Joel 1:20
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene har tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene har tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ilden har fortært ødemarkens beiter.
Også markens dyr roper til deg, for bekkefarene er tørket ut, og ild har fortært ødemarkens beiter.
Selv markens dyr roper til deg, for vannløpene er tørket ut, og ild har fortært ørkenens beitemarker.
Selv dyrene på marken skriker etter deg, for vannkildene har tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
Også markens dyr skriker til deg, for vannløpene er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beiteområder.
Dyrene på markene roper også til deg; for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også dyrene på marken skriker til deg; for bekker tørker ut, og en ild har fortært beitemarkene i ørkenen.
Også markens dyr lengter etter deg, for vannkildene er tørket opp, og ilden har fortært ørknenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg: For elvene av vann er tørket opp, og ilden har ødelagt markenes beitemarker.
Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
Even the wild animals pant for you; the streams of water have dried up, and fire has devoured the pastures of the wilderness.
Også dyrene på marken ville rope til deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ild har fortært de åpne beitemarkene.
Ogsaa Dyrene paa Marken skrige til dig; thi Vandstrømmene ere fortørrede, og en Ild haver fortæret Græsgangene i Ørken.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Dyrene på marken roper også til deg, for elvene er tørket opp, og ilden har fortært beitene i ødemarken.
The animals of the field cry also to you: for the rivers are dried up, and the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Ja, markens dyr roper til deg, for vannbekkene er tørket bort, og ilden har fortært markens beite.
Også dyrene på marken lengter etter deg, for vannstrømmene er tørket opp, og ilden har fortært de vakre engene i ødemarken.
Ja, markens dyr sukker til deg; for bekkene er tørket opp, og ilden har fortært markens beitemarker.
Dyrene på marken vender seg til deg av lengsel: for vannstrømmene er tørre og ild har lagt beitemarkene i ødemarken øde.
Yea, the beasts{H929} of the field{H7704} pant{H6165} unto thee; for the water{H4325} brooks{H650} are dried up,{H3001} and the fire{H784} hath devoured{H398} the pastures{H4999} of the wilderness.{H4057}
The beasts{H929} of the field{H7704} cry{H6165}{(H8799)} also unto thee: for the rivers{H650} of waters{H4325} are dried up{H3001}{(H8804)}, and the fire{H784} hath devoured{H398}{(H8804)} the pastures{H4999} of the wilderness{H4057}.
Yee the wylde beestes crie also vnto the: for the water ryuers are dryed vp, and the fyre hath consumed the pastures of the wyldernesse.
The beasts of the fielde cry also vnto thee: for the riuers of waters are dried vp, and the fire hath deuoured the pastures of the wildernes.
The beastes also of the fielde crye out vnto thee: for the riuers of waters are dryed vp, and fire hath deuoured vp the fruitfull places of the desert.
The beasts of the field cry also unto thee: for the rivers of waters are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yes, the animals of the field pant to you, For the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Also the cattle of the field long for Thee, For dried up have been streams of water, And fire hath consumed comely places of a wilderness!'
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
Yea, the beasts of the field pant unto thee; for the water brooks are dried up, and the fire hath devoured the pastures of the wilderness.
The beasts of the field are turning to you with desire: for the water-streams are dry and fire has put an end to the grass-lands of the waste.
Yes, the animals of the field pant to you, for the water brooks have dried up, And the fire has devoured the pastures of the wilderness.
Even the wild animals cry out to you; for the river beds have dried up; fire has destroyed the pastures of the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Frøet råtner under jorden, kornlagrene er øde, og låvene er brutt ned, for kornet har visnet.
18 Hvilken klage kommer fra dyrene! Flokkene av storfe er forvirret, for de har ingen beite, og saueflokkene er gjort øde.
19 Å HERRE, til deg skal jeg rope, for ilden har svelget ørkenens beiter, og flammen har fortært alle trærne på marken.
10 For fjellene vil jeg fylle med gråt og klagesang, og for ødemarkens boliger et sorgfullt rop, fordi de er brent opp slik at ingen kan ferdes gjennom dem; og menneskene kan ikke høre lyden fra dyrene – verken himmelens fugler eller markens dyr er igjen, de har flyktet.
9 Alle dyr på marken, kom for å fortære, ja, alle dyrene i skogen!
3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der vil elende sammen med markens dyr og himmelens fugler; selv sjøens fisk vil forsvinne.
4 Hvor lenge skal landet sørge, og hver markens urter visne på grunn av ondskapen til dem som bor der? Dyrene blir fortært, og også fuglene, fordi de sier: «Han vil ikke få se vår undergang.»
6 Da skal den lamme hoppe som en hjort, og den stumme skal synge; for i ørkenen skal vann bryte frem, og bekker skal flyte i villmarken.
7 Den tørre jorden skal forvandles til en dam, og den tørstige land skal få kilder av vann; i dragenes bolig, der man en gang hvilte, skal det gro gress, siv og rør.
5 Selv rådyrene kalvte på marken, men de forlot den, for det var ingen gress.
6 Og villassene sto på høye steder, de inhales vinden som drager; øynene deres sviktet, for det var ingen gress.
11 De gir drikke til alle markens dyr; villaserne slukker sin tørst.
20 Markens dyr skal ære meg, og også drager og ugler, for jeg gir vann i ødemarken og elver i ørkenen, til drikk for mitt folk, mine utvalgte.
4 Han formaner havet og lar det tørke ut, og han tørker alle elver; Bashan avtar, og Karmel, og Libanons blomstring mister kraft.
5 Fjellene skjelver foran ham, åsene smelter, og jorden brenner i hans nærvær; ja, hele verden og alt som bebor den.
13 Et villsvin fra skogen utnytter den, og et vilt dyr fra marken fortærer den.
3 Av mangel og hungersnød var de ensomme; de flyktet til ødemarken, en gang øde og forlatt.
33 Han forvandler elver til ødemark og kilder til tørt land;
35 Han forvandler ørkenen til et sted med stillestående vann, og tørt land til kilder.
3 Det runger en klagesang fra hyrdene, for deres herlighet er ødelagt, og et brøl fra unge løver, for Jordans stolthet er lagt til grunne.
20 Derfor sier Herren, Gud: Se, min vrede og mitt raseri skal utgytes over dette stedet – over menneske og dyr, over markens trær og jordens frukter – og ilden skal brenne uten å slukkes.
17 Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
18 Jeg vil åpne elver i høye steder og kilder midt i dalene. Jeg vil gjøre ørkenen om til en vannpøl og den tørre bakken til kilder.
15 Jeg vil gjøre fjell og åser øde, og tørke ut all deres grønt; jeg vil forvandle elvene til øyer og få dammene til å forsvinne.
3 En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme: foran dem er landet lik Edens hage, og bak dem en øde villmark; ja, ingenting skal unnslippe dem.
18 For ondskapen brenner som ild; den vil fortære tornebusker og torner, og antenne i skogens tette kratt, så de stiger opp som røyk.
6 For Nimrims vanner skal være øde, for høyet har visnet og gresset har falmet; ingenting grønt er igjen.
10 Markene er øde, og landet sørger, for at kornet har tapt sin kraft; den nye vinen har tørket ut, og oljen svinner hen.
11 Skam dere, jordarbeidere; hyl, vinbønder, over hveten og bygget, for markens avling er forsvunnet.
12 Vinen har tørket ut, og fikenbusken svinner hen; granatepletreet, palmetreet og epletreet – alle trærne på marken – har visnet, for gleden har forsvunnet fra menneskenes hjerter.
10 Dyr og alt husdyr; krypende skapninger og flygende fugler:
30 For dere skal være som en eik hvis løv visner, og som en hage uten vann.
5 Vannene i havet skal svinne hen, og elven skal bli ødelagt og uttørket.
6 Elvene skal flyttes langt vekk, og de beskyttende bekkene skal tømmes og tørke opp; siv og flags skal visne.
36 En røst av hyrdenes rop og en hylende klage fra flokklederne skal høres, for Herren har ødelagt deres beite.
37 De fredelige boligene blir rive ned på grunn av Herrens voldsomme vrede.
38 En tørke rammer hennes vann, og de skal tørke opp, for dette er et land med utskårne bilder, og de er opphengt i sine avguder.
22 Frykt ikke, markens dyr, for ørkenens beitemarker spirer; trærne bærer frukt, og fiken- og vinranker gir sin styrke.
9 Jorden sørger og visner; Libanon skammer seg og blir hugget ned; Sharon er som en ødemark, og Bashan og Karmel mister sin frukt.
47 Og si til Sørmarkens skog: Hør Herrens ord! Slik sier Herren Gud: Se, jeg vil tenne en ild i deg som skal fortære hvert grønt tre og hvert tørt tre; den flammende ilden skal ikke slukkes, og alle land fra sør til nord skal brennes i den.
5 Ahab sa til Obadja: Gå ut i landet ved alle vannkilder og bekker, så kanskje vi finner beite for å redde hestene og mulene, slik at vi ikke mister alle dyrene.
1 Som hjorten som tørster etter rennende bekker, slik tørster min sjel etter deg, o Gud.
6 Stemme ropte: «Rop!» Og han svarte: «Hva skal jeg rope? Alle mennesker er som gress, og deres prakt er som markens blomster.»
20 Sikkert forsyner fjellene ham med mat, der alle markens dyr leker.
17 Om fikentreet ikke blomstrer, og vinrankene ikke bærer frukt; om olivenarbeidet feiler, og jordene ikke gir føde; om flokken blir fjernet fra folden, og det ikke finnes noen hjord i stallen:
1 Åpne dine porter, o Libanon, så ilden kan fortære dine sedertrær.
12 Over ørkenens beitemarker strømmer denne overfloden, og de små åsene jubler fra alle kanter.
7 Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
21 De unge løvene brøler etter sitt bytte og henter sin mat fra Gud.
38 Da falt Herrens ild og forbrente brennofferet, veden, steinene, støvet og slikket opp vannet i grøften.