Hosea 8:5
Ditt kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det gå før de gjenvinner sin uskyld?
Ditt kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det gå før de gjenvinner sin uskyld?
Kalven din, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det vare før de blir skyldfrie?
Din kalv er forkastet, Samaria; min vrede har flammet opp mot dem. Hvor lenge vil de ikke kunne bli rene?
Kalven din er forkastet, Samaria. Min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til å være skyldfrie?
Din kalv, Samaria, er forkastet! Min vrede blusser mot dem. Hvor lenge vil de forbli urene og nekte å omvende seg?
Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge vil de være ute av stand til å oppnå renhet?
Din kalv, O Samaria, har forkastet deg; jeg er sint på dem: hvor lenge vil de holde fast ved falsk uskyld?
Din kalv, Samaria, ble kastet bort; min vrede er opptent mot dem. Hvor lenge skal dette vare? De kan ikke rose seg av uskyld.
Din kalv er forkastet, Samaria, min vrede har flammet opp mot dere. Hvor lenge vil de være ute av stand til å bli uskyldige?
Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede har flammet opp mot dem: hvor lenge vil det vare før de blir uskyldige?
Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede har flammet opp mot dem: hvor lenge vil det vare før de blir uskyldige?
Din kalv, Samaria, har blitt forkastet. Min vrede har flammet opp mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til å være uskyldige?
Your calf idol is rejected, Samaria! My anger burns against them. How long will they be unable to attain innocence?
Din gullkalv, Samaria, har jeg forkastet! Min vrede har flammet opp mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til å bli renset?
Din Kalv, Samaria! bortkastede (dig), min Vrede er optændt imod dem; hvorlænge (skal det vare)? de kunne ikke rose sig af Uskyldighed.
Thy calf, O Samaria, hath cast thee off; mine anger is kindled against them: w long will it be ere they attain to innocency?
Din kalv, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge vil det vare før de blir uskyldige?
Your calf, O Samaria, has cast you off; my anger is kindled against them. How long will it be until they attain innocence?
La Samaria forkaste sin kalv-idol! Min vrede brenner mot dem! Hvor lenge vil det gå før de er i stand til renhet?
Din kalv, Samaria, er forkastet. Min vrede har flammet opp mot dem. Hvor lenge skal de være ute av stand til renhet?
Din kalv er vraket, Samaria; min vrede er tent mot dem: hvor lenge vil det vare før de oppnår uskyld?
Jeg vil ikke ha noe med din unge okse å gjøre, Samaria; min vrede brenner mot dem; hvor lenge skal det gå før Israels barn gjør seg rene?
He hath cast off thy calf, O Samaria; mine anger is kindled against them: how long will it be ere they attain to innocency?
Thy calfe (O Samaria) shalbe taken awaye. for my wrothfull indignacion is gone forth agaynst the. How longe wil it be, or they can be clensed?
Thy calfe, O Samaria, hath cast thee off: mine anger is kindled against them: howe long will they be without innocencie!
Thy Calfe O Samaria hath cast thee of, for my wrathfull indignation is gone foorth agaynst them: howe long wyll they be without innocencie?
Thy calf, O Samaria, hath cast [thee] off; mine anger is kindled against them: how long [will it be] ere they attain to innocency?
Let Samaria throw out his calf-idol! My anger burns against them! How long will it be before the are capable of purity?
Cast off hath thy calf, O Samaria, Burned hath Mine anger against them, Till when are they not capable of purity?
He hath cast off thy calf, O Samaria; mine anger is kindled against them: how long will it be ere they attain to innocency?
He hath cast off thy calf, O Samaria; mine anger is kindled against them: how long will it be ere they attain to innocency?
I will have nothing to do with your young ox, O Samaria; my wrath is burning against them; how long will it be before the children of Israel make themselves clean?
Let Samaria throw out his calf idol! My anger burns against them! How long will it be until they are capable of purity?
O Samaria, he has rejected your calf idol! My anger burns against them! They will not survive much longer without being punished, even though they are Israelites!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6For den var også fra Israel; en håndverker lagde den, og derfor er den ikke Gud. Samarias kalv skal imidlertid brytes i stykker.
3Israel har forkastet det som er godt; fienden skal forfølge ham.
4De har satt opp konger, men ikke gjennom meg; de har utnevnt fyrster, uten at jeg visste om det. Av deres sølv og gull har de laget avguder, for at de skal bli utstøtt.
5Innbyggerne i Samaria skal frykte på grunn av kalvene i Bethaven, for folket der skal sørge over dem, og prestene som frydet seg over deres herlighet, siden den har forlatt dem.
7Hvordan skal jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder; da jeg hadde gitt dem rikelig næring, begikk de utukt og samlet seg som hærer i horehuene.
2Og nå synder de mer og mer, og de har laget smeltede bilder av sitt sølv og avguder etter egen oppfatning, alt sammen mesterhåndverkernes verk. De sier: «La de som ofrer kysse kalvene.»
8De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg befalte dem; de har laget en utsmelt kalv, tilbedt den, ofret til den og sagt: «Dette er deres guder, Israel, som førte dere ut av Egypt.»
18Ja, da de smidde en gullkalv og sa: «Dette er din Gud som førte deg ut av Egypt,» begikk de store overtredelser.
8Hvordan skal jeg oppgi deg, Efraim? Hvordan skal jeg frelse deg, Israel? Hvordan skal jeg gjøre deg til Admah? Hvordan skal jeg stille deg som Zeboim? Mitt hjerte er vendt mot meg, og min barmhjertighet er antent.
4U, syndig nasjon, et folk tynget av urett, en ætt av ugudelige, barn som sprer ødeleggelse; de har forlatt Herren, de har vekket Israels Hellige til vrede, og de har vendt seg bort.
8Og nå tror dere dere kan motstå HERRENS rike, som hviler i Davids sønners hender, selv om dere er en stor forsamling og har med dere gullkalver, som Jeroboam har gjort til guder for dere.
7For på den dagen skal hver og en forkaste sine sølv- og gullavguder, som deres egne hender har laget som en synd mot dere.
18Jeg vil gi de som har overtrådt min pakt, som ikke har holdt de ord de avtalte med meg da de delte kalven i to og gikk gjennom dens deler,
2Deres hjerte er delt; nå vil de vise seg svake. Han skal rive ned deres alter og ødelegge deres bilder.
9men du har handlet ondt utover alt det som dine forgjengere gjorde. Du har gått og laget deg andre guder og utskårne bilder for å provosere meg til sinne, og du har vendt meg ryggen.
5Slik sier Herren: Hvilken synd begikk deres fedre mot meg, at de har vendt seg langt bort fra meg, fulgt etter tomhet og blitt forgjeves?
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; for nå, Efraim, begår du horeri, og Israel er besmittet.
4De vil ikke vri sine handlinger for å vende seg til sin Gud; for horeriets ånd er midt iblant dem, og de har ikke kjent Herren.
5Israels stolthet vitner mot ham; derfor skal Israel og Efraim falle i sin synd, og også Juda skal falle sammen med dem.
6De skal dra med sine flokker og sin hjord for å søke Herren, men de skal ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
5For Jakobs overtredelse er alt dette, og for Israelhusets synder. Hva er Jakobs overtredelse? Er det ikke Samaria? Og hva er Judas høysteder? Er det ikke Jerusalem?
14For Israel har glemt sin Skaper og bygger templer, og Juda har mangfoldiggjort sine inngjerdede byer; men jeg vil sende ild over byene deres, og den skal fortære palassene deres.
5Å, assyrer, du er staven for min vrede, og staven i din hånd utgjør min harme.
7Alle dens utskjæringer skal bli knust, alt dens leie skal bli brent med ild, og alle dens avguder vil jeg legge øde – for hun samlet den inn som lønn av en hor, og de skal vende tilbake til horens lønn.
28For dersom dette folket drar opp for å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil deres hjerter vende seg tilbake til deres herre, Rehoboam, konge av Juda, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehoboam.
16Og jeg skal tale mine dommer over dem for all den ondskapen de har vist, for de har forlatt meg, brent røkelse til andre guder og tilbedt det som deres egne hender har skapt.
8Etter alt de har gjort siden den dagen jeg førte dem opp fra Egypt til i dag, ved å forlate meg og tilbe andre guder, vil de gjøre det samme mot deg.
41I de dager laget de en kalv, ofret til avguden og frydet seg over alt det de hadde skapt med sine egne hender.
5Vil han bevare sin vrede for evig? Vil han holde den til enden? Se, du har talt og begått onde gjerninger etter din evne.
1Da jeg skulle helbrede Israel, ble Efraims ugjerninger avdekket og Samarias ondskap; for de bedrager, og tyven sniker seg inn mens en røverklan plyndrer utenfor.
15Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, når hun har utøvd umoralsk adferd med mange, og det hellige kjød har forlatt henne? Når du gjør ondt, da fryder du deg.
11Har et folk byttet sine guder, selv om de i seg selv ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet til noe som ikke gir noen nytte.
13Ve dem! For de har flyktet fra meg – undergang over dem, fordi de har syndet mot meg. Selv om jeg har forløsset dem, har de talt løgn mot meg.
11Fordi Efraim har reist mange alter til synd, skal slike alter være til synd for ham.
17«Fordi de har forlatt meg og ofret røkelse til andre guder, for å provosere meg til sinne med alle sine gjerninger, vil min vrede bli vekket mot dette stedet og ikke kunne stilles.»
25«Fordi de har forlatt meg og ofret røykelse til andre guder for å provosere meg med alt som deres hender har skapt, skal min vrede utøses over dette stedet og aldri bli slukket.»
1Å, Israel, vend tilbake til HERREN din Gud, for du har falt på grunn av dine synder.
10De har vendt seg tilbake til sine forfedres synder, som nektet å lytte til mine ord, og de har søkt andre guder å tjene. Israel og Juda har brutt den pakt jeg inngikk med deres fedre.
11For Israels hus og Judas hus har handlet svært bedragersk mot meg, sier Herren.
25For om et øyeblikk skal hans harme og min vrede i deres ødeleggelse opphøre.
20For i gamle dager knuste jeg ditt åk og brøt dine lenker, og du sa: 'Jeg skal ikke synde' – mens du vandret på hver høyde og under hvert grønt tre, og levde ut i utroskap.
11Skal jeg ikke, slik jeg har gjort mot Samaria og hennes avguder, også gjøre det mot Jerusalem og dens avguder?
16Jeg så at dere hadde syndet mot HERREN deres Gud, og hadde laget dere et smeltet kalv. Dere hadde straks vendt dere bort fra den veien HERREN hadde befalt dere.
18Din vei og dine handlinger har brakt dette over deg; dette er din ondskap – den er bitter og har festet sitt preg på ditt hjerte.
17Efraim er knyttet til avguder; la ham være for seg selv.
4Og du, selv, skal vekkfalle fra den arv jeg ga deg; jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som skal brenne evig.
5For at jeg skal ta Israels hus til meg selv i deres eget hjerte, ettersom de alle har vendt seg bort fra meg på grunn av sine avguder.
7Som de vokste i antall, syndet de imot meg; derfor skal jeg forvandle deres herlighet til skam.
11Jeg ga deg en konge i mitt sinne, og tok ham bort i min harme.