Apostlenes gjerninger 10:29

o3-mini KJV Norsk

‘Derfor kom jeg til dere uten motforestillinger, så snart jeg ble bedt om det. Jeg spør derfor: Hva var hensikten med at dere sendte etter meg?’

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 119:60 : 60 Jeg har skyndt meg uten å nøle med å holde dine bud.
  • Apg 10:19-20 : 19 Idet Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn søker deg.' 20 ‘Stå opp, kom ned til dem, og gå med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.’
  • 1 Pet 3:15 : 15 La Herren Gud være hellig i deres hjerter, og vær alltid rede til å gi en vennlig og ærbødig forklaring til enhver som spør om det håp som bor i dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    16Dette skjedde tre ganger, og så ble karet løftet opp igjen til himmelen.

    17Mens Peter undret seg over hva denne åpenbaringen kunne bety, så han at mennene sendt fra Kornelius hadde forhørt seg om Simons hus og sto utenfor porten.

    18De ropte ut og spurte om Simon, som kalles Peter, var gjestet der.

    19Idet Peter tenkte på visjonen, sa Ånden til ham: 'Se, tre menn søker deg.'

    20‘Stå opp, kom ned til dem, og gå med dem uten å tvile, for jeg har sendt dem.’

    21Da gikk Peter ned til mennene sendt fra Kornelius og sa: 'Se, jeg er den dere søker. Hva er grunnen til at dere har kommet hit?'

    22De svarte: 'Centurion Kornelius, en rettferdig mann som frykter Gud og er vel ansett blant jødenes folk, ble advart fra Gud av en hellig engel om å sende etter deg til sitt hus for å høre dine ord.'

    23Han tok dem inn og ga dem logi, og neste dag dro Peter med dem, fulgt av noen brødre fra Joppa.

    24Dagen etter ankom de Caesarea, og Kornelius ventet på dem; han hadde samlet sine slektninger og nærmeste venner.

    25Da Peter nærmet seg, møtte Kornelius ham og falt ned for føttene hans og tilbad ham.

    26Men Peter løftet ham opp og sa: 'Reis deg, jeg er også et menneske.'

    27Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som hadde samlet seg.

    28Han sa til dem: 'Dere vet at det er forbudt for en jøde å omgås eller møte folk fra en annen nasjon, men Gud har vist meg at jeg ikke skal kalle noen for vanlig eller urent.'

  • 79%

    30Kornelius svarte: 'For fire dager siden fastet jeg inntil denne timen, og ved den niende time ba jeg i mitt hus, da stod en mann foran meg i strålende klær…'

    31‘…og han sa: Kornelius, din bønn er hørt, og din veldedighet blir husket i Guds åsyn.’

    32‘Send derfor til Joppa og kall inn Simon, som kalles Peter; han oppholder seg i huset til en skinnmaker, Simon, ved sjøen, og når han kommer, vil han tale med deg.’

    33‘Jeg sendte straks etter deg, og det var godt at du kom. Nå er vi alle samlet her for å høre alt det Gud har befalt deg å fortelle.’

  • 76%

    11Og se, straks kom tre menn til huset der jeg befant meg, sendt til meg fra Caesarea.

    12Og Ånden befalte meg å gå med dem uten å nøle. I tillegg fulgte disse seks brødrene meg, og vi gikk inn i mannens hus.

    13Der fortalte han oss at han hadde sett en engel i sitt hjem, som sto og sa: «Send menn til Joppa, og hent Simon, som kalles Peter.»

    14Han vil gi deg ord som vil frelse deg og hele ditt hus.

  • 75%

    1Det var en mann i Caesarea som het Kornelius, en centurion i den italienske legionen.

    2Han var en from mann som fryktet Gud sammen med hele sitt hus, og han ga mye veldedighet til folket og bad til Gud hele tiden.

    3Omtrent den niende time på dagen så han i en åpenbaring en Guds engel komme til seg og si: 'Kornelius.'

    4Da han så på engelen, ble han redd og spurte: 'Hva er det, Herre?' Og engelen sa til ham: 'Dine bønner og din veldedighet er blitt opptalt for Gud.'

    5‘Send nå menn til Joppa, og kall på en mann ved navn Simon, hvis etternavn er Peter.’

    6‘Han oppholder seg hos en skinnmaker, Simon, som bor ved sjøen; han vil fortelle deg hva du bør gjøre.’

    7Da engelen som hadde talt til Kornelius dro bort, kalte han to av sine hus tjenere og en from soldat blant dem som tjente ham trofast.

    8Etter å ha fortalt dem alt dette, sendte han dem videre til Joppa.

    9Neste dag, mens de var på reise og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette time.

  • 17Siden Gud hadde gitt dem den samme gave som han ga oss, som trodde på Herren Jesus Kristus, hvem var jeg da til å kunne stå imot Gud?

  • 71%

    3De sa: Du har gått inn til de uomskårde og spist sammen med dem.

    4Men Peter gjentok hele sitt vitnesbyrd fra begynnelsen og forklarte alt nøye for dem, og sa:

    5Jeg var i byen Joppa og bedet, da jeg i en åpenbaring så en visjon: et kar, som et stort seil, falt ned fra himmelen ved alle de fire hjørnene, og det kom fram til meg.

    6Og da jeg holdt blikket festet på det, så jeg jordens firebente dyr, ville dyr, krypende skapninger og fugler fra himmelen.

  • 22Hvordan kan det da være? Folkemengden må samles, for de vil få høre at du har kommet.

  • 70%

    8Men jeg svarte: «Nei, Herre, for aldri har noe vanseelig eller urent kommet inn i min munn.»

    9Så svarte stemmen meg igjen fra himmelen: «Det som Gud har gjort rent, skal du ikke kalle vanseelig.»

  • 21Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.

  • 11Han så at himmelen åpnet seg, og et kar dalte ned mot ham, som om det var et stort laken med fire kanter, senket ned til jorden.

  • 14Men Peter svarte: 'Nei, Herre, for jeg har aldri spist noe som er ansett som urent.'

  • 17Etter mange år kom jeg for å gi almisser til mitt folk og offergaver.

  • 17Han skal befri deg fra folket og fra hedningene, som jeg nå sender deg til,

  • 10Jeg ber om at jeg, om mulig, snart, etter Guds vilje, kan få en vellykket reise for å møte dere.

  • 14Men da jeg så at de ikke levde oppriktig etter evangeliets sannhet, sa jeg til Peter foran dem alle: „Hvis du, som jøde, lever som hedning, og ikke slik jødene lever, hvorfor tvinger du da hedningene til å leve som jødene?“

  • 7Etter mye diskusjon reiste Peter seg og sa til dem: 'Menn og brødre, dere vet at Gud for en tid tilbake valgte blant oss at hedningene skulle høre evangeliets ord gjennom meg og tro.'

  • 38Siden Lydda lå nær Joppa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba ham om å ikke nøle med å komme til dem.

  • 10Jeg spurte: Hva skal jeg gjøre, Herre? Og Herren sa: Stå opp og dra til Damaskus, der skal alt som er bestemt for deg å gjøre, bli forklart for deg.

  • 1Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at hedningene også hadde mottatt Guds ord.

  • 23Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.