1 Mosebok 34:23
«Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
«Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
Blir ikke buskapen deres, eiendelene deres og alle dyrene deres vårt? La oss bare samtykke til dette, så vil de bo hos oss.
«Da blir jo buskapen deres, eiendelene deres og alt feet deres vår. La oss bare samtykke til dem, så vil de bo hos oss.»
Vil ikke da deres buskap, deres eiendom og alt deres fe bli vårt? Bare la oss gå med på dem, så kan de bo hos oss.»
Vil ikke deres buskap, eiendommer og alt deres fe tilhøre oss? La oss bare gå med på deres betingelser og bli hos oss.»
Vil ikke deres buskap og deres eiendom og all deres dyr være våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.
Skal ikke ikke deres storfe og eiendom og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dem, så vil de bo med oss.
Deres buskap, eiendom og alle deres dyr vil de ikke bli våre? La oss bare gå med på dette, så vil de bo hos oss.
Deres buskap, eiendom og alt deres fe vil da være vårt. La oss bare samtykke til dette, så de blir hos oss."
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
Vil ikke deres buskap, eiendom og alt deres bli vårt? Bare la oss samtykke med dem, så vil de bo hos oss."
'Deres buskap, eiendom og alle deres dyr er jo våre, bare la oss gå med på dette, så blir de boende blant oss.'
Won't their livestock, their property, and all their animals be ours? Only let us agree to them, and they will dwell with us."
Deres buskap, deres eiendeler og alle deres dyr, vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på kravet deres, så kan de bosette seg hos oss.»
Deres Fæ og deres Gods og alle deres Bæster blive de ikke vore? ikkun at vi ere dem til Villie, da ville de boe hos os.
Shall not their cattle and their substance and every beast of theirs be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap, eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss bare gå med på dem, så vil de bo hos oss."
Will not their livestock and their substance and every beast of theirs be ours? Only let us consent to them, and they will dwell with us.
Vil ikke deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? Bare la oss gå med på dette, så vil de bo hos oss."
Deres kveg, deres eiendom og alt deres buskap, blir det ikke vårt? La oss bare være enige med dem, så de kan bo hos oss.'
«Vil ikke deres buskap og deres eiendom og alle deres dyr bli våre? La oss bare samtykke med dem, så vil de bo med oss.»
Vil ikke da deres buskap og eiendeler og alle deres dyr bli våre? La oss derfor slutte en avtale med dem, slik at de kan forbli blant oss.
Their goodes and their substance and all their catell are oures only let vs consente vnto them that they maye dwell with vs.
their catell and goodes, and all that they haue, shalbe ours, yf we consent vnto them, that they maye dwel with vs.
Shall not their flockes and their substance and all their cattell be ours? onely let vs consent herein vnto them, and they will dwell with vs.
Shall not their goodes and their substaunce, and all their cattell be ours? let vs only consent vnto them, and they will dwell with vs.
[Shall] not their cattle and their substance and every beast of theirs [be] ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Won't their cattle and their substance and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
their cattle, and their substance, and all their beasts -- are they not ours? only let us consent to them, and they dwell with us.'
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Shall not their cattle and their substance and all their beasts be ours? only let us consent unto them, and they will dwell with us.
Then will not their cattle and their goods and all their beasts be ours? so let us come to an agreement with them so that they may go on living with us.
Won't their livestock and their possessions and all their animals be ours? Only let us give our consent to them, and they will dwell with us."
If we do so, won’t their livestock, their property, and all their animals become ours? So let’s consent to their demand, so they will live among us.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Deretter kom Hamor og hans sønn Shechem til byens port og talte med byens menn, og sa:
21«Disse mennene lever i fred med oss; la dem derfor bo i landet og drive handel der, for landet er se, stort nok for dem. La oss ta deres døtre til oss som hustruer, og la oss gi dem våre døtre.»
22«Men de vil bare gi sitt samtykke til å bo med oss, til å bli ett folk, under forutsetning av at hver mann blant dem blir omskåret, slik de er.»
8Og Hamor talte til dem og sa: «Min sønn Shechems hjerte lengter etter deres datter; jeg ber dere, gi henne til ham som hustru.»
9«Inngå ekteskap med oss, gi deres døtre til oss, og ta våre døtre til dere.»
10«Dere skal bo sammen med oss; landet ligger åpnet for dere – bo, handel der, og skaff dere eiendom.»
11Og Shechem sa til sin far og sine brødre: «La meg vinne deres gunst; alt dere krever, vil jeg gi.»
12«Spør meg om hvilken medgift og gave du vil, så vil jeg oppfylle kravet, men la meg få jenta til hustru.»
13Og Jakobs sønner svarte listig til Shechem og hans far Hamor og sa: «Fordi han har vanærte Dinah, vår søster,
14kan vi ikke la vår søster gå til en som ikke er omskåret, for det ville være en skamplett for oss.»
15«Men vi vil gå med på følgende: Dersom dere vil følge vårt eksempel og la hver mann blant dere bli omskåret,
16da skal vi gi våre døtre til dere, dere ta våre døtre til dere, vi skal bo med dere, og vi skal bli ett folk.»
17«Men dersom dere ikke vil høre på oss og la dere omskjære, da tar vi vår datter og drar.»
18Ordene deres behaget Hamor og hans sønn Shechem.
24Og alle som kom ut gjennom byens port, hørte Hamor og hans sønn Shechems ord; og hver eneste mann ble omskåret, alle som gikk ut av byens port.
25Og på den tredje dagen, da de var svært ømme, tok to av Jakobs sønner – Simeon og Levi, Dinahs brødre – hvert sitt sverd, gikk dristig inn i byen og slo ned alle mennene.
26De slo ned Hamor og hans sønn Shechem med sverdet, tok Dinah fra Shechems hus og dro derfra.
4Og Shechem sa til sin far Hamor: «Gjør henne til min hustru.»
28De tok byens sauer, okser og esler, alt som fantes i byen og på markene,
29og alt deres gods, alle de små, og deres hustruer; de tok fanger og plyndret alt som var i husene.
16For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
7Men alt dyrebesetningen og alt bytteslag tok vi til oss som krigsbytte.
26«Våre små, våre hustruer, vår flokk og alt vårt storfe skal være i byene i Guiléad.»
7For deres rikdom var så stor at de ikke kunne bo samlet, og landet der de var fremmede, bar ikke hele deres kveg.
35Bare dyrene tok vi som bytte for oss, sammen med alt bytteslag vi ervervde fra byene.
14Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
16De nærmet seg da Moses og sa: 'Vi vil bygge saueinnhegninger her for vårt storfe og byer for våre små.'
24«Bortsett fra det de unge menn har spist, og den andelen mennene som dro med meg – Aner, Eshkol og Mamre – la dem beholde sin del.»
2Da Shechem, Hamors sønn og Hivitens, landets fyrste, så henne, tok han henne, forbandt seg med henne og vanærte henne.