Men Gud gjorde et hulrom i kjevbenet, og der strømmet det ut vann. Da Samson hadde drukket, vendte livskraften tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ga han stedet navnet Enhakkore, et navn som fremdeles brukes i Lehi til denne dag.
Da kløv Gud en hulning som er i Lehi, og det kom vann ut av den. Da han hadde drukket, kom hans livskraft tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er i Lehi den dag i dag.
Da kløv Gud hulningen som er ved Lehi, og vann strømmet ut av den. Han drakk, og ånden hans kom tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som er ved Lehi, den dag i dag.
Da kløv Gud hulningen ved Lehi, og vann strømmet ut derfra. Han drakk, og livet vendte tilbake i ham, og han kom til liv igjen. Derfor kalte han den En-Hakkore; den er ved Lehi den dag i dag.
Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet frem vann fra kilden. Da han drakk, kom sjelen hans tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore. Den ligger i Lehi til denne dag.
Men Gud kløvde et hult sted i kjeven, og vann kom ut derfra; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han livnet til. Derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjeven, og der kom det vann ut; og da han hadde drukket, kom ånden hans tilbake, og han ble frisk: derfor kalte han navnet derav Enhakkore, som er i Lehi inntil denne dag.
Da åpnet Gud en hul tann i kjeven, og det sprang vann ut av den. Han drakk, ble styrket og fikk livskraft igjen. Derfor kalte han stedet En-Hakore, som det heter til denne dag.
Gud åpnet hulen i Lehi og vann strømmet ut. Han drakk, og hans krefter vendte tilbake, og han ble levende igjen. Derfor kalte han det stedet En-Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Men Gud åpnet et hulrom i kjevebeinet, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble livskraftig: derfor kalte han det stedet Enhakkore, som er i Lehi til denne dag.
Da åpnet Gud hulen i Lehi, og det strømmet vann ut. Samson drakk, fikk ånden igjen og ble styrket. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, og den er i Lehi til denne dag.
Then God opened up a hollow place in Lehi, and water came out of it. When Samson drank, his strength returned, and he revived. So the spring was called En Hakkore, and it is still there in Lehi.
Da åpnet Gud krateret i Lehi, og vann kom ut av det. Da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han kviknet til. Derfor kalte han kilden En-Hakkore, som fortsatt er i Lehi den dag i dag.
Da flakte Gud Kindtanden, som var i Kjæften, og der udgik Vand af den, og han drak, og hans Aand kom igjen, og han blev ved Live; derfor kaldte han dens Navn En-Hakore Ascher-Balechi indtil denne Dag.
But God clave an hollow place that was in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof En-hakkore, which is in Lehi unto this day.
Gud åpnet en hulning i kjeven, og der kom det vann ut; da han drakk, kom hans livskraft tilbake, og han fikk fornyet styrke. Derfor kalte han stedet En-Hakkore, som er i Lehi den dag i dag.
But God split a hollow place in the jaw, and water came out; and when he drank, his spirit revived: therefore he called it Enhakkore, which is in Lehi to this day.
Men Gud delte den hule plassen i Lehi, og vann kom ut av den. Da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han kom seg: derfor ble stedet kalt En Hakkore, som er i Lehi til denne dag.
Gud åpnet hulen i Lehi, og det kom vann ut av den. Han drakk, og hans ånd kom tilbake og han gjenopplivet; derfor kalles stedet 'Den som ropte' til denne dag.
Men Gud kløv åpningen som er i Lehi, og det kom vann ut derfra; og da han hadde drukket, kom hans ånd tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ble navnet kalt En-Hakkore, som er i Lehi, til denne dag.
Da åpnet Gud en sprekk i den hule klippen i Lehi og vann rant ut av den; da han drakk, kom hans ånd tilbake, og han ble sterk igjen. Derfor ble stedet kalt En-Hakkore, og det er der i Lehi til denne dag.
The God opened a gometothe in ye chekebone, so yt water wete out: & whan he dranke, his sprete came agayne, & he was refresshed. Therfore vnto this daye it is yet called ye well of ye cheke bone of him yt made intercession.
Then God brake the cheeke tooth, that was in the iawe, and water came thereout: and when he had drunke, his Spirit came againe, and he was reuiued: wherefore the name therof is called, Enhakkore, which is in Lehi vnto this day.
But God brake a great tooth that was in the iawe, & there came water therout, and when he had drunke, his spirite came agayne, & he was refreshed: wherfore the name thereof was called vnto this day, The well of the caller on: which came of the iawe.
But God clave an hollow place that [was] in the jaw, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore he called the name thereof Enhakkore, which [is] in Lehi unto this day.
But God split the hollow place that is in Lehi, and water came out of it. When he had drunk, his spirit came again, and he revived: therefore the name of it was called En Hakkore, which is in Lehi, to this day.
And God cleaveth the hollow place which `is' in Lehi, and waters come out of it, and he drinketh, and his spirit cometh back, and he reviveth; therefore hath `one' called its name `The fountain of him who is calling,' which `is' in Lehi unto this day.
But God clave the hollow place that is in Lehi, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore the name thereof was called En-hakkore, which is in Lehi, unto this day.
But God clave the hollow place that is in Lehi, and there came water thereout; and when he had drunk, his spirit came again, and he revived: wherefore the name thereof was called En-hakkore, which is in Lehi, unto this day.
Then God made a crack in the hollow rock in Lehi and water came out of it; and after drinking, his spirit came back to him and he was strong again; so that place was named En-hakkore; it is in Lehi to this day.
But God split the hollow place that is in Lehi, and water came out of it. When he had drunk, his spirit came again, and he revived: therefore its name was called En Hakkore, which is in Lehi, to this day.
So God split open the basin at Lehi and water flowed out from it. When he took a drink, his strength was restored and he revived. For this reason he named the spring En Hakkore. It remains in Lehi to this very day.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevbenet bort, og ga stedet navnet Ramathlehi.
18Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
20Og han dømte Israel i filisternes tid i tjue år.
19Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.
15Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet.
16Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
19Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannkilde; da gikk hun og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.
21De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
17David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
18De tre trengte seg gjennom filisternes hær og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten; de tok det med seg og førte det til David. Men David ville ikke drikke det, han helte det heller ut til Herren.
19Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
5Mens han lå og sov under enbusktreet, se, da rørte en engel ved ham og sa: «Stå opp og spis.»
6Han så seg omkring, og se, det lå en kake stekt på kullene, og en krukke med vann var plassert ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
7Da kom Herrens engel tilbake for andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for veien er altfor lang for deg.»
8Han reiste seg, spiste og drakk, og med den styrken fra maten dro han i førtito dager og førtito netter frem til Horeb, Guds fjell.
41Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv.
15David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
16De tre mektige mennene brøt gjennom filisternes styrker og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, førte det til David; likevel ville han ikke drikke, men helte det ut for HERREN.
6Se, jeg vil møte deg der oppe på fjellet i Horeb; du skal slå hardt på fjellet, og vann skal strømme ut, så folket kan drikke. Og Moses gjorde slik foran Israels eldste.
11De fant en egypter ute på marken, førte ham til David, ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12De ga ham også et stykke fikenkake og to klase druer, og da han hadde spist, vendte livskraften tilbake til ham, for han hadde verken spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.
13Og hun kalte Herren, som talte til henne, for 'Du Gud som ser meg', fordi hun sa: 'Har jeg virkelig sett den som ser meg?'
14Derfor ble kilden kalt Beerlahairoi; se, den ligger mellom Kadesh og Bered.
16Derfra dro de til Beer, den brønnen HERREN hadde omtalt for Moses: «Samle folket, så skal jeg gi dere vann.»
17Da sang Israel denne lovsangen: «Oppstå, brønn, og la din sang høres!»
14Da han kom til Lehi, ropte filisterne etter ham, og Herrens ånd kom mektig over ham. De tauene som var rundt armene hans, ble som brent lin, og lenkene gled av hendene hans.
15Han fant et kjevben fra et esel, strakte ut hånden, tok det, og drepte med det tusen menn.
7Han skal drikke av bekken på veien; derfor skal han løfte sitt hode.
7Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
8Han forvandlet steinen til en rennende kilde, og flintsteinen til en vannfontene.
19Isaks tjenere gravde i dalen og fant en kilde med rennende vann.
19Hun svarte: «Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sørlig land; gi meg også kilene med vann.» Og han ga henne både de øvre og de nedre kilene.
25«Jeg har gravd, og jeg har drukket vann; med fotsål har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede områdene.»
9Så dro filisterne opp og telte leir i Juda, og de bosatte seg i Lehi.
3Alle flokkene var samlet der; de rullet steinen bort fra brønnens munning, vannet sauene og satte steinen tilbake på sin plass.
25Han ba om vann, og hun gav ham melk; hun frembrakte smør i et herregladt fat.
25Da ropte han til Herren, og Herren viste ham et tre, som han kastet i vannet, og vannet ble søtt. Derpå fastsatte Han en lov og et påbud for dem, og satte dem på prøve.
15Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
20Se, han slo på klippen, og vannet sprutet ut, og strømmene flommet; men kan han gi brød også? Kan han forsyne sitt folk med kjøtt?
15Hun svarte: «Gi meg en velsignelse, for du har gitt meg et sørlig land; gi meg også vannkilder.» Caleb ga henne både de øvre og de nedre kildene.
6Antallet som slurpet ved å føre hånden til munnen, var 300 menn, mens alle de andre bøyde seg ned på kne for å drikke vann.
22Deretter flyttet han og gravde en ny brønn; denne ble ikke omstridt, og han kalte den Rehoboth, og sa: «Nå har Herren gjort plass til oss, og vi skal bli fruktbare i landet.»
22men likevel vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på det stedet hvor Herren hadde befalt deg: 'Spis verken brød eller drikk vann'; din levning skal ikke komme til dine fedres grav.
18Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
19De svarte: «En egypter reddet oss fra gjeternes hender, og han hentet nok vann til oss og vannet flokken.»
7Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden langs veien til Shur.