1 Mosebok 31:16
For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
For alt det rike som Gud tok fra vår far, det er vårt og våre barns. Så nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.
For all den rikdom Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
Den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
«All den rikdommen Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og barna våre. Gjør derfor alt det Gud har sagt til deg.»
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far tilhører oss og våre barn. Så gjør nå alt Gud har sagt til deg."
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
For all rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn: nå, hva Gud har sagt til deg, gjør det.
Derfor tilhører all rikdom som Gud har tatt fra vår far, oss og våre barn. Gjør nå alt det Gud har sagt til deg.»
All den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gå nå, og gjør det Gud har sagt til deg!"
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt som Gud har sagt til deg.'
All den rikdommen Gud tok fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt Gud har sagt til deg.»
Surely all the wealth that God took away from our father belongs to us and our children. So do whatever God has told you to do.'
All rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt som Gud har sagt til deg.'
Derfor, al den Rigdom, som Gud haver borttaget fra vor Fader, den hører os til og vore Børn; og gjør nu alt det, som Gud haver sagt til dig.
For all the riches which God hath taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå det Gud har sagt til deg.
For all the riches which God has taken from our father, that is ours, and our children's: now then, whatever God has said to you, do.
All den rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå gjør alt Gud har sagt til deg."
All rikdommen som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Nå, gjør alt det Gud har sagt til deg.'
For all den rikdommen som Gud har tatt fra vår far, det er vår og våre barns: Så gjør nå alt det Gud har sagt til deg.
Den rikdom som Gud har tatt fra ham, tilhører oss og våre barn; så det Gud har sagt til deg, gjør det.
For all the riches{H6239} which God{H430} hath taken{H5337} away from our father,{H1} that is ours and our children's:{H1121} now then, whatsoever God{H430} hath said{H559} unto thee, do.{H6213}
For all the riches{H6239} which God{H430} hath taken{H5337}{(H8689)} from our father{H1}, that is ours, and our children's{H1121}: now then, whatsoever God{H430} hath said{H559}{(H8804)} unto thee, do{H6213}{(H8798)}.
Moreouer all the riches which God hath take from oure father that is oures and oure childerns. Now therfore what soeuer God hath sayde vnto the that doo.
Therfore hath God withdrawe or fathers riches from him vnto vs & oure children. What so euer now God hath sayde vnto the, that do.
Therefore all the riches, which God hath taken from our father, is ours and our childrens: nowe then whatsoeuer God hath saide vnto thee, doe it.
Therfore all the ryches whiche God hath taken from our father, that is ours and our chyldrens: nowe then whatsoeuer God hath sayde vnto thee, that do.
For all the riches which God hath taken from our father, that [is] ours, and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
for all the wealth which God hath taken away from our father, it `is' ours, and our children's; and now, all that God hath said unto thee -- do.'
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For all the riches which God hath taken away from our father, that is ours and our children's: now then, whatsoever God hath said unto thee, do.
For the wealth which God has taken from him is ours and our children's; so now, whatever God has said to you, do.
For all the riches which God has taken away from our father, that is ours and our children's. Now then, whatever God has said to you, do."
Surely all the wealth that God snatched away from our father belongs to us and to our children. So now do everything God has told you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Da svarte Rachel og Lea: «Finnes det fortsatt en andel eller arv for oss i vår fars hus?»
15 «Er vi ikke talt som fremmede for ham? Han har solgt oss og rett og slett lagt våre penger i røyk.»
1 Og han hørte Labans sønners ord som sa: «Jacob har tatt bort alt som tilhørte vår far, og av det vår far eide har han vunnet all denne herlighet.»
8 Om han sa: «Den plettede skal være din lønn,» var jo alle dyrene plettede; og om han sa: «Den med ringer på seg skal være din lønn,» var alle dyrene med ringer.
9 Så har Gud tatt bort din fars boskap og gitt dem til meg.
42 «Om ikke min fars Gud, Abrahams Gud, og Isaaks ærefrykt hadde vært med meg, ville du nå uten tvil ha sendt meg bort tomhendt. Gud har sett mitt elendighet og all min slit, og irettesatte deg i går kveld.»
43 Laban svarte: «Disse døtrene er mine, og disse barna er mine. Denne flokken, alt du ser, tilhører meg. Hva kan jeg da gjøre med mine døtre eller med deres barn?»
17 Da reiste Jacob seg og satte sine sønner og sine koner på kameler.
18 Han tok med seg all sin boskap og alle sine eiendeler han hadde skaffet, den boskap han hadde vunnet i Padanaram, for å dra til Isak, sin far, i Kanaan.
30 For det var få dyr du hadde før jeg kom, men nå har de økt til en mengde, og Herren har velsignet deg siden min ankomst. Men når skal jeg få forsørget mitt eget hus også?
31 Og han spurte: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Du skal gi meg ingenting; men om du gjør slik for meg, vil jeg igjen føde og passe din flokk.»
29 «Det ligger i min makt å gjøre deg vondt, men din fars Gud talte til meg i går kveld og sa: ‘Pass på at du ikke taler til Jacob, verken godt eller ondt.’»
30 «Og nå, selv om du måtte dra fordi du så sterkt lengtet etter din fars hus, hvorfor har du stjålet mine guder?»
7 Og de svarte: 'Hvorfor sier vår herre disse ordene? Måtte ikke Gud la sine tjenere handle slik!'
8 Se, pengene vi fant i åpningen på sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land; hvordan skulle vi da tørre å stjele sølv eller gull fra din herres hus?
32 «La den som enn måtte finne mine guder, ikke få leve! La våre brødre først avgjøre hva som virkelig tilhører deg hos meg, og hent det tilbake til deg.» For Jacob visste ikke at det var Rachel som hadde stjålet dem.
37 Mens du har gravd gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alt du eier? Legg det fram her foran våre brødre, både dine og mine, så de kan dømme mellom oss.»
23 «Skal ikke deres storfe, deres eiendom og alle deres dyr da også bli våre? La oss bare oppnå enighet med dem, så vil de bo med oss.»
5 Han sa til dem: «Jeg ser at ditt farens ansikt ikke vender seg mot meg slik det gjorde før, men min farens Gud har vært med meg.»
8 Så sa Juda til sin far Israel: 'Send gutten med meg, så skal vi dra, at vi alle kan leve og ikke omkomme, du, vi og våre små.'
20 Dessuten skal dere ikke bekymre dere for deres eiendeler, for alt det beste i hele Egypt er deres.
27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene, så slipper vi å ta livet av ham; for han er vår bror, av vårt eget kjøtt.' Og brødrene ble enige.
9 Så sa Jakob: «Å, Gud til min far Abraham og Gud til min far Isak, Herren som sa til meg: «Vend tilbake til ditt land og til din slekt, så skal jeg omgås deg godt!»
25 Da sa han: 'Gå ut igjen og kjøp oss litt mat.'
12 Han sa: «Løft øynene dine og se: Alle værnene som hopper over dyrene er med ringer, med flekker og med gråsprengte farger. For jeg har sett alt det Laban gjør mot deg.»
4 Og gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, slik at du kan arve landet hvor du nå er en fremmed, det landet Gud ga til Abraham.
4 «Hvorfor skal farens navn bli fjernet fra hans slekt fordi han ikke har en sønn? Gi oss derfor en del blant farens brødre.»
10 Du skal bo i Gosjens land, og du skal være nær meg – du, dine barn, dine barnebarn, dine flokker, dine hjorder og alt du eier.
26 «Våre små, våre hustruer, vår flokk og alt vårt storfe skal være i byene i Guiléad.»
6 De tok med seg både sin kveg og sine eiendeler, som de hadde fått i Kanaan, og kom med Jakob og hele hans ætt inn i Egypt.
13 At dere vil redde mitt liv, sammen med mitt lands liv – min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de eier – og skåne oss fra død.
5 Abraham ga alt han hadde til Isaak.