Nehemja 5:19
Husk meg, min Gud, til det gode, etter alt jeg har gjort for dette folket.
Husk meg, min Gud, til det gode, etter alt jeg har gjort for dette folket.
Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
Kom meg i hu, min Gud, til det gode, for alt jeg har gjort for dette folket.
Husk meg til det gode, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.
Husk meg, min Gud, til det beste, for alt det jeg har gjort for dette folket.
Gud, tenk på meg til det gode, for alt det jeg har gjort for dette folket.
Tenker på meg, min Gud, til det gode, i henhold til alt det jeg har gjort for dette folket.
Min Gud, kom i hu alt det gode jeg har gjort for dette folket!
Gud, husk det gode jeg har gjort for dette folket i din godhet.
Tenk på meg, min Gud, til det gode, etter alt jeg har gjort for dette folket.
Tenk på meg, min Gud, til det gode, etter alt jeg har gjort for dette folket.
Min Gud, husk meg til det gode for alt jeg har gjort for dette folket.
Remember me with favor, O my God, for all that I have done for these people.
Husk meg til det gode, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.
Min Gud! kom ihu, mig til Gode, alt det, som jeg haver gjort ved dette Folk!
Think upon me, my God, for good, according to all that I have do for this people.
Tenk på meg, min Gud, til det gode, i henhold til alt jeg har gjort for dette folket.
Remember me, my God, for good, according to all that I have done for this people.
Husk til meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
Kom i hu for meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
Husk meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
Husk meg, min Gud, til det gode, alt jeg har gjort for dette folket.
Remember{H2142} unto me, O my God,{H430} for good,{H2896} all that I have done{H6213} for this people.{H5971}
Think{H2142}{(H8798)} upon me, my God{H430}, for good{H2896}, according to all that I have done{H6213}{(H8804)} for this people{H5971}.
Thynke vpo me my God vnto ye best, acordige to all that I haue done for this people.
Remember me, O my God, in goodnesse, according to all that I haue done for this people.
Thinke vpon me my God vnto the best, according to all that I haue done for this people.
Think upon me, my God, for good, [according] to all that I have done for this people.
Remember to me, my God, for good, all that I have done for this people.
Remember for me, O my God, for good, all that I have done for this people.
Remember unto me, O my God, for good, all that I have done for this people.
Remember unto me, O my God, for good, all that I have done for this people.
Keep in mind, O my God, for my good, all I have done for this people.
Remember to me, my God, for good, all that I have done for this people.
Please remember me for good, O my God, for all that I have done for this people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Husk meg, min Gud, i denne saken, og slett ikke de gode gjerningene jeg har utført for Guds hus og dets tjenester.
29 Husk dem, o min Gud, for de har vanhelliget prestedømmet og paktens forpliktelser for både prester og levitter.
30 Slik renset jeg dem for alle fremmede, og satte vakter til å tjene for prestene og levittene, hver etter sin oppgave.
31 Og for tømmerofringene, til fastsatte tider, og for førstefruktene. Husk meg, min Gud, til det gode.
14 Dessuten, siden jeg ble utnevnt til deres guvernør i Juda, fra Artaxerxes konge sitt tjuende år fram til det trettitoende år – det vil si i tolv år – har jeg og mine brødre ikke tatt guvernørens brød.
15 Men de tidligere guvernørene krevde fra folket brød og vin, i tillegg til førti sekler sølv; også deres tjenere hersket over folket. Jeg gjorde imidlertid ikke slik, av frykt for Gud.
16 Ja, jeg fortsatte også arbeidet med denne muren, og vi kjøpte ikke noe land, for alle mine tjenere ble samlet til arbeidet.
17 Ved mitt bord satt i tillegg hundre og femti jøder og ledere, samt de som kom til oss blant hedningene som omga oss.
18 Det som daglig ble tilberedt for meg, var en okse og seks utvalgte sauer, også fugler, og hver tiende dag ble det lagt fram et utvalg av vin. Likevel tok jeg ikke guvernørens brød for alt dette, fordi trelldommen var tung over folket.
14 Min Gud, se til Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og til profetinnen Noadia og de andre profetene som ville skremme meg.
22 Jeg befalte også levittene at de skulle rense seg og komme for å vokte portene, for å hellige sabbatsdagen. Husk meg, min Gud, for også dette, og vis meg nåde etter din store barmhjertighet.
11 Herre, jeg ber deg, la ditt øre nå lytte til bønnen til din tjener og til bønnene til dine tjenere som frykter ditt navn. Velgjøren, jeg ber deg, din tjener i dag, og vis ham din miskunn for denne mannens øyne, for jeg var kongens vinkeeper.
4 Husk meg, Herre, med den gunst du viser ditt folk, og frels meg med din frelse.
14 ”Men husk på meg når det går bra for deg. Vær så snill å vise meg en god tjeneste og nevne meg for Farao, slik at han kan føre meg ut av dette huset.”
59 «La disse mine ord, som jeg har fremført i bønn for Herren, være nær hans nærvær, dag og natt, slik at han alltid støtter saken til sin tjener og til sitt folk Israel, alt etter hva omstendighetene krever;
21 Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
22 For jeg var flau for å be kongen om en styrke av soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fienden underveis, siden vi hadde fortalt ham: Vår Guds hånd er over de som søker ham for det gode, men hans makt og vrede er mot dem som forlater ham.
23 Så vi fastet og bønnfalt vår Gud om dette, og han hørte oss.
27 Lovet være Herre, våre fedres Gud, som har fått kongen til å tenke slik for å forskjønne Herrens hus i Jerusalem,
28 og som har vist meg miskunn for kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Jeg ble styrket da Herrens hånd hvilte over meg, og jeg samlet ledende menn fra Israel til å dra opp med meg.
4 Kongen spurte meg: «Hva er det du ber om?» Og jeg vendte meg til himmelens Gud i bønn.
4 Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager, fastet og bad for den himmelske Gud.
5 Jeg sa: 'Jeg ber deg, Herre, himmelens Gud, den store og fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og utøver barmhjertighet mot dem som elsker ham og følger hans bud:'
6 La ditt øre nå lytte, og dine øyne være åpne, slik at du kan høre bønnen til din tjener, som jeg nå ber for deg dag og natt for Israels barn, dine tjenere, og for å bekjenne Israels synder mot deg; både jeg og mitt fedres hus har syndet.
7 Videre sa jeg til kongen: «Om det behager deg, la meg få brev til guvernørene på den andre siden av elven, slik at de kan frakte meg til Juda.»
8 Og et brev til Asaf, forvalteren av kongens skog, slik at han kan gi meg tømmer til bjelker for portene i palasset som tilhørte huset, til bymuren og til det huset jeg skal bo i. Kongen gav meg sin tillatelse, i samsvar med den gode velsignelsen fra min Gud over meg.
15 O Herre, du vet det: husk meg, se til meg, og hevn meg over mine forfølgere; ikke before bort meg i din langmodighet. Vit at for din skyld har jeg lidd irettesettelse.
3 «Jeg ber deg, HERREN, husk nå hvordan jeg har vandret foran deg i sannhet og med et upåklagelig hjerte, og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt bittert.
20 Skal ondt bli gjengjeldt med godt? De har nemlig gravd en grop for min sjel. Husk at jeg sto for deg og forsøkte å tale vel for dem og holde din vrede borte.
7 Ikke minn meg på ungdommens synder og mine overtredelser; med din barmhjertighet, husk meg på grunn av din godhet, Herre.
19 Herre, hør; Herre, tilgi; Herre, lytt og handle; nøl ikke, for ditt eget skyld, min Gud, for din by og ditt folk bærer ditt navn.
20 Og mens jeg talte, ba og bekjente min synd og mitt folks synd, Israel, og fremla min påkallelse for Herren, min Gud, for mitt Guds hellige fjell;
21 Men gjør du, o Gud, Herren, for mitt navns skyld; fordi din barmhjertighet er god, frels meg.
17 Jeg vet også, min Gud, at du prøver hjertet og setter pris på rettskaffenhet. Med et oppriktig hjerte har jeg villig gitt alt dette, og nå ser jeg med glede at ditt folk som er samlet her, ofrer seg for deg.
18 O Herre, Gud for Abraham, Isak og Israel, våre fedre, bevar dette for evig i minnene og tankene i hjertene til ditt folk, og gjør deres hjerter rede for deg.
19 Han sa til kongen: «La ikke min herre tilskrive meg skyld, og glem ikke den urett min tjener begikk den dagen du forlot Jerusalem, slik at det ikke skal legge en tung byrde på ditt hjerte.»
9 For vi var treller, men vår Gud har ikke forlatt oss i vårt fangenskap; han har vist oss nåde for Persias kongers øyne, for å gi oss livskraft, gjenreise Guds hus, reparere ruinene og sette opp en mur i Juda og i Jerusalem.
9 Jeg sa også: 'Det er ikke rett det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud på grunn av den vanære hedningene, våre fiender?'
3 og sa: «Husk nå, HERREN, jeg ber deg, hvordan jeg har vandret for deg med oppriktighet og et rent hjerte, og handlet etter alt som er godt i dine øyne.» Hiskia gråt sterkt.
3 Videre, fordi jeg har en inderlig kjærlighet for Herrens hus, har jeg, av eget gode, gull og sølv gitt til Herrens hus, i tillegg til alt jeg har beredt til det hellige huset.
1 Huske, Herre, hva som har rammet oss; betrakt og se vår vanære.
18 Jeg fortalte dem om min Guds gode hånd over meg, og om kongens ord til meg. De svarte: «La oss reise oss og bygge!» og samlet seg for å sette i gang med det gode arbeidet.
27 Husk dine tjenere, Abraham, Isak og Jakob; se ikke på dette folkets stahet, ondskap eller synder.
10 Nå har jeg et sterkt ønske om å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, slik at hans intense vrede skal vende seg bort fra oss.
2 Jeg syntes det var riktig å vise de tegn og underverker som den Høyeste Gud har utført for meg.
50 Husk, HERREN, den skammen dine tjenere har lidd, hvordan jeg i mitt indre bærer skammen fra alle de mektige folkeslag.
13 Og til tross for alt som har rammet oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store synd, ser vi at du, vår Gud, har straffet oss mildere enn det våre overtredelser fortjente, og du har gitt oss en slik utløsing som dette;
8 Jeg har også gitt et påbud om hva dere skal gjøre overfor de eldste blant disse jødene i forbindelse med byggingen av Guds hus: Av kongens midler, også fra tributtene fra den andre siden av elven, skal det omgående utbetales penger til disse menn slik at de ikke møter hindringer.
19 «Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte, har du gjort alle disse store tingene og åpenbart alt det mirakuløse.»
5 Jeg minnes de gamle dagene; jeg mediterer over alle dine gjerninger og grubler over dine henders verk.