2 Mosebok 24:11
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
Men på Israels ledere la han ikke sin hånd; likevel fikk de se Gud, og de spiste og drakk.
På Israels fremste menn la han ikke sin hånd. De så Gud, og de spiste og drakk.
Men han rakte ikke hånden ut mot Israels fremste menn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han rakte ikke hånden ut mot Israels stormenn. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Gud løftet ikke hånden sin mot Israels ledere; de så Gud og de spiste og drakk.
Han rakte ikke ut hånden mot de utvalgte av Israels barn. De så Gud, og de spiste og drakk.
Og han la ikke hånden på lederne blant Israels barn; også de så Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot de fremste av Israels barn; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Men mot de utvalgte av Israels barn løftet han ikke sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Og på Israels barns fornemste menn la han ikke sin hånd; og de så Gud, og de spiste og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barns fornemme menn. De skuet Gud og spiste og drakk.
But God did not raise his hand against the leaders of the Israelites; they saw God, and they ate and drank.
Men mot de fremste av Israels barn rakte han ikke ut sin hånd. De skuet Gud, og de spiste og drakk.
Og han lagde ikke sin Haand paa de Ypperste af Israels Børn; og de beskuede Gud, og aade og drak (dog).
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
Han la ikke sin hånd på de fremstående menn av Israels barn: de så Gud og de spiste og drakk.
And upon the nobles of the children of Israel he did not lay his hand: also they saw God, and ate and drank.
Han la ikke hånd på Israels adelige. De så Gud, og de åt og drakk.
Men han rakte ikke ut sin hånd mot Israels sønner som var nær; de så Gud, og de åt og drakk.
Men han la ikke hånd på Israels barnas fornemme; de skuet Gud, og de spiste og drakk.
Han løftet ikke hånden mot Israels eldste; de så Gud og spiste og drakk.
And upon the nobles{H678} of the children{H1121} of Israel{H3478} he laid{H7971} not his hand:{H3027} and they beheld{H2372} God,{H430} and did eat{H398} and drink.{H8354}
And upon the nobles{H678} of the children{H1121} of Israel{H3478} he laid{H7971}{(H8804)} not his hand{H3027}: also they saw{H2372}{(H8799)} God{H430}, and did eat{H398}{(H8799)} and drink{H8354}{(H8799)}.
and apo the nobles of the childern of Israel he sett not his hande. And when they had sene God they ate and dronke.
& he put not his hade vpo the pryncipall of Israel. And whan they had sene God, they ate & dronke.
And vpon the nobles of the children of Israel he laide not his hande: also they sawe God, and did eate and drinke.
And he layde not his hande vpon the nobles of the children of Israel: and they saw God, and did eate and drinke.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: also they saw God, and did eat and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
and unto those of the sons of Israel who are near He hath not put forth His hand, and they see God, and eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And upon the nobles of the children of Israel he laid not his hand: and they beheld God, and did eat and drink.
And he put not his hand on the chiefs of the children of Israel: they saw God, and took food and drink.
He didn't lay his hand on the nobles of the children of Israel. They saw God, and ate and drank.
But he did not lay a hand on the leaders of the Israelites, so they saw God, and they ate and they drank.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så gikk Moses opp sammen med Aaron, Nadab, Abihu og syttifem av Israels eldste.
10 De så Israels Gud, og under hans føtter var det som en belagt flate av safirstein, og som himmelens klare glans.
16 Herrens herlighet hvilte over Sinai-fjellet, og en sky dekket det i seks dager; den sjuende dagen kalte han Moses ut fra midten av skyen.
17 Synet av Herrens herlighet var for Israels barn som et fortærende ild på fjellets topp.
18 Moses gikk inn i skyen og ble løftet opp på fjellet, hvor han oppholdt seg i førti dager og førti netter.
27 Og HERREN sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for med disse ord har jeg inngått en pakt med deg og med Israel.»
28 Han var sammen med HERREN i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev ned paktens ord, de ti bud, på tavlene.
30 Han holdt et festmåltid for dem, og de spiste og drakk sammen.
1 Og han sa til Moses: «Kom opp til Herren, du, og Aaron, Nadab og Abihu, og syttifem av Israels eldste; la dere tilbe på avstand.»
2 Men bare Moses får nærme seg Herren; de andre skal ikke komme nær, og folket skal heller ikke gå opp med ham.
12 Herren sa til Moses: «Kom opp til meg på fjellet og opphold deg der, så skal jeg gi deg steintavler, en lov og påbud som jeg har skrevet, for at du skal kunne lære dem bort.»
23 Folkene så ikke hverandre, og ingen forlot sitt sted i tre dager, men alle Israels barn hadde lys i sine hjem.
12 Da tok Jethro, Moses' svigerfar, et brennoffer og tilberedte ofre til Gud, og Aaron kom sammen med alle Israels eldste for å spise sammen med ham for Herren.
25 Gud så på Israels barn, og Han hadde omsorg for dem.
9 Da jeg gikk opp på fjellet for å motta steintavlene – nemlig paktens tavler som HERREN inngikk med dere – ble jeg der i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10 HERREN overleverte meg to steintavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord som HERREN talte til dere på fjellet, midt i ilden på forsamlingens dag.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet; og idet han kom nærmere for å skue, hørte han Herrens røst til ham.
15 Da Israels barn så dette, sa de til hverandre: «Det er manna», for de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er det brødet Herren har gitt dere å spise.»
6 Dere har verken spist brød eller drukket vin eller sterk drikk, for at dere skal forstå at jeg er HERREN, deres Gud.
22 HERREN sa til Moses: 'Slik skal du tale til Israels barn: Dere har sett at jeg har talt med dere fra himmelen.'
8 Han tok med seg smør, melk og den tilberedte kalven og stilte alt frem for dem; han stod ved dem under treet, og de åt.
14 «De skal fortelle det til folkene i dette landet, for de har hørt at du, HERREN, er blant dette folket, at du er å se med egne øyne, at din sky hviler over dem, og at du går foran dem om dagen som en søyle av skyer og om natten som en søyle av ild.»
4 Aaron tok imot dem, formet dem med et graveredskap og smidde dem til en utsmelt kalv. Deretter sa de: «Dette er dine guder, Israel, som førte dere ut av Egypt.»
6 Neste morgen sto de tidlig opp, ofret brennoffer og fredsoffer, og folket satte seg ned for å spise og drikke før de dro ut for å feire.
18 Og da han hadde fullført sin samtale med ham på Sinai-fjellet, ga han Moses to tavler med vitnesbyrd – steintavler skrevet med Guds finger.
5 Han sendte ut unge menn blant Israels barn som fremmet brennoffer og ofret fredsoffer med okser til Herren.
11 Herren talte til Moses og sa:
30 Moses førte ham inn i leiren, sammen med Israels eldste.
10 Men hele forsamlingen befalte å steine dem med steiner. Og HERRENs herlighet åpenbarte seg i forsamlingens telt for alle Israels barn.
17 Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
24 Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.
11 og for at dere skal lære Israels barn alle de lover Herren har meddelt dem gjennom Moses.»
22 Han skal spise Guds brød, både av det aller helligste og av det hellige.
14 Og mennene tok sin proviant uten å søke råd hos Herren.
1 Og HERREN talte til Moses og Aron og sa til dem:
23 Moses og Aron gikk inn i forsamlingens telt, og da de kom ut, velsignet de folket. Herrens herlighet åpenbarte seg for alle.
54 Han og mennene med ham spiste og drakk, og de ble værende hele natten; om morgenen sa han: «La meg dra tilbake til min herre.»
2 Balaam løftet øynene og så Israel som bodde i sine telt, sortert etter stammer; og Guds ånd kom over ham.
16 Brettene var Guds verk, og skriften var Guds ord, inngravert på dem.
2 De førte folket til ofrene til sine guder, og folket spiste og tilba deres guder.
24 og latt manna regne ned til dem som næring, og gitt dem himmelens korn.
34 Eller har Gud noen gang prøvd å hente ut et folk midt blant et annet folk med fristelser, under tegn, underunderverker, i krig, med en mektig hånd, en strukket arm og med stor redsler, slik som HERREN, din Gud, gjorde for dere i Egypt for øynene deres?
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget en utsmelt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: «Dette er deres guder, Israel, som førte dere ut av Egypt.»
20 Så tok han kalven de hadde laget, brente den i ilden, knuste den til pulver, strødde det over vannet og fikk israelittene til å drikke det.
12 Og HERREN talte til dere fra ildens midte: dere hørte ordene, men så ingen form; dere hørte bare en røst.
15 Du ga dem brød fra himmelen for deres sult, førte frem vann fra klippen for deres tørst og lovet dem at de skulle få ta land i besittelse, det landet du hadde sverget å gi dem.