Apostlenes Gjerninger 10:31
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’
og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og almissene dine er blitt husket for Guds ansikt.’
og sa: ‘Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.’
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almiser er blitt husket for Gud.
Og han sa: «Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine veldedigheter er blitt husket for Gud.»
Og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine gaver er blitt husket av Gud.
Han sa: Cornelius, din bønn har blitt hørt, og dine almisser har blitt husket for Gud.
og sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i minne for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine velgjerninger er blitt husket for Gud.
Han sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket for Gud.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: 'Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er kommet i Guds minne.
og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.
He said, 'Cornelius, your prayer has been heard, and your acts of charity have been remembered before God.
Han sa: 'Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er minnet for Guds åsyn.'
og han sagde: Cornelius! din Bøn er bønhørt, og dine Almisser ere ihukommede for Gud.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Og sa: Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine almisser er husket i Guds nærvær.
And said, Cornelius, your prayer is heard, and your alms are remembered in the sight of God.
Han sa: 'Cornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gaver til de trengende er kommet i erindring for Gud.
Han sa, Kornelius, din bønn er blitt hørt, og dine gode gjerninger er blitt husket for Gud.
Og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds åsyn.
som sa: Kornelius, din bønn er hørt av Gud, og dine gaver er husket.
and{G2532} saith,{G5346} Cornelius,{G2883} thy{G4675} prayer{G4335} is heard,{G1522} and{G2532} thine{G4675} alms{G1654} are had in remembrance{G3415} in the sight of{G1799} God.{G2316}
And{G2532} said{G5346}{(G5748)}, Cornelius{G2883}, thy{G4675} prayer{G4335} is heard{G1522}{(G5681)}, and{G2532} thine{G4675} alms{G1654} are had in remembrance{G3415}{(G5681)} in the sight{G1799} of God{G2316}.
and sayde: Cornelius thy prayer is hearde and thyne almes dedes are had in remembraunce in the sight of God.
and sayde: Cornelius, yi prayer is herde, and thine allmesse dedes are had in remebraunce iu the sighte of God.
And sayd, Cornelius, thy prayer is heard, and thine almes are had in remembrance in the sight of God.
And sayde: Cornelius, thy prayer is heard, and thyne almes deedes are had in remembraunce in the syght of God.
And said, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and he said, Cornelius, thy prayer was heard, and thy kind acts were remembered before God;
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
and saith, Cornelius, thy prayer is heard, and thine alms are had in remembrance in the sight of God.
Who said, Cornelius, your prayer has come to the ears of God, and your offerings are kept in his memory.
and said, 'Cornelius, your prayer is heard, and your gifts to the needy are remembered in the sight of God.
and said,‘Cornelius, your prayer has been heard and your acts of charity have been remembered before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Det var en mann i Caesarea som het Kornelius, en centurion i den italienske legionen.
2 Han var en from mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, og han ga mye veldedighet til folket og bad til Gud hele tiden.
3 Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'
4 Da han så på engelen, ble han redd og spurte: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og din veldedighet er blitt opptalt for Gud.'
5 ‘Send nå menn til Joppa, og kall på en mann ved navn Simon, hvis etternavn er Peter.’
6 ‘Han oppholder seg hos en skinnmaker, Simon, som bor ved sjøen; han vil fortelle deg hva du bør gjøre.’
7 Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.
8 Etter å ha fortalt dem alt dette, sendte han dem videre til Joppa.
9 Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.
29 ‘Derfor kom jeg til dere uten motforestillinger, så snart jeg ble bedt om det. Jeg spør derfor: Hva var hensikten med at dere sendte etter meg?’
30 Kornelius svarte: 'For fire dager siden fastet jeg inntil denne timen, og ved den niende time ba jeg i mitt hus, da stod en mann foran meg i strålende klær…'
21 Da gikk Peter ned til mennene sendt fra Kornelius og sa: 'Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere har kommet hit?'
22 De svarte: 'Centurion Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett blant jødenes folk, ble advart fra Gud av en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus for å høre dine ord.'
23 Han tok dem inn og ga dem logi, og neste dag dro Peter med dem, fulgt av noen brødre fra Joppa.
24 Dagen etter ankom de Caesarea, og Kornelius ventet på dem; han hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.
25 Da Peter nærmet seg, møtte Kornelius ham og falt ned for føttene hans og tilbad ham.
26 Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som hadde samlet seg.
32 ‘Send derfor til Joppa og kall inn Simon, som kalles Peter; han oppholder seg i huset til en skinnmaker, Simon, ved sjøen, og når han kommer, vil han tale med deg.’
33 ‘Jeg sendte straks etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet her for å høre alt det Gud har befalt deg å fortelle.’
34 Da åpnet Peter munnen og sa: 'Sannheten er at jeg ser at Gud ikke gjør forskjell på mennesker.'
35 ‘I enhver nasjon er den som frykter Gud og gjør det som er rett, akseptert hos ham.’
13 En stemme talte til ham: 'Stå opp, Peter, slakt og spis.'
14 Men Peter svarte: 'Nei, Herre, for jeg har aldri spist noe som er ansett som urent.'
15 Stemmen talte til ham en andre gang: 'Det Gud har renset, skal du ikke kalle vanlig.'
16 Dette skjedde tre ganger, og så ble karet løftet opp igjen til himmelen.
17 Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.
18 De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.
19 Idet Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn søker deg.'
8 Men jeg svarte: «Nei, Herre, for aldri har noe vanseelig eller urent kommet inn i min munn.»
9 Så svarte stemmen meg igjen fra himmelen: «Det som Gud har gjort rent, skal du ikke kalle vanseelig.»
10 Dette gjentok seg tre ganger, og deretter ble alle dratt opp igjen til himmelen.
11 Og se, straks kom tre menn til huset der jeg befant meg, sendt til meg fra Caesarea.
12 Og Ånden befalte meg å gå med dem uten å nøle. I tillegg fulgte disse seks brødrene meg, og vi gikk inn i mannens hus.
13 Der fortalte han oss at han hadde sett en engel i sitt hjem, som sto og sa: «Send menn til Joppa, og hent Simon, som kalles Peter.»
14 Han vil gi deg ord som vil frelse deg og hele ditt hus.
44 Mens Peter enda talte disse ordene, kom Den Hellige Ånd over alle som hørte budskapet.
45 De omskårne som trodde, ble forbløffet, likevel som alle de som fulgte med Peter, fordi Den Hellige Ånd også ble utgytt over hedningene.
46 For de hørte dem tale med fremmede tungemål og prise Gud. Deretter svarte Peter:
1 Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at hedningene også hadde mottatt Guds ord.
4 Men Peter gjentok hele sitt vitnesbyrd fra begynnelsen og forklarte alt nøye for dem, og sa:
5 Jeg var i byen Joppa og bedet, da jeg i en åpenbaring så en visjon: et kar, som et stort seil, falt ned fra himmelen ved alle de fire hjørnene, og det kom fram til meg.
5 Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
16 Peter fortsatte å banke, og da de åpnet døren og så ham, ble de forbløffet.
40 Peter stakk dem alle til side, knelte ned og ba. Han vendte seg til den døde og sa: «Tabitha, stå opp!» Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
11 Han så at himmelen åpnet seg, og et kar dalte ned mot ham, som om det var et stort laken med fire kanter, senket ned til jorden.
11 Da Peter kom til seg selv, sa han: «Nå er jeg helt overbevist om at Herren har sendt sin engel og har frigjort meg fra Herodes’ hender og fra alle jødenes forventninger.»
18 Da de hørte dette, forble de stille og priset Gud, og sa: «Da har Gud også gitt hedningene omvendelse som fører til liv.»
37 Da folket hørte dette, ble deres hjerter berørt, og de spurte Peter og de andre apostlene: 'Brødre, hva skal vi gjøre?'
3 Da han så at Peter og Johannes var på vei inn i tempelet, ba han om en almisse.