Apostlenes Gjerninger 21:19
Etter å ha hilst dem, forklarte han i detalj hvilke gjerninger Gud hadde utført blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter å ha hilst dem, forklarte han i detalj hvilke gjerninger Gud hadde utført blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Han hilste dem og fortalte én for én hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
Og han hilste dem, og fortalte én etter én hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
Og da han hilste dem, forklarte han grundig hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom sin tjeneste.
Etter å ha hilst på dem, fortalte Paulus i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om hva Gud hadde gjort blant hedningene ved hans tjeneste.
Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Etter at han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Paulus hilste dem og fortalte i detalj alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
After greeting them, Paul gave a detailed account of everything God had done among the Gentiles through his ministry.
Paulus hilste på dem og fortalte dem i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Og der han havde hilset dem, fortalte han det Ene efter det Andet, hvad Gud havde gjort iblandt Hedningerne ved hans Tjeneste.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt det Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
And when he had greeted them, he declared in detail what things God had done among the Gentiles by his ministry.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste, én etter én.
Etter å ha hilst på dem, begynte han å fortelle detaljert om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
Da han hadde hilst på dem, fortalte han i detalj om alt Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
And{G2532} when he had saluted{G782} them,{G846} he rehearsed{G1834} one{G1520} by one{G1538} the things{G3739} which God{G2316} had wrought{G4160} among{G1722} the Gentiles{G1484} through{G1223} his{G846} ministry.{G1248}
And{G2532} when he had saluted{G782}{(G5666)} them{G846}, he declared{G1834}{(G5711)} particularly{G2596}{G1520}{G1538} what things{G3739} God{G2316} had wrought{G4160}{(G5656)} among{G1722} the Gentiles{G1484} by{G1223} his{G846} ministry{G1248}.
And when he had saluted them he tolde by order all thinges that God had wrought amoge the getyls by his ministracion.
And whan he had saluted them, he tolde by order, what God had done amoge the Heythen by his mynistracion.
And when he had embraced them, hee tolde by order all things, that God had wrought among the Gentiles by his ministration.
And when he had saluted them, he tolde by order all thinges that God had wrought among the gentiles by his ministerie.
And when he had saluted them, he declared particularly what things God had wrought among the Gentiles by his ministry.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked among the Gentiles through his ministry.
and having saluted them, he was declaring, one by one, each of the things God did among the nations through his ministration,
And when he had saluted them, he rehearsed one by one the things which God had wrought among the Gentiles through his ministry.
And when he had saluted them, he rehearsed one by one the things which God had wrought among the Gentiles through his ministry.
And when he had said how glad he was to see them, he gave them a detailed account of the things which God had done through his work among the Gentiles.
When he had greeted them, he reported one by one the things which God had worked among the Gentiles through his ministry.
When Paul had greeted them, he began to explain in detail what God had done among the Gentiles through his ministry.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Da de hørte dette, priste de Herren og sa til ham: «Se, bror, hvor mange tusen jøder som tror, og de er alle ivrige etter loven!
21 De har fått vite at du underviser alle jøder blant hedningene til å forkaste Moses – ved å hevde at de ikke skal omskjære sine barn eller følge de sedvanlige tradisjonene.»
22 Hvordan kan det da være? Folkemengden må samles, for de vil få høre at du har kommet.
26 Derfra seilte de til Antiokia, hvor de hadde blitt anbefalt til Guds nåde for det arbeidet de fullførte.
27 Da de kom og samlet menigheten, gjentok de alt det Gud hadde gjort for dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
17 Da vi kom til Jerusalem, tok de troende imot oss med glede.
18 Den neste dagen fulgte Paulus med oss inn til Jakob, og alle de eldste var til stede.
12 Da ble hele forsamlingen stille og lyttet til Barnabas og Paul, som forkynte om de under og mirakler Gud hadde utført blant hedningene ved deres hånd.
3 Med kirkens ledsagelse dro de gjennom Fenicia og Samaria, og forkynte hedningenes omvendelse; de brakte stor glede til alle brødrene.
4 Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av kirken, apostlene og de eldste, og de forkynte alt det Gud hadde gjort med dem.
10 Dette fortsatte i omtrent to år, slik at alle som bodde i Asia hørte budskapet om Herren Jesus, både jøder og grekere.
11 Gud utførte særegne mirakler ved Paulus’ hender:
5 Når de syv dagene var omme, dro vi videre; og de fulgte alle med oss – med koner og barn – helt til vi var ute av byen. Der bøyde vi oss ned ved stranden og bad.
6 Da vi tok farvel med hverandre, gikk vi ombord på et nytt skip, og de vendte tilbake til sitt hjem.
7 Og da vi hadde fullført vår ferd fra Tyre, kom vi til Ptolemais, hvor vi hilste på de troende og oppholdt oss der en dag.
18 Da de kom til ham, sa han: 'Dere vet hvordan jeg, helt siden den første dagen jeg kom til Asia, har opptrådt med dere under alle livets årstider.'
19 Jeg har tjent Herren med ydmykhet, gjennom mange tårer og prøvelser, spesielt de angrepene fra jødene som lå i bakholdsangrep.
20 Og dere kjenner til at jeg ikke har holdt noe tilbake som kunne være til nytte for dere, men har åpenbart og undervist dere, både offentlig og fra hus til hus.
21 Jeg har vitnet for både jøder og grekere om omvendelse mot Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
27 Da han var klar til å reise videre til Achaia, skrev de troende et brev der de oppfordret disiplene til å ta imot ham; og da han kom, styrket han dem som hadde blitt troende gjennom nåde, betraktelig.
21 Etter at alt dette var over, besluttet Paulus i ånden – da han hadde reist gjennom Makedonia og Achaia – å dra til Jerusalem, og sa: «Etter jeg har vært der, må jeg også se Roma.»
2 Da han hadde krysset den regionen og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.
21 De sa: «Vi har verken mottatt brev fra Judaea om deg, eller hørt noen av brødrene omtale noe galt med deg.»
22 Da han landet i Caesarea, gikk han opp for å hilse på menigheten, før han dro ned til Antiokia.
20 Alle brødre hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss.
21 Hilsenen fra meg, Paulus, med egen hånd.
24 Og de æret Gud i meg.
23 Da han kom og så Guds nåde, ble han glad og oppmuntret dem alle til med beslutsomhet å holde fast ved Herren.
29 For de hadde tidligere sett en efesier ved navn Trophimus sammen med ham i byen, og antok at Paulus hadde tatt ham med inn i tempelet.
15 Og derfra, da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss helt til Appius-forum og de tre vertshusene; da Paulus så dem, takket han Gud og ble oppmuntret.
21 Hils alle de hellige i Kristus Jesus; brødrene som er hos meg, hilser dere.
21 Da de hadde forkynnet evangeliet i den byen og undervist mange, vendte de tilbake til Lystra, Ikonium og Antiokia.
20 Jeg forkynte først for dem i Damaskus, deretter i Jerusalem og over hele Judas kyster, og til slutt for hedningene, at de måtte omvende seg, vende seg til Gud og gjøre gjerninger som var tilpasset deres omvendelse.
17 Etter tre dager kalte Paulus inn de fremste jødene, og da de var samlet, sa han til dem: «Menn og brødre, selv om jeg ikke har gjort noe galt mot folket eller etter tradisjonene til våre forfedre, ble jeg likevel overlevert som fange fra Jerusalem til romerne.»
18 For jeg tør ikke tale om noe av det Kristus ikke har gjort gjennom meg for å få hedningene til å adlyde, både med ord og gjerning.
19 Han har gjort det ved mektige tegn og under, ved Guds Ånds kraft, så jeg har forkynnet Kristi evangelium fullstendig, fra Jerusalem og omkring til Illyricum.
18 Må Herren tildele ham at han skal finne Herrens barmhjertighet den dagen, og du vet godt hvor mye han tjenestegjorde for meg i Efesos.
21 Han sa til meg: Dra bort, for jeg skal sende deg langt bort til hedningene.
19 Han kom til Efesos og lot sine medarbeidere bli der, mens han selv gikk inn i synagogen og forkynte for jødene.
36 Etter å ha sagt dette, bøyde han kne og ba sammen med dem alle.
1 Og apostlene og brødrene som var i Judea, hørte at hedningene også hadde mottatt Guds ord.
27 Men Barnabas tok ham, førte ham til apostlene og forklarte hvordan han hadde sett Herren på veien, hvordan han ble talt til, og hvordan han dristig hadde forkynte i Damaskus i Jesu navn.
36 Noen dager senere sa Paul til Barnabas: 'La oss dra tilbake og besøke våre brødre i hver by der vi har forkynnet Herrens ord, for å se hvordan det står til med dem.'
21 Men alle som hørte ham, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som før ødela dem som kalte på dette navnet i Jerusalem, og som kom hit med den hensikt å binde dem til arrestasjon hos overprestene?»
27 Mens han snakket med ham, gikk han inn og fant mange som hadde samlet seg.
1 Da de hadde passert gjennom Amphipolis og Apollonia, kom de til Tessaloniki, hvor det fantes en synagoge for jødene:
21 Herrens hånd var over dem, og mange trodde og vendte seg til Herren.
4 Han forkynte i synagogen hver sabbat og overbeviste både jøder og grekere.
40 Da han fikk lov, stilte Paulus seg på trappen og vinket til folkemengden. Og da det ble stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
7 Han var til stede hos landets stedfortreder, Sergius Paulus, en vis mann, som innkalte Barnabas og Saul og ønsket å høre Guds ord.