2 Mosebok 16:19
Moses sa: «La ingen la igjen noe til morgenen.»
Moses sa: «La ingen la igjen noe til morgenen.»
Moses sa: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.
Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen til morgenen.
Moses sa til dem: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgendagen.»
Og Moses sa til dem: 'La ingen være igjen til morgenen.'
Og Moses sa: «La ingen av dem ligge igjen til om morgenen.»
Moses sa til dem: "La ingen beholde noe av det til neste morgen."
Moses sa til dem: "Ingen må la noe bli igjen av det til neste morgen."
Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
Moses sa: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen av det til morgenen.»
Then Moses said to them, "No one is to keep any of it until morning."
Moses sa til dem: ‘Ingen skal la noe av det være til morgenen.’
Og Mose sagde til dem: Ingen skal levne deraf til om Morgenen.
And Moses said, Let no man leave of it till the morning.
Og Moses sa: «Ingen må la noe av det bli igjen til morgenen.»
And Moses said, Let no man leave any of it until the morning.
Moses sa til dem: "Ingen skal la noe bli igjen til morgenen."
Og Moses sa til dem: 'Ingen skal la det bli igjen til morgenen.'
Og Moses sa til dem: «Ingen må la noe bli igjen til morgenen.»
Og Moses sa til dem: Ingen må la noe være igjen til morgenen.
And Moses sayde vnto them. Se that no ma let oughte remayne of it tyll the morninge.
And Moses sayde vnto them: Let no ma leaue ought therof vntyll the mornynge.
Moses then said vnto them, Let no man reserue thereof till morning.
And Moyses sayde vnto them: see that no man let ought remayne to the mornyng.
And Moses said, Let no man leave of it till the morning.
Moses said to them, "Let no one leave of it until the morning."
And Moses saith unto them, `Let no man leave of it till morning;'
And Moses said unto them, Let no man leave of it till the morning.
And Moses said unto them, Let no man leave of it till the morning.
And Moses said to them, Let nothing be kept till the morning.
Moses said to them, "Let no one leave of it until the morning."
Moses said to them,“No one is to keep any of it until morning.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Men de hørte ikke etter Moses; noen lot igjen noe til morgenen, og det ble ødelagt av ormer og begynte å stinke, og Moses ble sint på dem.
21De samlet det hver morgen, hver mann etter sitt behov, men når solen stod høyt, smeltet det.
22Og det skjedde at på den sjette dagen samlet de dobbelt så mye brød, to omers for hver mann, og alle lederne i forsamlingen kom og meldte det til Moses.
23Han sa til dem: «Dette er det Herren har sagt: I morgen er hviledagen, den hellige sabbaten for Herren. Stek det dere vil steke i dag, og kok det dere vil koke, men la det som er til overs ligge til oppbevaring til morgenen.»
24De oppbevarte det til morgenen, slik Moses hadde befalt, og det luktet ikke og var ikke rammet av ormer.
25Moses sa: «Spis dette i dag, for i dag er den hellige sabbaten for Herren; i dag vil dere ikke finne det noen steder i marken.»
26«I seks dager skal dere samle det, men på den syvende dagen, som er sabbaten, skal det ikke finnes noe.»
27Og det skjedde at noen av folket gikk ut for å samle på den syvende dagen, men de fant ingenting.
28Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover?»
29«Se, fordi Herren har gitt dere sabbaten, gir han dere på den sjette dagen brød nok til to dager. Hver mann skal bli der han er, og ingen skal forlate sin plass på den syvende dagen.»
32Moses sa: «Dette er det Herren befaler: La en omer av det bli bevart for deres etterkommere, slik at de kan se det brødet jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.»
33Og Moses sa til Aron: «Ta en krukke og fyll den med en omer manna, og legg den foran Herren for å bli bevart for deres etterkommere.»
34Som Herren befalte Moses, la Aron den foran Paktens ark for å bli bevart.
35Og Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land; de spiste manna helt til de nådde grensen til Kanaan.
14Da dugen som lå der forsvant, oppdaget de noe lite og rundt på ørkenens overflate, like fint som rim på bakken.
15Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
16«Dette er det Herren har befalt: La hver mann samle etter sin egen behov, en omer for hver person, i samsvar med antallet i deres familier.»
17Og Israels barn gjorde som befalt, og samlet – noen mer, noen mindre.
18Da de målte det med en omer, viste det seg at den som samlet mye, ikke hadde noe til overs, og den som samlet lite, manglet ikke noe; hver samlet etter sitt behov.
10La intet av det være til overs til morgenen; og det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne med ild.
30Det skal bli fortært samme dag, og dere skal ikke ta med noe over til neste dag. Jeg er HERREN.
4Da sa Herren til Moses: «Se, jeg vil la brød falle ned fra himmelen for dere, og folket skal gå ut og samle en daglig rasjon, for at jeg skal prøve dem for å se om de vil vandre etter min lov eller ikke.»
5Og det skal skje at på den sjette dagen skal de forberede det de har samlet inn, og det skal være dobbelt så mye som de samler hver dag.
7«Og om morgenen skal dere se Herrens herlighet; for han hører deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager imot oss?» sa de.
8Moses sa: «Slik skal det bli: Når Herren om kvelden gir dere kjøtt å spise, og om morgenen brød som metter dere, vil dere erfare at Herren hører de klagene dere kommer med mot ham. For hvem er vi? Deres klager er ikke rettet mot oss, men mot Herren.»
11Herren talte til Moses og sa:
12«Jeg har hørt Israels barns klager. Si til dem: Ved kveld skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette med brød, og da skal dere vite at jeg er Herren, deres Gud.»
9Når daupen falt over leiren om natten, falt mannaen på den.
19Og HERREN talte til Moses og sa:
6Da ga Moses befaling, og det ble kunngjort i hele leiren: «Verken mann eller kvinne skal lage noe mer til helligdommens offerarbeid.» Dermed ble folket avskrekket fra å bringe mer.
4Ingen gjæret brød skal sees sammen med deg over hele ditt land i syv dager; intet kjøtt du ofret den første kvelden skal forbli gjennom natten til morgenen.
12De skal ikke la noe av den være til morgenen, og ingen av dens ben skal brytes; de skal overholde alle påskens forskrifter.
16Han sa videre til Korah: «Du og hele ditt følge skal møte HERREN i morgen, sammen med Aaron.»
21Moses sa: 'Folket hos meg er seks hundre tusen fotfolk, og du har sagt: Jeg skal gi dem kjøtt, så de kan spise i en hel måned.'
41Og Moses sa: «Hvorfor bryter dere nå HERRENs bud? Det vil ikke lykkes.»
44HERREN talte da til Moses og sa:
26Han talte til forsamlingen og sa: «Vennligst dra bort fra teltene til disse ugudelige menn, og berør ingenting av deres eiendeler, for ellers kan dere bli tappet for deres synder.»
18Si til folket: 'Helliggjør dere til i morgen, for da skal dere spise kjøtt. Dere har grått for Herren og sagt: Hvem skal gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt, og derfor vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
19Dere skal ikke spise det for bare én dag, to dager, fem dager, ti dager eller tjue dager;
26Og HERREN talte til Moses og Aaron og sa:
6Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
10Og HERREN talte til Moses og sa:
25«Du skal ikke ofre blodet av mitt offer sammen med gjær; heller skal ikke offeret til påskefesten bli latt til morgenen.»
34Skulle noe av kjøttet fra helliggjørelsene eller av brødet være til overs til morgenen, skal du brenne resten med ild; det skal ikke spises, for det er hellig.
32Folket sto opp hele den dagen, natten og den neste dagen, og samlet vaktler. Den som samlet minst, fikk ti homer, og de fordelte dem utover hele leiren.
13Den neste dag satte Moses seg for å dømme folket, og folket samlet seg rundt ham fra morgen til kveld.
21Og Herren talte til Moses, og sa:
17Og HERREN talte til Moses og sa:
39Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget stort.
13Og HERREN talte til Moses og sa: