Josva 17:14
Josephs sønner sa til Josva: «Hvorfor har du gitt meg bare én del og én arv, når jeg er et tallrikt folk, ettersom Herren har velsignet meg så langt?»
Josephs sønner sa til Josva: «Hvorfor har du gitt meg bare én del og én arv, når jeg er et tallrikt folk, ettersom Herren har velsignet meg så langt?»
Da sa Josefs etterkommere til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og én del til arv, når jeg er et stort folk? Herren har jo velsignet meg til denne dag.
Josefs hus talte med Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én arvelodd og én del, når jeg er et tallrikt folk – helt til nå har Herren velsignet meg?
Josefs sønner sa til Josva: Hvorfor har du gitt meg bare ett lodd og ett område til arv, når jeg er et tallrikt folk – så langt har Herren velsignet meg?
Deretter talte Josefs etterkommere til Josva og sa: 'Hvorfor har du gitt oss bare ett lodd og én del som vår arv, når vi er et stort folk? For Herren har virkelig velsignet oss.'
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt oss bare en lodde og en del til arv, når vi er et stort folk, siden Herren har velsignet oss hittil?
Og barna av Joseph sa til Joshua: Hvorfor har du bare gitt oss ett lodd og én del til arv, siden vi er et stort folk, ettersom Herren har velsignet oss hittil?
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare én lodd og én del som arv? Jeg er jo et stort folk, siden Herren har velsignet meg så langt.
Josefs barn talte til Josva og sa: 'Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del til arv, når jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg så rikelig?'
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg en lodd og en del å arve, i betraktning av at jeg er et stort folk, siden Herren hittil har velsignet meg?
Josefs sønner snakket til Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss bare en del og én lodd som vår arv mens vi er mange mennesker, for Herren har velsignet oss til denne grad?"
The descendants of Joseph spoke to Joshua, saying, 'Why have you given us just one lot and one portion for an inheritance, when we are a numerous people, as the LORD has blessed us to this point?'
Josefs barn talte til Josva og sa: «Hvorfor har du gitt meg én lodd og én del som arv, ettersom jeg er et stort folk som Herren rikelig har velsignet til nå?»
Og Josephs Børn talede med Josva og sagde: Hvorfor gav du mig (ikkun) een Lod og een Part til Arv? jeg er dog et stort Folk, eftersom Herren haver velsignet mig hidindtil.
And the children of eph spake unto hua, saying, Why hast thou given me but one lot and one portion to inherit, seeing I am a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
Og Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare ett landområde og en del å arve, enda jeg er et stort folk, siden Herren har velsignet meg til nå?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, "Why have you given us only one lot and one portion to inherit, seeing we are a great people since the LORD has blessed us so far?"
Josefs barn talte til Josva og sa: Hvorfor har du bare gitt meg én lodd og én del til en arv, siden jeg er et stort folk? Herren har velsignet meg så langt?
Josefs sønner snakket med Josva og sa: "Hvorfor har du gitt oss en arv - bare én del og én lodd, når vi er et tallrikt folk? Herren har til nå velsignet oss."
Og Josefs barn snakket til Josva og sa: Hvorfor har du gitt meg bare en lott og en del til arv, siden jeg er et stort folk, ettersom Herren har velsignet meg hittil?
Da sa Josefs barn til Josva: Hvorfor har du bare gitt meg ett lodd og én del av landet som arv? For gjennom den velsignelsen Herren har gitt meg til nå, er jeg en stor folkestamme.
And the children{H1121} of Joseph{H3130} spake{H1696} unto Joshua,{H3091} saying,{H559} Why hast thou given{H5414} me but one{H259} lot{H1486} and one{H259} part{H2256} for an inheritance,{H5159} seeing I am a great{H7227} people,{H5971} forasmuch as{H5704} hitherto{H3541} Jehovah{H3068} hath blessed{H1288} me?
And the children{H1121} of Joseph{H3130} spake{H1696}{(H8762)} unto Joshua{H3091}, saying{H559}{(H8800)}, Why hast thou given{H5414}{(H8804)} me but one{H259} lot{H1486} and one{H259} portion{H2256} to inherit{H5159}, seeing I am a great{H7227} people{H5971}, forasmuch as{H5704} the LORD{H3068} hath blessed{H1288}{(H8765)} me hitherto{H3541}?
Then spake the children of Ioseph vnto Iosua, and sayde: Wherfore hast thou geue me but one porcion and one meetlyne of enheritaunce, and I am yet a greate people, as the LORDE hath blessed me so largely?
Then the children of Ioseph spake vnto Ioshua, saying, Why hast thou giuen me but one lot, and one portion to inherite, seeing I am a great people, for as much as the Lord hath blessed me hitherto?
And the children of Ioseph spake vnto Iosuah, saying: Why hast thou geue me but one lotte and one portion to inherite, seyng I am a great people, and forasmuche as the Lorde hath blessed me hytherto?
¶ And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me [but] one lot and one portion to inherit, seeing I [am] a great people, forasmuch as the LORD hath blessed me hitherto?
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, Why have you given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, because hitherto Yahweh has blessed me?
And the sons of Joseph speak with Joshua, saying, `Wherefore hast thou given to me an inheritance -- one lot and one portion, and I a numerous people? hitherto hath Jehovah blessed me.'
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, forasmuch as hitherto Jehovah hath blessed me?
And the children of Joseph spake unto Joshua, saying, Why hast thou given me but one lot and one part for an inheritance, seeing I am a great people, forasmuch as hitherto Jehovah hath blessed me?
Then the children of Joseph said to Joshua, Why have you given me only one part and one stretch of land for my heritage? For through the blessing given to me by the Lord up to now, I am a great people.
The children of Joseph spoke to Joshua, saying, "Why have you given me just one lot and one part for an inheritance, since I am a great people, because Yahweh has blessed me so far?"
The descendants of Joseph said to Joshua,“Why have you assigned us only one tribal allotment? After all, we have many people, for until now the LORD has enabled us to increase in number.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Josva svarte: «Om dere er et stort folk, gå da til skogområdene og hogg ned trær for dere i landet til perisittene og kjempene, dersom Efraim-fjellet skulle vise seg å være for trangt for dere.»
16 Men Josephs sønner svarte: «Fjellet er ikke nok for oss! Alle kanaanittene som bor i dalene, har jernvogner – både de fra Bethshean og byene dens og de fra Jezreels dal.»
17 Josva talte da til Josephs hus, både til Efraim og til Manasseh, og sa: «Dere er et stort folk med stor makt; dere skal ikke få bare én del.»
7 Moses hadde gitt den ene halvdelen av Manasses stamme sitt landområde i Basjan, mens Josva ga den andre halvdelen til deres brødre på denne siden Jordan, mot vest. Når Josva hadde sendt dem tilbake til deres telt, velsignet han dem også.
1 Og dette er landene som israelittene arvet i Kanaans land, som presten Eleazar, Josva, Noens sønn, og lederne for stammefedrene til israelittene delte ut som arv til dem.
2 Arven ble tildelt ved lodd, slik Herren befalte gjennom Moses, for de ni stammene og for den halve stamme.
3 For Moses hadde gitt arven til to stammer og en halv stamme på den andre siden av Jordanelven, men til levittene ga han ingen del blant dem.
4 For Josefs barn utgjorde to stammer, Manasse og Efraim; derfor ga de ikke levittene noen del av landet, annet enn byer å bo i med tilhørende forsteder for deres kveg og eiendeler.
5 Som Herren befalte Moses, gjorde israelittene slik og delte landet.
6 Så kom Judas stamme til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jephunneks sønn, kenezitten, sa til ham: 'Du kjenner det Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og deg i Kadeshbarnea.'
12 Og til Reubenittene, Gadittene og til halvparten av Manasses stamme talte Josva og sa:
13 Husker dere ordet som Moses, Herrens tjener, befalte dere, da han sa: 'Herren, deres Gud, har gitt dere hvile og dette landet'?
4 De nærmet seg presten Eleazar, Josva, Nuns sønn, og lederne og sa: «Herren befalte Moses å gi oss et arvested blant våre brødre.» Derfor, etter Herrens befaling, ga han dem et arvsted blant farens etterkommere.
5 Til Manasseh ble det i tillegg tildelt ti deler, utenom landområdet i Gilead og Basjan, som lå på den andre siden av Jordan.
6 Fordi Manassehs døtre hadde en arverett blant hans sønner, fikk de øvrige sønnene til Manasseh landet i Gilead.
4 Slik tok Josephs barn, Manasseh og Efraim, sin arv.
1 Og arveskiftet til Josephs barn strakte seg fra Jordan ved Jeriko, til vannkilden ved Jeriko på østsiden, til ørkenen som strekker seg opp fra Jeriko gjennom Bethel-fjellet,
13 Slik sier Herren Gud: »Dette skal være grensen for den landarv dere skal få, fordelt på Israels tolv stammer. Joseph skal få to deler.»
14 Dere skal arve den hver for seg, slik jeg løftet opp min hånd for å gi den til deres fedre, og dette landet skal bli deres arv.
1 Det ble også tildelt et landområde til Manassehs stamme, for han var Josephs førstefødte, nemlig for Machir, den førstefødte av Manasseh og far til Gilead. Fordi han var en krigsherre, fikk han Gilead og Basjan.
2 Det ble også tildelt land til de øvrige sønnene til Manasseh, etter deres familier, til Abiezers barn, til Heleks barn, til Asriels barn, til Shekems barn, til Hefers barn og til Shemidas barn. Dette var de mannlige etterkommerne av Manasseh, Josephs sønn, inndelt etter familiene.
2 Og blant Israels barn var det igjen syv stammer som ennå ikke hadde fått sin arv.
3 Og Josva sa til Israels barn: Hvor lenge skal dere nøle med å innta det landet som HERRENS Gud, deres fedres Gud, har gitt dere?
10 Og Josva kastet lodd for dem i Shiloh foran HERREN, og der delte han landet mellom Israels barn etter deres inndelinger.
11 Loddet for Benjamin-stammen kom opp i henhold til deres slekter, og deres område lå mellom Juda og Josefslægten.
15 Inntil Herren har gitt deres brødre den samme hvile som han har gitt dere, og de også har ervervet landet som Herren, deres Gud, gir dem, da skal dere vende tilbake til deres eie og nyte det, det landet som Moses, Herrens tjener, ga dere på denne siden av Jordan, mot soloppgangen.
51 Dette er de arvene som Eleazar presten, Jeshua, Nuns sønn, og patriarkene fra Israels stammer delte ved loddtrekning i Silo for Herren, ved inngangen til forsamlingsteltet. Slik ble landdelingen fullført.
7 Derfor skal du dele dette landet som arv til de ni stammene og den halve stammen til Manasse.
49 Da de var ferdige med å dele landet etter grensene for deres arv, ga Israels barn et arv til Jeshua, Nuns sønn, blant dem.
5 De skal dele landet i syv deler: Juda skal få sitt område i sør, og Josefslægten sitt område i nord.
13 Moses befalte Israels barn og sa: Dette er landet som skal tilfalle dere ved loddtrekning, det Herren har befalt å gi til de ni stammene og til en halv stamme:
14 For stammen Reubens barn, etter fedrenes hus, og stammen Gad, etter fedrenes hus, har mottatt sin arv; og halve stammen Manasses har også fått sin arv:
1 Da kalte Josva opp Rubenittene, Gadittene og den halve Manasses stamme.
13 Josva velsignet ham og ga Kaleb, Jephunneks sønn, Hebron som arv.
1 Nå var Josva gammel og skrøpelig i årene, og Herren sa til ham: Du er gammel og skrøpelig, men det er fortsatt et stort landområde som skal erves.
7 Men levittene har ingen andel blant dere, for HERRENS prestetjeneste er deres arv. Gad, Ruben og halve Manasses stamme har fått sin arv øst for Jordan, slik Moses, HERRENS tjener, ga dem.
4 «Hvorfor skal farens navn bli fjernet fra hans slekt fordi han ikke har en sønn? Gi oss derfor en del blant farens brødre.»
29 Moses ga den halve stammen til Manasse, og dette var den halve besittelsen til Manasses barn etter deres familier.
38 Men Josva, Nuns sønn, som står foran deg, skal gå inn der; oppmuntre ham, for han skal lede Israel til å arve det.
7 Og Josva sa: «Ack, Herre Gud, hvorfor har du overhodet ført dette folket over Jordan for å gi oss i Amorittenes hender, slik at de skal ødelegge oss? Ville det bare Gud, at vi hadde vært tilfredse og blitt værende på den andre siden av Jordan!»
22 Videre har jeg gitt deg en særskilt andel foran dine brødre, den andel jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.
5 Og Moses befalte Israels barn etter Herrens ord og sa: 'Josefs stamme har talt rett.'
54 Dere skal fordele landet ved lodd som en arv til deres familier; de som er flere, skal få en større del, og de som er færre, en mindre del. Hver arv skal ligge der loddet faller, i henhold til deres fedres stammer.
29 Og langs grensen til Manasses etterkommere lå Bethshean med tilhørende byer, Taanach med sine byer, Megiddo med sine byer, og Dor med sine byer. I disse bodde Josefs barn, Israels sønn.
13 Da Israels barn ble sterke, påla de kanaanittene en tribut, men de drev dem likevel ikke helt ut.