1 Mosebok 4:5
Men til Kain og hans offergave var det ikke slik. Kain ble svært sint, og ansiktet hans sank.
Men til Kain og hans offergave var det ikke slik. Kain ble svært sint, og ansiktet hans sank.
men på Kain og offeret hans så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men til Kain og hans offergave så han ikke. Da ble Kain svært sint, og han ble nedslått.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain meget vred og fikk senkede blikk.
Men til Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Og Kain ble meget sint, og hans ansikt falt.
men på Kain og hans offer hadde Han ikke respekt. Da ble Kain svært sint, og ansiktet hans ble trist.
Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans ble mørkt.
men til Kain og hans gave så Han ikke med velvilje. Da ble Kain meget sint og så ned.
Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet.
Men på Kain og hans offer så han ikke med samme velvilje. Dette gjorde Kain meget sint, og ansiktet hans mørknet.
Men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
But He did not look with favor on Cain and his offering. So Cain became very angry, and his face was downcast.
men til Kain og hans offer så han ikke. Da ble Kain veldig sint, og ansiktet hans falt.
Men til Cain og til hans Offer saae han ikke; da blev Cain meget vred, og hans Ansigt falmede.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje. Da ble Kain svært sint, og han senket hodet.
But for Cain and his offering he did not have respect. And Cain was very angry, and his countenance fell.
men han så ikke med velvilje på Kain og hans offer. Kain ble meget sint, og ansiktet hans mørknet.
men Kain og hans offer så han ikke på. Da ble Kain svært sint, og han senket blikket.
men Kains offer godtok han ikke. Da ble Kain veldig sint og så ned.
Men med Kain og hans offer hadde han ingen glede. Kain ble sint, og ansiktet ble trist.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but vnto Cain and vnto his offrynge looked he not. And Cain was wroth exceadingly and loured.
but vnto Cain and his offerynge he loked not. Then was Cain exceadinge wroth, and his countenaunce chaunged.
But vnto Kain and to his offering he had no regarde: wherefore Kain was exceeding wroth, and his countenance fell downe.
But vnto Cain and to his offeryng he had no respect: for the whiche cause Cain was exceedyng wroth, and his countenaunce abated.
But unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but he didn't respect Cain and his offering. Cain was very angry, and the expression on his face fell.
and unto Cain and unto his present He hath not looked; and it is very displeasing to Cain, and his countenance is fallen.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
but unto Cain and to his offering he had not respect. And Cain was very wroth, and his countenance fell.
But in Cain and his offering he had no pleasure. And Cain was angry and his face became sad.
but he didn't respect Cain and his offering. Cain was very angry, and the expression on his face fell.
but with Cain and his offering he was not pleased. So Cain became very angry, and his expression was downcast.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da sa HERREN til Kain: «Hvorfor er du sint, og hvorfor er ansiktet ditt så nedslått?»
7Dersom du gjør det rette, vil du bli akseptert. Men om du ikke gjør det rette, ligger synden og lurer ved døren. Dens begjær vil være rettet mot deg, og du skal herske over den.
8Kain snakket med sin bror Abel, og da de var ute på marken, reiste Kain seg mot Abel og drepte ham.
9Og HERREN spurte Kain: «Hvor er din bror Abel?» Han svarte: «Jeg vet ikke; er jeg min brors vokter?»
10HERREN sa: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden.»
11Nå er du forbandet i jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin kraft; du skal være en flyktning og omstreifer på jorden.
13Kain sa til HERREN: «Min straff er for tung til at jeg skal bære den.»
14«Se, du har utdrevet meg i dag fra jordens åsyn, og jeg skal forbli skjult fra din nærhet. Jeg blir en flyktning og omstreifer på jorden, og hver den som finner meg, skal drepe meg.»
15Da sa HERREN: «Den som dreper Kain, skal få syvfold hevn.» HERREN satte et merke på Kain, så ingen som fant ham, skulle drepe ham.
16Kain gikk ut fra HERRENs nærvær og slo seg ned i landet Nod, øst for Eden.
2Senere fødte hun hans bror Abel. Abel var gjeter for sauene, mens Kain var jordarbeider.
3Med tiden brakte Kain en offergave av jordens frukt til HERREN.
4Abel derimot, førte fram de første fårene av sin flokk og av det fete. Og HERREN så med velvilje til Abel og hans offergave.
12Ikke som Kain, som tilhørte den onde og drepte sin bror. Men hvorfor drepte han ham? Fordi hans egne gjerninger var onde, mens hans brors var rettferdige.
4Ved tro ofret Abel til Gud et overlegent offer enn Kain, noe som gav bevis for hans rettferdighet, med Gud som vitnet om hans gaver; og selv om han er død, taler han fortsatt gjennom sin tro.
1Men dette gjorde Jona sterkt misfornøyd, og han ble veldig sint.
59Da Gud hørte dette, ble han forarget og motbydelig mot Israel.
13Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
18For at Herren ikke skal se det, bli misfornøyd, og vende sin vrede mot ham.
15Moses ble svært opprørt og sa til HERREN: «Du tar ikke hensyn til deres offer, for jeg har verken tatt et esel fra dem eller skadet en eneste en av dem.»
19Da HERREN så det, avskyrte han dem, på grunn av den provokasjon de rettet mot sine sønner og døtre.
17Derfor var synden til de unge mennene svært stor for Herren, for folket foraktet Herrens offer.
17For grådighetens urett gjorde meg sint, og jeg slo ham; jeg trakk meg tilbake i min vrede, mens han stolt gikk etter sitt hjertes ønsker.
16Herrens vrede har delt dem; han vil ikke lenger anse dem. De viste ingen respekt for prestene og tok heller ikke hensyn til de eldste.
5Da Haman så at Mordekai verken bøyde seg eller viste ham noen respekt, ble han rasende.
4Da hans brødre oppdaget at faren elsket ham mer enn alle dem, fyltes de av hat mot ham og kunne ikke tale med ham på en vennlig måte.
29«Derfor forakter dere mitt offer og min røkelse, som jeg har befalt i mitt boligsted, og dere ærer deres sønner mer enn Meg, for å gjøre dere mette med den beste av alle Israels folkets ofringer?»
17For dere vet at senere, da han skulle arve velsignelsen, ble han forkastet, for han fant ikke et sted for anger, selv om han søkte det med tårer.
24Om Kain skulle få syvfold hevn, da skal Lamech få syttisjufold.
6I brennoffer og syndefringer fant du ingen tilfredshet.