in truth, wholeheartedly, and have done what is good in Your eyes." And Hezekiah wept bitterly.
Og han sa: «Å, Herre, kom i hu hvordan jeg har vandret for ditt åsyn i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
Ak Herre! kom dog ihu, at jeg haver troligen vandret for dit Ansigt og med et retskaffent Hjerte, og gjort det, som er godt for dine Øine; og Ezechias græd med en stor Graad.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Jeg bønnfaller deg, Herre, husk nå hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et hederlig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
I beg You, O LORD, remember now how I have walked before You in truth and with a perfect heart, and have done what is good in Your sight. And Hezekiah wept bitterly.
Husk nå, Herre, jeg ber Deg, hvordan jeg har vandret for Ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i Dine øyne. Og Hiskia gråt sårt.
'Å, Herre, jeg ber deg, husk hvordan jeg har vandret trofast for ditt åsyn med et helt hjerte og gjort det som er godt i dine øyne.' Og Hiskia gråt bittert.
«Husk nå, Herre, ber jeg deg, hvordan jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
Å Herre, husk hvordan jeg har vært tro mot deg av hele mitt hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia brast i bitter gråt.
Remembre (O LORDE) that I haue walked faithfully before the, & with a perfecte hert, and haue done yt which is good in thy syghte. And Ezechias wepte sore.
I beseech thee, O Lorde, remember nowe, howe I haue walked before thee in trueth and with a perfite heart, and haue done that which is good in thy sight: and Hezekiah wept sore.
I beseche the, O Lorde, remember now how I haue walked before thee in trueth and with a perfect heart, & haue done that whiche is good in thy sight. And Hezekia wept sore.
I beseech thee, O LORD, remember now how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done [that which is] good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Remember now, Yahweh, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight. Hezekiah wept sore.
`I pray Thee, O Jehovah, remember, I pray Thee, how I have walked habitually before Thee in truth, and with a perfect heart, and that which `is' good in Thine eyes I have done;' and Hezekiah weepeth -- a great weeping.
Remember now, O Jehovah, I beseech thee, how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
Remember now, O Jehovah, I beseech thee, how I have walked before thee in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in thy sight. And Hezekiah wept sore.
O Lord, keep in mind how I have been true to you with all my heart, and have done what is good in your eyes. And Hezekiah gave way to bitter weeping.
"Remember now, Yahweh, I beg you, how I have walked before you in truth and with a perfect heart, and have done that which is good in your sight." Hezekiah wept bitterly.
“Please, LORD. Remember how I have served you faithfully and with wholehearted devotion, and how I have carried out your will.” Then Hezekiah wept bitterly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til HERREN,
3og sa: «Husk nå, HERREN, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for deg med oppriktighet og et rent hjerte, og handlet etter alt som er godt i dine øyne.» Hiskia gråt sterkt.
4Da kom HERRENs ord til Jesaja, og han sa:
5«Gå og si til Hiskia: Slik sier HERREN, David, din fars Gud: Jeg har hørt din bønn, jeg har sett dine tårer; se, jeg skal gi deg femten år til livets lengde.»
1I de dager var Hiskia dødelig syk. Profeten Jesaja, Amos’ sønn, kom til ham og sa: «Slik sier HERREN: Rydd opp i ditt hjem, for du skal dø og ikke leve.»
2Da vendte han ansiktet mot veggen og bad til HERREN, og sa:
14Hiskia tok imot brevet fra budbringerne og leste det. Deretter gikk han opp til Herrens hus og brettet det ut for Herren.
15Og Hiskia bad til Herren og sa:
4Og før Jesaja hadde gått ut i mellomgården, kom HERRENs ord til ham og sa:
5«Vend tilbake og fortell Hiskia, lederen for mitt folk, at slik sier HERREN, den Gud av David, din far: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg skal helbrede deg; på den tredje dag skal du gå til HERRENs hus.»
20Slik gjorde Hiskia i hele Juda, og han utførte alt som var godt, rettferdig og sant for Herren, hans Gud.
21Og i alt arbeid han begynte med tjeneste i Guds hus, med loven og budene for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han hadde fremgang.
20Av den grunn bad kong Hiskia og profeten Jesaja, Amoz' sønn, og ropte til himmelen.
1Da kong Esekias hørte det, rev han sine klær, kledde seg i sekkklær og gikk inn i HERRENS hus.
19Hiskia sa til Jesaja: «HERRENs ord som du har talt, er godt.» Jesaja svarte: «Er det ikke godt, om fred og sannhet rår i min tid?»
1Og da kong Hiskia hørte det, rev han sine klær, ikledde seg sekkduk og gikk inn i Herrens hus.
14Esekias tok imot brevet som budbringerne hadde med seg og leste det; deretter gikk han opp til HERRENS hus og la det framfor Herren.
15Esekias ba for HERREN og sa: «O HERRE, Israels Gud, du som bor mellom keruber, du er den eneste Gud i alle jordens riker; du har skapt himmel og jord.»
16«HERRE, bøy øret ditt og hør; åpne dine øyne og se, og lytt til ordene til Sennakeryb, som har blitt sendt for å irettesette den levende Gud.»
8Hiskia spurte Jesaja: «Hva skal være tegnet på at HERREN vil helbrede meg, slik at jeg på den tredje dag kan gå til HERRENs hus?»
14Husk meg, min Gud, i denne saken, og slett ikke de gode gjerningene jeg har utført for Guds hus og dets tjenester.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
5Jeg sa: 'Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og utøver barmhjertighet mot dem som elsker ham og følger hans bud:'
6La ditt øre nå lytte, og dine øyne være åpne, slik at du kan høre bønnen til din tjener, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og for å bekjenne Israels synder mot deg; både jeg og mitt fedres hus har syndet.
21Da sendte Jesaja, Amoss' sønn, til Hiskia og sa: «Slik sier Herren, Israels Gud: Siden du har bedt til meg mot Sennacherib, assyrerkongen,
23Og den gangen ba jeg Herren og sa:
20Og Herren hørte Hiskia og helbredet folket.
19Derfor, o HERRE, vår Gud, bønnfaller jeg deg: Frel oss fra hans hender, så alle jordens riker kan få vite at du, og du alene, er HERRENS Gud.
20Da sendte Jesaja, Amoz’ sønn, et bud til Esekias og sa: «Slik sier HERREN, Israels Gud: Det du har bedt meg om angående Sennakeryb, den assyriske kongen, har jeg hørt.»
15Jesaja spurte: «Hva har de sett i ditt hus?» Hiskia svarte: «Alt som finnes i mitt hus, har de sett. Det er ikke noe i mine skatter som jeg ikke har vist dem.»
16Jesaja sa til Hiskia: «Hør HERRENs ord.»
19«Fordi ditt hjerte var inderlig, og du ydmyket deg for Herren da du hørte det jeg sa mot dette stedet og dets innbyggere, om at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og fordi du rev dine klær og gråt for meg; jeg har hørt deg, sier Herren.»
27«Fordi ditt hjerte var ømt, og du ydmyket deg for Gud da du hørte hans ord mot dette stedet og dets innbyggere, og du rev dine klær og gråt for meg, har jeg hørt deg, sier Herren.»
19«Drepte Hiskia, konge i Juda, og hele Juda ham da? Fryktet han ikke HERREN og ba ham om nåde, slik at HERREN omvendte seg fra det onde han hadde talt imot dem? Slik kunne vi selv tiltrekke oss stor ulykke.»
24I de dager var Hiskia nær døden, og han ba til Herren; og Herren lyttet til ham og ga ham et tegn.
20Så sto kong Hezekiah tidlig opp, samlet byens ledere og gikk opp til Herrens hus.
26Likevel ydmyket Hiskia seg for sitt stolte hjerte, og det gjorde også Jerusalems innbyggere, slik at Herrens vrede ikke rammet dem i Hiskias levetid.
7Ikke minn meg på ungdommens synder og mine overtredelser; med din barmhjertighet, husk meg på grunn av din godhet, Herre.
12Og da han var i nød, vendte han seg til HERREN, sin Gud, og ydmyket seg sterkt for sine fedres Gud.
4Han spurte videre: «Hva har de sett i ditt hus?» Hiskia svarte: «Alt som finnes i mitt hus har de sett; ingenting blant mine skatter har jeg holdt skjult for dem.»
5Da sa Jesaja til Hiskia: «Hør ordet til Herren over himmelens hær:»
3For din miskunnhet er åpenbar for mine øyne, og jeg har vandret i din sannhet.
19Husk meg, min Gud, til det gode, etter alt jeg har gjort for dette folket.
22«Hiskia sa også: Hva er tegnet på at jeg blir tatt opp til HERRENs hus?»
8Da sa Hiskia til Jesaja: «Gode er Herrens ord du har sagt.» Og Jesaja la til: «For det skal være fred og sannhet i mine dager.»
19Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
19«Se derfor til bønnene og anropene fra din tjener, å, Herren, min Gud, og lytt til den bønn og det rop din tjener retter mot deg.»
22La all deres ondskap komme for Deg, og gjør mot dem slik Du har gjort mot meg for mine mange overtredelser, for mine sukk er tallrike, og mitt hjerte er svakt.
20Min sjel bærer disse minnene, og jeg er ydmyket.
58Jeg har bedt om din gunst med hele mitt hjerte; vær nådig mot meg etter ditt ord.