Dommerne 15:18
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Han var nå svært tørst og ropte til Herren: «Du har gitt denne store frelsen til din tjener, og nå vil jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne!»
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store utfrielsen. Og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hånd?
Han ble svært tørst og ropte til Herren: Du har gitt din tjener denne store frelse. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble svært tørst, og han ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store seier. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
Da ble han veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt meg denne store frelsen, og nå vil jeg dø av tørst og falle i fiendenes hender?'
Han var svært tørst og ropte til Herren og sa: Du har gitt din tjener denne store frelse, og nå skal jeg dø av tørst og falle i hånden på de uomskårne?
Og han var veldig tørst, og kalte på Herren og sa: Du har gitt denne store frelsen i din tjeneres hånd; og nå skal jeg dø av tørste og falle i hendene på de uomskårne?
Men han ble veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, men nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han ble svært tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelsen gjennom din tjener, men skal jeg nå dø av tørst og falle i de uomskårnes hender?"
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Og han var svært tørst, og ropte til Herren og sa, Du har gitt denne store frelsen i din tjeners hånd: og nå skal jeg dø av tørst, og falle i hendene på de uomskårne?
Han ble veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelse, men nå må jeg dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne.'
Because he was very thirsty, he cried out to the LORD, "You have given your servant this great deliverance. Must I now die of thirst and fall into the hands of the uncircumcised?"
Så ble han veldig tørst og ropte til Herren: "Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?"
Men han tørstede saare, og han kaldte paa Herren og sagde: Du, du har givet denne store Frelsning ved din Tjeners Haand; men nu maa jeg døe af Tørst og falde i de Uomskaarnes Haand.
And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst og ropte til Herren: Du har gitt denne store forløsningen til din tjener. Skal jeg nå dø av tørst og falle i hendene på de uomskårne?
He was very thirsty and called on the LORD, and said, You have given this great deliverance into the hand of your servant: and now shall I die of thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
Han var veldig tørst, og ropte til Herren og sa: Du har gitt denne store seier ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Han var veldig tørst og ropte til Herren: 'Du har gitt din tjener denne store frelsen, men nå dør jeg av tørst og faller i hendene på de uomskårne.'
Og han var veldig tørst, og ropte til Herren, og sa: Du har gitt denne store befrielsen ved din tjeners hånd; og nå skal jeg dø av tørst og falle i de uomskårnes hender.
Etter dette var han svært tørst, og han ropte til Herren: Du har gitt denne store frelse ved din tjeners hånd, og nå vil tørsten ta livet av meg, og jeg vil bli overgitt til hedningene.
And he was sore{H3966} athirst,{H6770} and called{H7121} on Jehovah,{H3068} and said,{H559} Thou hast given{H5414} this great{H1419} deliverance{H8668} by the hand{H3027} of thy servant;{H5650} and now shall I die{H4191} for thirst,{H6772} and fall{H5307} into the hand{H3027} of the uncircumcised.{H6189}
And he was sore{H3966} athirst{H6770}{(H8799)}, and called{H7121}{(H8799)} on the LORD{H3068}, and said{H559}{(H8799)}, Thou hast given{H5414}{(H8804)} this great{H1419} deliverance{H8668} into the hand{H3027} of thy servant{H5650}: and now shall I die{H4191}{(H8799)} for thirst{H6772}, and fall{H5307}{(H8804)} into the hand{H3027} of the uncircumcised{H6189}?
But wha he was sore a thyrst, he called vpo the LORDE, & saide: Soch greate health hast thou geue by the hade of thy seruaunt, but now must I dye a thyrst, & fall in to ye hande of ye vncircucised.
And he was sore a thirst, and called on the Lorde, and sayde, Thou hast giuen this great deliuerance into the hand of thy seruaunt: and nowe shall I dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised?
And he was sore a thyrst, and called on the Lord, and sayde: Thou hast geuen this great victory in the hande of thy seruaunt: and nowe I must dye for thirst, and fall into the handes of the vncircumcised.
¶ And he was sore athirst, and called on the LORD, and said, Thou hast given this great deliverance into the hand of thy servant: and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
and he thirsteth exceedingly, and calleth unto Jehovah, and saith, `Thou -- Thou hast given by the hand of Thy servant this great salvation; and now, I die with thirst, and have fallen into the hand of the uncircumcised.'
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
And he was sore athirst, and called on Jehovah, and said, Thou hast given this great deliverance by the hand of thy servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised.
After this, he was in great need of water, and crying out to the Lord, he said, You have given this great salvation by the hand of your servant, and now need of water will be my death; and I will be given into the hands of this people who are without circumcision.
He was very thirsty, and called on Yahweh, and said, "You have given this great deliverance by the hand of your servant; and now shall I die for thirst, and fall into the hand of the uncircumcised?"
He was very thirsty, so he cried out to the LORD and said,“You have given your servant this great victory. But now must I die of thirst and fall into hands of these uncircumcised Philistines?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19 Men Gud gjorde et hulrom i kjevbenet, og der strømmet det ut vann. Da Samson hadde drukket, vendte livskraften tilbake, og han ble frisk igjen. Derfor ga han stedet navnet Enhakkore, et navn som fremdeles brukes i Lehi til denne dag.
20 Og han dømte Israel i filisternes tid i tjue år.
14 Da han kom til Lehi, ropte filisterne etter ham, og Herrens ånd kom mektig over ham. De tauene som var rundt armene hans, ble som brent lin, og lenkene gled av hendene hans.
15 Han fant et kjevben fra et esel, strakte ut hånden, tok det, og drepte med det tusen menn.
16 Og Samson sa: «Med kjevbenet fra et esel, stabler over stabler, har jeg drept tusen menn.»
17 Da han var ferdig med å tale, kastet han kjevbenet bort, og ga stedet navnet Ramathlehi.
19 Han sa til henne: 'Gi meg, jeg ber deg, et glass vann, for jeg er tørst.' Hun åpnet en flaske med melk, lot ham drikke og dekket ham igjen.
20 Han sa videre: 'Stå ved teltdøren, og skulle noen komme og spørre: «Er det noen her?» da skal du svare: «Nei.»'
17 David lengtet og sa: «Å, om noen kunne gi meg en slurk av vannet fra Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
18 De tre trengte seg gjennom filisternes hær og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten; de tok det med seg og førte det til David. Men David ville ikke drikke det, han helte det heller ut til Herren.
19 Han sa: «Min Gud, la det ikke være for meg å gjøre dette: Skal jeg drikke blodet til disse mennene, som har satt sine liv på spill for å hente det?» Derfor drakk han det ikke. Dette var de tre mektigstes gjerning.
15 David bar et sterkt ønske i sitt hjerte og sa: «Å, om jeg bare kunne få drikke av vannet i Betlehems brønn, som ligger ved porten!»
16 De tre mektige mennene brøt gjennom filisternes styrker og hentet vann fra Betlehems brønn ved porten, førte det til David; likevel ville han ikke drikke, men helte det ut for HERREN.
17 Han sa: «Måtte det være fjernt fra meg, HERRE, at jeg skal gjøre dette! Er ikke dette blodet fra menn som satte sine liv på spill? Derfor ville jeg ikke drikke det.» Slik gjorde de tre mektige mennene.
21 De led ikke tørst da han førte dem gjennom øknene; han fikk vann til å flyte fra klippen for dem, han delte klippen, og vannet strømmet ut.
9 Så sa han til meg igjen: 'Vennligst, legg deg over meg og drep meg, for nå har en overveldende smerte rammet meg, siden livet mitt fortsatt er i meg.'
25 «Jeg har gravd, og jeg har drukket vann; med fotsål har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede områdene.»
15 Deretter gikk han til Succot-mennene og sa: «Se, her er Zebah og Zalmunna, de samme som dere irettesatte meg med, da dere spurte: ‘Er nå Zebah og Zalmunna i din makt, slik at vi skal gi brød til dine utmattede menn?’»
4 Han vandret imidlertid en dagsreise inn i ørkenen, og kom til et sted hvor han satte seg under et enbusktre. Der ba han om å få dø og sa: «Nok er nok; nå, Herre, ta mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»
6 Antallet som slurpet ved å føre hånden til munnen, var 300 menn, mens alle de andre bøyde seg ned på kne for å drikke vann.
11 De fant en egypter ute på marken, førte ham til David, ga ham brød, og han spiste, og de lot ham drikke vann.
12 De ga ham også et stykke fikenkake og to klase druer, og da han hadde spist, vendte livskraften tilbake til ham, for han hadde verken spist brød eller drukket vann i tre dager og tre netter.
17 Tjeneren løp for å møte henne og sa: «La meg, jeg ber deg, få drikke litt vann fra din krukke.»
18 Og hun svarte: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken fra skulderen og ga ham å drikke.
19 Og Gud åpnet øynene hennes, og hun så en vannkilde; da gikk hun og fylte flasken med vann, og ga gutten å drikke.
15 Min styrke er uttørket som en ødelagt krukkeskår, og tungen min sitter fast ved kjeven; du har ført meg inn i dødens støv.
15 Han splittet klippene i ødemarken og lot dem drikke som om vannet rant fra dypet.
6 Se, jeg vil møte deg der oppe på fjellet i Horeb; du skal slå hardt på fjellet, og vann skal strømme ut, så folket kan drikke. Og Moses gjorde slik foran Israels eldste.
3 Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
17 Når de fattige og trengende søker etter vann, men det ikke finnes, og de tørster så ille at tungen svikter, da vil jeg, Herren, høre dem; jeg, Israels Gud, vil ikke forlate dem.
5 De var sultne og tørste, og deres sjel sviktet.
25 Han ba om vann, og hun gav ham melk; hun frembrakte smør i et herregladt fat.
7 Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
41 Han åpnet klippen, og vannet strømmet ut og rant i det tørre som en elv.
3 Folket tørstet der etter vann, og de klagde mot Moses: 'Hvorfor førte du oss opp ut av Egypt for å la oss, våre barn og vårt husdyr sulte i tørke?'
7 Han skal drikke av bekken på veien; derfor skal han løfte sitt hode.
26 David snudde seg til mennene ved sin side og sa: «Hva skal vi gjøre med den som dreper denne filisteren og fjerner vanæret fra Israel? Hvem er denne usirkleste filisteren til at han tør å utfordre den levende Guds hær?»
6 Han så seg omkring, og se, det lå en kake stekt på kullene, og en krukke med vann var plassert ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg ned igjen.
15 Men da israelittene ropte til HERREN, reiste han opp en frelser for dem, Ehud, Gera-sønn, en benjamitt og en venstrehendt mann. Ved ham ga israelittene en gave til Eglon, Moabs konge.
6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
36 Da sa Gideon til Gud: ‘Om du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har lovet…’
28 Da ropte Samson til Herren og sa: ‘Herre Gud, husk meg og styrk meg – bare denne ene gangen, Gud – slik at jeg straks kan ta hevn over filisterne for de øyne de tok fra meg.’
24 Jeg har gravd og drukket frem fremmede vann, og med føttene mine har jeg tørket opp alle elvene i de beleirede stedene.
15 Han som ledet deg gjennom den store og gruoppvekkende ørkenen, der du møtte brennende slanger, skorpioner og tørke, der det ikke fantes vann; han som frembrakte vann fra flintsteinen.
8 Han stilte seg frem og ropte til Israels hær: «Hvorfor har dere kommet ut for å stille dere i kamp? Er jeg ikke en filister, mens dere er tjenere under Saul? Velg en mann blant dere, og la ham komme ned til meg!»
28 «Du skal selge meg mat for penger, så jeg kan spise, og gi meg vann for penger, så jeg kan drikke; jeg skal bare passere til fots.»
11 Da gikk tre tusen menn fra Juda opp til fjellet Etam, og de sa til Samson: «Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?» Og han svarte dem: «Som de gjorde mot meg, slik har jeg gjort mot dem.»
4 Da sa Saul til sin rustningsbærer: 'Ta frem sverdet ditt og stikk meg med det, så disse omskårne ikke kommer og stikker meg til døde og mishandler meg.' Men rustningsbæreren ville ikke, for han var svært redd. Derfor tok Saul et sverd og kastet seg over det.