1 Krønikebok 11:17
David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den ved porten!
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, den som er ved porten?»
David lengtet og sa: Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?
David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen ved Betlehems port?»
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av vannet fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David fikk lyst og sa: Hvem kan gi meg litt vann fra brønnen i Betlehem ved byporten?
David ble tørst og sa: «Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen ved porten i Betlehem!»
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David uttrykte et ønske og sa: Om bare noen ville gi meg vann å drikke fra Betlehems brønn som er ved porten!
David fikk et sterkt ønske og sa: "Hvem vil hente vann for meg fra brønnen ved porten i Betlehem?"
David longed for water and said, "If only someone would get me water from the well near the gate of Bethlehem!"
David fikk da lyst på å drikke vann og sa: «Hvem vil gi meg vann fra brønnen ved Betlehems port?»
Og David fik Lyst og sagde: Hvo vil give mig Vand at drikke af den Brønd i Bethlehem, som er i Porten?
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Beth-lehem, that is at the gate!
David lengtet og sa: Å, om noen ville gi meg å drikke av brønnen i Betlehem, som er ved porten!
And David longed and said, Oh that someone would give me a drink of the water of the well of Bethlehem, which is by the gate!
David ønsket seg og sa: Å, at noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
Og David lengtet og sa: «Hvem vil gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!»
David lengtet og sa: Hvis noen kunne gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, som er ved porten!
David kjente en sterk lengsel og sa: Å, om noen ville gi meg vann å drikke fra brønnen i Betlehem, ved byporten!
And David{H1732} longed,{H183} and said,{H559} Oh that one would give me water{H4325} to drink{H8248} of the well{H953} of Beth-lehem,{H1035} which is by the gate!{H8179}
And David{H1732} longed{H183}{(H8691)}, and said{H559}{(H8799)}, Oh that one would give me drink{H8248}{(H8686)} of the water{H4325} of the well{H953} of Bethlehem{H1035}, that is at the gate{H8179}!
And Dauid was desyrous, and sayde: O that some wolde geue me to drynke of the water out of the well at Bethleem vnder the gate.
And Dauid longed, and said, Oh, that one would giue me to drinke of the water of the well of Beth-lehem that is at the gate.
And Dauid longed, and sayde: Oh that one woulde geue me drinke of the water of the well that is at the gate at Bethlehem.
And David longed, and said, Oh that one would give me drink of the water of the well of Bethlehem, that [is] at the gate!
David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!
and David longeth, and saith, `Who doth give me to drink water from the well of Beth-Lehem, that `is' at the gate!'
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David longed, and said, Oh that one would give me water to drink of the well of Beth-lehem, which is by the gate!
And David, moved by a strong desire, said, If only someone would give me a drink of the water from the water-hole of Beth-lehem by the doorway into the town!
David longed, and said, "Oh that one would give me water to drink of the well of Bethlehem, which is by the gate!"
David was thirsty and said,“How I wish someone would give me some water to drink from the cistern in Bethlehem near the city gate!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Da var David i tilflukten, og filisternes garnison var i Betlehem.
15 David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
16 De tre mektige mennene brøt gjennom filisternes styrker og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, førte det til David; likevel ville han ikke drikke, men helte det ut for HERREN.
17 Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
18 De tre trengte seg gjennom filisternes hær og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten; de tok det med seg og førte det til David. Men David ville ikke drikke det, han helte det heller ut til Herren.
19 Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
16 Da var David i tilfluktsstedet, og filisternes garnison var stasjonert i Betlehem.
11 De fant en egypter ute på marken, førte ham til David, ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
17 Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»
18 Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
18 Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
19 Men Gud gjorde et hulrom i kjevbenet, og der strømmet det ut vann. Da Samson hadde drukket, vendte livskraften tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ga han stedet navnet Enhakkore, et navn som fremdeles brukes i Lehi til denne dag.
25 «Jeg har gravd, og jeg har drukket vann; med fotsål har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede områdene.»
16 Derfra dro de til Beer, den brønnen HERREN hadde omtalt for Moses: «Samle folket, så skal jeg gi dere vann.»
17 Da sang Israel denne lovsangen: «Oppstå, brønn, og la din sang høres!»
11 «Måtte Herren forhindre at jeg strekker ut min hånd mot den salvede», sa David, «men jeg ber deg: ta nå spydet som ligger ved hans pute og vannkrukken, så går vi.»
12 Så tok David spydet og vannkrukken fra Sauls pute, og de snek seg bort uten at noen så eller anede noe, for alle sov tungt, da en dyp søvn fra Herren hadde lagt seg over dem.
19 Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.
21 De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
7 David bosatte seg i borgen, og derfor ble den kalt Davids by.
43 Se, jeg står ved vannkilden; og det skal skje at når jomfruen kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: ‘Gi meg, jeg ber deg, litt vann fra din krukke å drikke,’
10 Jesus svarte: 'Hadde du kjent til Guds gave og visst hvem som sier til deg: «Gi meg noe å drikke», da ville du bedt ham, og han ville gitt deg levende vann.'
11 Kvinnen spurte: 'Herre, du har ingenting å hente vann med, og brønnen er dyp – hvorfra skal du da få det levende vannet?'
15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet.
16 Han fikk bekker til å flyte ut av klippen og lot vann renne ned som elver.
13 Jesus svarte: 'Den som drikker av dette vannet, skal snart tørste igjen.'
14 Men den som drikker av vannet jeg gir, skal aldri tørste. Vannet jeg gir, skal bli en kilde som renner ut til evig liv i ham.
15 Kvinnen sa: 'Herre, gi meg dette vannet, så jeg ikke trenger å hente det lenger.'
24 Jeg har gravd og drukket frem fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
7 En samaritansk kvinne kom for å hente vann, og Jesus sa til henne: 'Gi meg noe å drikke.'
17 Da filisterne hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, kom alle filisterne for å lete etter ham. David fikk høre om det og dro ned til sin festning.
2 David spurte derfor Herren: 'Skal jeg gå og slå disse filisterne?' Og Herren svarte: 'Gå, slå filisterne, og frels Keilah.'
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
15 Drikk vann fra din egen brønn, og friskt, rennende vann fra din egen kilde.
21 Etter at de hadde dratt, steg de opp fra brønnen, gikk og meldte det til kong David, og sa: «Stå opp og kryss fort over vannet, for slik har Ahitofel rådet mot deg.»
1 Som hjorten som tørster etter rennende bekker, slik tørster min sjel etter deg, o Gud.
2 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud. Når skal jeg komme og møte Gud?
21 David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.
45 Før jeg hadde fått sagt dette i mitt hjerte, så jeg at Rebekka kom ut med sin krukke over skulderen; hun gikk ned til kilden og hentet vann, og jeg sa til henne: «La meg få drikke, jeg ber deg.»
29 De brakte også honning, smør, sauer og ost fra kyr, til David og hans menn, for å mette dem, for de sa: «Folket er sultent, slitent og tørst i ørkenen.»
8 Han forvandlet steinen til en rennende kilde, og flintsteinen til en vannfontene.
9 Presten svarte: «Se, sverdet til Goliat, den filisteiske, som du slo i dalen Elah, er her, pakket inn i et klut bak ephodet. Ta det hvis du vil, for annet finnes det ikke.» David sa: «Ingenting er likt det; gi det meg.»
35 Da alt folket kom for å få kongen til å spise kjøtt før dagen var omme, sverget David og sa: «Så skal Gud gjøre mot meg, og enda mer, om jeg smaker brød eller annet før solen har gått ned.»
4 «La meg få hente litt vann, jeg ber Dem, slik at De kan vaske føttene Deres og hvile under treet.»
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv.
6 Jeg strekker ut mine hender mot deg; min sjel tørster etter deg, som en uttørket mark. Selah.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
4 Da samlet mange seg og stengte alle kildene og bekkenet som rann midt gjennom landet, med ordene: Hvorfor skal ikke Assyriens konger komme og finne rikelig med vann?
1 David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
3 Derfor skal dere med glede hente vann fra frelsens kilder.