Forkynneren 2:14
Den vise har øyne i hodet, men den tåpe vandrer i mørket; og jeg innså at den samme skjebnen rammer dem alle.
Den vise har øyne i hodet, men den tåpe vandrer i mørket; og jeg innså at den samme skjebnen rammer dem alle.
Den vises øyne er i hans hode, men dåren vandrer i mørke. Og jeg merket også at én og samme hendelse rammer dem alle.
Den vise har øynene i hodet, men dåren vandrer i mørke. Men jeg visste også: Én og samme skjebne rammer dem alle.
Den vise har øynene sine i hodet, men dåren vandrer i mørket. Og jeg innså også at den samme skjebnen rammer dem alle.
Den vise har øyne i hodet, men dauren går i mørket. Jeg innså også at samme skjebne rammer begge.
Den vises øyne er i hans hode, men dårer vandrer i mørke; jeg oppfattet også at det samme hender alle.
Den kloke manns øyne er i hodet hans; men dårskapen vandrer i mørket; og jeg innså også at én skjebne skjer med dem alle.
Den vises øyne er i hans hode, men dårer vandrer i mørket. Dog forsto jeg at det som hender den ene hender også dem alle.
Den vise har sine øyne i hodet, men tåpen vandrer i mørket. Og jeg forstod også at den samme skjebne rammer dem begge.
Den vise har øynene sine i hodet, men en dåre vandrer i mørket. Jeg innså også at det samme skjer med dem begge.
Den vise har øynene sine i hodet, men en dåre vandrer i mørket. Jeg innså også at det samme skjer med dem begge.
Den vise har sine øyne i hodet, men dåren vandrer i mørket. Men jeg forstod også at den samme hendelse rammer dem alle.
The wise have eyes in their heads, but the fool walks in darkness. Yet I also realized that the same fate overtakes them both.
Den vise har øynene i hodet, men dåren går i mørke: men jeg forsto også at den samme skjebne inntreffer dem alle.
Den Vises Øine ere i hans Hoved, men Daaren vandrer i Mørket; dog fornam jeg ogsaa, at hvad der hændes den Ene, hændes dem alle.
The wise man's eyes are in his head; but the fool walketh in darkness: and I myself perceived also that one event happeneth to them all.
Den klokes øyne er i hodet hans, men dåren vandrer i mørket. Og jeg skjønte også at det samme skjer med dem begge.
The wise man's eyes are in his head, but the fool walks in darkness. Yet I myself perceived that the same event happens to them all.
Den vises øyne er i hodet, men dåren vandrer i mørket – og likevel innså jeg at det samme skjer med dem alle.
Den vise har øynene i hodet sitt, men dåren vandrer i mørket; og jeg visste også at samme skjebne oppstår for dem alle.
Den klokes øyne er i hans hode, men dåren går i mørket; likevel merket jeg at den samme skjebne rammer dem alle.
Den vises øyne er i hodet, men den tåpelige går i mørket; men jeg så fortsatt at det samme skjer med dem alle.
For a wyse man beareth his eyes aboute in his heade, but the foole goeth in the darknesse. I perceaued also that they both had one ende.
For the wise mans eyes are in his head, but the foole walketh in darknes: yet I know also that the same condition falleth to them all.
For a wise man hath his eyes in his head, but the foole goeth in darknesse: I perceaued also that they both had one ende.
The wise man's eyes [are] in his head; but the fool walketh in darkness: and I myself perceived also that one event happeneth to them all.
The wise man's eyes are in his head, and the fool walks in darkness--and yet I perceived that one event happens to them all.
The wise! -- his eyes `are' in his head, and the fool in darkness is walking, and I also knew that one event happeneth with them all;
The wise man's eyes are in his head, and the fool walketh in darkness: and yet I perceived that one event happeneth to them all.
The wise man's eyes are in his head, and the fool walketh in darkness: and yet I perceived that one event happeneth to them all.
The wise man's eyes are in his head, but the foolish man goes walking in the dark; but still I saw that the same event comes to them all.
The wise man's eyes are in his head, and the fool walks in darkness--and yet I perceived that one event happens to them all.
The wise man can see where he is going, but the fool walks in darkness. Yet I also realized that the same fate happens to them both.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Da vendte jeg blikket mot visdom, galskap og dårskap – for hva kan en mann gjøre etter en konge, annet enn det som allerede er gjort?
13Da så jeg at visdom overgår dårskap, slik lys overgår mørke.
15Så sa jeg i mitt hjerte: «Som det går for den tåpe, går det også for meg – hvorfor skulle jeg da være klokere?» Derfor tenkte jeg at også dette er tomhet.
16For den vise blir ikke mer husket enn den tåpe for evig, ettersom alt som nå er, vil bli glemt i de dager som kommer. Og hvordan dør den vise? På samme måte som tåpen.
24Visdom er nær dem som har innsikt, mens tåpes øyne strekker seg helt til jordens ytterkanter.
8Hva har den vise mer enn den dåraktige? Hva har den fattige, som vet å vandre blant de levende?
9Bedre er det synlige for øyet enn en rastløs lengsel; dette er også tomhet og en plage for ånden.
8Den forstandiges visdom består i å kjenne sin egen vei, mens dårskap hos de uvitende er bedrageri.
2En vis mans hjerte er ved hans høyre hånd, mens en dår har sitt hjerte ved venstre.
3Ja, når en tåpe går forbi, svikter hans visdom, og han erklærer for alle at han er en tosk.
19Og hvem vet om den skal være vis eller en tåpe? Likevel skal han få overta alt mitt arbeid, alt jeg har strevd og der jeg har vist min visdom under solen. Dette er også tomhet.
21Tåpelighet er glede for den som mangler visdom, men en innsiktsfull mann vandrer rettskaffent.
16Jeg talte med mitt eget hjerte og sa: Se, jeg har oppnådd stor visdom og fått mer innsikt enn alle som har vært før meg i Jerusalem; mitt hjerte har erfart en overflod av visdom og kunnskap.
17Jeg vendte mitt hjerte til å forstå visdom, og til å kjenne på galskap og dårskap; jeg innså at også dette er en plage for sjelen.
18For med stor visdom kommer stor sorg, og den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.
4De vise har sitt hjerte i sorgens hus, mens dårer har det i frydens hus.
16Enhver forstandig mann handler med kunnskap, mens en tåpe avslører sin dårskap.
33Visdom hviler i hjertet til den som har innsikt, mens alt som finnes blant tåpene, blir gjort åpenbart.
15En dåraktig mann anser sin vei for rett, men den som lytter til råd, er klok.
13Denne visdom har jeg også sett under solen, og den virket stor for meg.
16Da vendte jeg mitt hjerte mot å oppnå visdom og observere alle gjerninger på jorden – for det finnes også de som verken om dagen eller natten lar øynene hvile.
17Da så jeg alt Guds verk og forsto at en mann ikke kan gjennomskue alt som skjer under solen; selv om han legger ned en stor innsats for å forstå det, vil han likevel ikke klare det – ja, selv den vise kan ikke finne ut av det.
24Kronen til de vise er deres rikdom, mens tåpingen til de uvitende bare er dårskap.
10For han ser at de vise dør, og at den dåraktige og den brutale også omkommer, og etterlater sin rikdom til andre.
25Jeg rettet mitt hjerte mot å forstå, etterforske og søke etter visdom og tingenes mening, og for å forstå dårskapens ondskap – både tåpelighet og galskap.
3Jeg bestemte meg for å overgi meg til vin, samtidig som jeg fylte mitt sinn med visdom, og tok fatt i dårskap, for å finne ut hva som er bra for mennesker, og hva de bør gjøre under himmelen alle sine dager.
3Dette er en ondskap blant alle ting som gjøres under solen, at alle møter den samme skjebne. Ja, menneskenes hjerter er fulle av ondskap, og galskap bor i dem mens de lever, og følger dem når de dør.
11En tåpe avslører alt han tenker, men en vis mann holder sine ord tilbake til riktig tid.
16En vis mann frykter og vender seg bort fra det onde, mens den tåpe bråker og er overmodig.
1Alt dette vurderte jeg i mitt hjerte å forklare: at de rettferdige, de vise og deres gjerninger er i Guds hender; ingen kan forstå kjærlighet eller hat ut fra alt som ligger foran dem.
14En tåpe er også full av ord; ingen kan forutsi hva som skal skje, og hvem kan spå hva som kommer etter ham?
15Arbeidet til en tåpe tærer på alle, for han vet ikke veien til byen.
8Men om en mann lever mange år og gleder seg over dem alle, la ham likevel minnes de mørke dagene, for de skal bli mange. Alt som kommer, er forgjeves.
13Jeg vendte mitt hjerte til å søke visdom og granske alt som skjer under himmelen; denne tunge byrden har Gud gitt menneskene for å prøve seg med.
14Jeg har sett alle gjerninger under solen; og se, alt er tomhet og en plage for sjelen.
12Ser du en mann som anser seg selv for å være klok? Det er mer håp for en dåre enn for ham.
12En klok mann forutser det onde og tar tilflukt, mens de enkle fortsetter videre og blir straffet.
2En tåpe finner ingen glede i innsikt, men ønsker at hans hjerte skal få komme til uttrykk.
14Det finnes en tomhet på jorden; rettferdige menn kan lide på grunn av de onde handlingene, mens onde menn kan nyte godt av de rettferdiges gjerninger. Jeg sa at også dette er tomhet.
15Alt har jeg erfart i mine forfengelighetstider: Det finnes en rettferdig mann som omkommer for sin rettferdighet, mens en ond mann kan forlenge sitt liv med sin ondskap.
23Det er som en lek for en tåpe å gjøre skade, men en forstandig mann besitter visdom.
18Jeg reflekterte over menneskenes tilstand, at Gud vil åpenbare dem, slik at de innser at de selv er som dyr.
1Hvem er den vise? Og hvem forstår tolkningen av en sak? En manns visdom får ansiktet hans til å skinne, og dristigheten i hans uttrykk vil forandres.
9Den som går rett, går sikkert; men den som forvrenger sin vei, vil bli oppdaget.
16Da sa jeg: «Visdom er bedre enn styrke», men likevel blir den fattige mannens visdom foraktet og ordene hans blir ikke hørt.
17Ordene til vise menn blir mer hørt i stillhet enn ropet fra den som hersker over tåpeligheter.
21For det finnes en mann hvis arbeid bygger på visdom, kunnskap og rettferdighet; likevel vil han overlate resultatet til den som ikke har strevd, slik at det blir hans del. Dette er også tomhet og en stor urett.
11Den rike tror han er vis, men den fattige med innsikt gjennomskuer ham.
3En klok mann forutser faren og søker ly, mens de enkle fortsetter og blir straffet.
20Den som vandrer med vise menn, blir vis, men den som omgås tåper, vil gå under.