2 Mosebok 12:13
Blodet skal være et tegn for dere på husene dere bor i. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og pesten skal ikke ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene dere bor i. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og pesten skal ikke ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår landet Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på de husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for husene deres. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene dere er i, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke være over dere til å ødelegge dere, når jeg slår Egyptens land.
Og blodet skal være et signal for dere på husene der dere er; og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og pesten skal ikke ramme dere for å ødelegge dere, når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggelse skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere. Og den plagen skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå dere forbi, og ingen plage skal ramme dere til ødeleggelse når jeg slår Egyptens land.
The blood will be a sign for you on the houses where you are. When I see the blood, I will pass over you, and no plague will come upon you to destroy you when I strike the land of Egypt.
Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ødeleggende plage skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt.
Og Blodet skal være eder til et Tegn paa Husene, i hvilke I ere, og jeg vil see Blodet og gaae eder forbi; og der skal ingen Plage være iblandt eder af Fordærveren, naar jeg slaaer Ægypti Land.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egypts land.
And the blood shall be a sign for you on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be on you to destroy you when I strike the land of Egypt.
Blodet skal være til et tegn for dere på de husene hvor dere er, og når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ingen plage skal ramme dere for å ødelegge dere når jeg slår Egyptens land.
Blodet skal være til tegn på husene hvor dere er; når jeg ser blodet, skal jeg gå forbi, og ingen strak eller pest skal ramme dere når jeg slår Egyptens land.
Og blodet skal være et tegn for dere på husene hvor dere er: Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og det skal ikke være noen pest som ødelegger dere når jeg slår landet Egypt.
Og blodet skal være til tegn for dere på husene hvor dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og plagen skal ikke ramme dere med ødeleggelse når jeg slår Egypten.
And the bloude shall be vnto you a toke vppon the houses where in ye are, for whe I se the bloude, I will passe ouer you, ad the plage shall not be vppo you to destroye you, when I smyte the londe off Egipte.
Euen I the LORDE. And the bloude shal be youre token, vpon the houses wherin ye are: yt whan I se the bloude, I maye passe ouer, and that the plage happen not vnto you, to destroye you, whan I smyte the londe of Egipte.
And the blood shalbe a toke for you vpon the houses where ye are: so when I see the blood, I will passe ouer you, and the plague shall not be vpon you to destruction, when I smite the lande of Egypt.
And the blood shalbe vnto you a token in the houses wherin you are: and whe I see the blood, I wyll passe ouer you, and the plague shall not be vpon you to destroy you when I smyte the lande of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye [are]: and when I see the blood, I will pass over you, and the plague shall not be upon you to destroy [you], when I smite the land of Egypt.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt.
`And the blood hath become a sign for you on the houses where ye `are', and I have seen the blood, and have passed over you, and a plague is not on you for destruction in My smiting in the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
And the blood shall be to you for a token upon the houses where ye are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be upon you to destroy you, when I smite the land of Egypt.
And the blood will be a sign on the houses where you are: when I see the blood I will go over you, and no evil will come on you for your destruction, when my hand is on the land of Egypt.
The blood shall be to you for a token on the houses where you are: and when I see the blood, I will pass over you, and there shall no plague be on you to destroy you, when I strike the land of Egypt.
The blood will be a sign for you on the houses where you are, so that when I see the blood I will pass over you, and this plague will not fall on you to destroy you when I attack the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Dere skal ikke spise noe med surdeig; i alle deres boliger skal dere spise usyret brød.
21Da kalte Moses alle Israels eldste og sa til dem: Ta fram et lam etter deres familier, og slakt påsken.
22Dere skal ta en kvist med isop, dyppe den i blodet fra bassenget, og stryke den over dørstokken og de to dørstallene. Ingen av dere skal forlate huset før morgenen.
23For HERREN vil gå gjennom Egypt og slå egypterne, og når han ser blodet på dørstokken og de to dørstallene, vil han gå forbi og hindre ødeleggeren i å komme inn i deres hus.
24Dere skal holde denne forskriften som en evig forordning for dere og deres etterkommere.
10La intet av det være til overs til morgenen; og det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild.
11Slik skal dere spise det: med livet i setet, med sandaler på føttene og med staven i hånden, og i all hast – for dette er HERRENS påske.
12For i natt skal jeg gå gjennom Egypt og slå ned alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr; og jeg skal dømme alle Egypts guder. Jeg er HERREN.
5Lammet deres skal være ubeskåret, en hann i sitt første år; det skal velges fra sauene eller fra geitene.
6Dere skal ta vare på det til den fjortende dagen av samme måned, og hele Israels forsamling skal slakte det om kvelden.
7De skal ta del av blodet og stryke det på de to dørstallene og på overliggeren til døren i husene der de skal spise.
8De skal spise kjøttet den kvelden, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter.
26Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten for oss?
27Da skal dere svare: Det er HERRENS påskoffer, den natt han gikk forbi Israels hus i Egypt da han slo egypterne og frelste våre hjem. Og folket bøyde hodet og tilba.
29Det skjedde at midt på natten slo HERREN alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen til den førstefødte av fanger og alle dyrenes førstefødte.
30Farao stod opp om natten, sammen med alle sine tjenere og alle egypterne; et stort skrik gikk gjennom Egypt, for det var ikke et eneste hus uten en død.
14Denne dagen skal være en minnedag for dere; dere skal holde den som en fest til HERREN gjennom alle deres generasjoner, en evig forordning.
28Ved tro holdt han påsken og lot blodet bli strødd, for at den som ødela førstefødte, ikke skulle berøre dem.
3Si til hele Israels folk: På den tiende dagen av denne måneden skal hver familie ta et lam, ett lam for hvert hus, slik som deres forfedre hadde.
14Når din sønn en dag spør: ‘Hva betyr dette?’, skal du svare: ‘For med en sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt, fra trelldommens land.’
15Da Farao nesten ikke ville la oss gå, slo Herren alle førstefødte i Egypt, både hos mennesker og dyr. Derfor ofrer jeg til Herren alle de førstefødte som åpner mors liv (de som er hanner), men alle de førstefødte blant mine barn løser jeg.
16Dette skal være et tegn på hånden din og et minnesmerke mellom øynene dine, for med en mektig hånd førte Herren oss ut av Egypt.
42Denne natten skal holdes hellig for HERREN, for den førte dem ut av Egypt. Dette er den HERRENs natt som alle Israels barn skal holde gjennom alle sine generasjoner.
43Og HERREN sa til Moses og Aaron: 'Dette er påskens forskrift: Ingen utlending skal få spise av den.'
1Og HERREN talte til Moses og Aron i Egypts land og sa:
4Og Moses sa: «Slik sier HERREN: Ved midnatt vil jeg gå inn midt i Egypt.»
5Og alle førstefødte i Egypt skal dø – fra Faraos førstefødte som sitter på tronen, til førstefødte hos tjenestepiken ved møllen, og alle dyrenes førstefødte.
6Og et stort skrik skal høres over hele Egypt, et skrik uten sidestykke, som tidligere aldri har vært og som aldri vil oppstå igjen.
8Du skal vise dette til din sønn den dagen og si: ‘Dette blir gjort på grunn av det Herren gjorde mot meg da jeg kom ut av Egypt.’
9Dette skal være et tegn på din hånd og et minnesmerke mellom dine øyne, så Herrens lov alltid er i din munn, for med en sterk hånd førte Herren deg ut av Egypt.
4Og HERREN skal skille israelittenes husdyr fra egyptboenes, og ikke ett eneste dyr blant israelittene skal dø.
12De skal ikke la noe av den være til morgenen, og ingen av dens ben skal brytes; de skal overholde alle påskens forskrifter.
4For egypterne begravde alle sine førstefødte, som Herren hadde rammet; Herren dømte også deres guder.
12Da sa Herren til Moses: Ræk ut din hånd over Egypts land for gresshoppene, så de kommer over landet og spiser all urtevekst, selv alt haglet lot bli.
21Hvis du ikke lar mitt folk gå, ser du, da vil jeg sende en stor fluesverm over deg, dine tjenere, ditt folk og inn i dine hus, slik at både egypternes hus og bakken rundt dem blir fulle av fluer.
22På den dagen vil jeg skille ut Gosen-land, der mitt folk bor, slik at ingen fluesverm skal være der, for at du skal vite at jeg er Herren midt på jorden.
17Dere skal holde påskefesten med usyret brød, for på denne dagen førte jeg deres hærer ut av Egypt. Derfor skal dere holde denne dagen i alle deres generasjoner som en evig forordning.
6De skal fylle dine hus, husene til alle dine tjenere og alle egypternes hus; slike gresshopper har verken dine fedre eller dine forfedre sett siden jorden ble opprettet til denne dag. Og han vendte seg bort og forlot farao.
8Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og underverker midt i deg, Egypt, over Farao og alle hans tjenere.
6Og HERREN gjorde dette i morgen, og alt egyptisk boskap døde, men ikke ett eneste dyr blant israelittene.
17Slik siger HERREN: Med dette skal du vite at jeg er HERREN. Se, jeg vil slå med den staven jeg har i min hånd mot elvens vann, og de skal bli til blod.
20Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene.
13Og HERREN talte til Moses og Aaron og ga dem en befaling til israelittene og til Farao, kongen av Egypt, om å føre israelittene ut av Egypts land.
19Den som forlater huset ditt og går ut i gaten, skal bære sitt eget ansvar for sitt blod, og vi skal være uten skyld. Men den som oppholder seg sammen med deg i huset, skal hvis noen rører ved ham, være vår skyld.
20Han sa: 'Dette er blodet til det testamente som Gud har pålagt dere.'
11«Når han kommer, vil han ramme Egypt, og de som er for døden, vil han la gå til døden; de som er for fangenskap, vil han overgi til fangenskap; og de som er for sverdet, vil han lede til sverdet.»
19Og HERREN talte til Moses: 'Si til Aaron: Ta din stav, og ræk ut din hånd over Egypts vann – over deres bekker, elver, dammer og alle deres vannbassenger – så de blir til blod, og at det skal være blod over hele Egypt, både i tre- og steinkar.'